Forskere får uttelling for å reise på konferanser, men ikke for å skrive lærebøker. Det er et paradoks.

Formidling uten prestisje

KronikkBerit Støre Brinchmann22. september 2016

KUNNSKAPENS KILDE: Vi kan ikke utdanne fagfolk uten gode lærebøker, skriver kronikkforfatterne. Her fra en forelesning i sosiologi ved NTNU. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU/Flickr

Vi har nettopp jobbet med revisjon av en lærebok for bachelorstudenter. Boken er utgitt på et anerkjent norsk forlag, og har nettopp kommet i 4. utgave. Den har vært bestselger i ti år, brukes over hele landet, og de fleste bidragsyterne er førsteamanuenser eller professorer. Bidragsyterne i læreboken er med andre ord anerkjente fagpersoner innen eget fagfelt og de har forskningskompetanse.

Helt ordinære eliter

DebattEliterMagne Flemmen, Vegard Jarness og Olav Korsnes22. september 2016

MANN AV FOLKET: Selv i Storbritannia ønsker elitene å framstå som «ordinary», skriver forfatterne. Her nedlater britenes utenriksminister Boris Johnson seg til å ta T-banen. Foto: LEON NEAL, AFP/NTB scanpix

Det bærer galt av sted når sosialantropolog Runar Døving skriver om likhet og eliter i Klassekampen 20. september. Han tar opp at Norge ofte forstås som preget av likhet, mens det jo er et klassesamfunn. I den forbindelse hevder Døving at vi, som forfattere av «Elite og klasse i et egalitært samfunn», er så forblindet av likhetsideologi at vi tror likheten er reell. Men Døving kan umulig ha lest boka han omtaler.

Skogen må brukes

DebattSkogbrukGunnhild Søgaard22. september 2016

Anna Blix kommer i Klassekampen 12. september med en rekke feilaktige påstander om vår rapport «Vern eller bruk av skog som klimatiltak», som konkluderer med at vi ikke finner grunnlag for å si at vern av skog i Norge er bedre enn bærekraftig skogbruk som et tiltak for å motvirke klimaendringer.