Sommer. Stille kveld. En bris som pensler i kløverenga med små, raske sveip. Men fra skogholtet bakenfor – en foruroligende lyd. Først lavt, så høyere. Tydeligere. Hva er det? Summende bier? Sag i en bjørkelegg? Nei, en slipestein – som kvesser en ljå, en ljå som snart skal meie ned hver og én av de intetanende blomstene på enga.
Må vi herde våre hjerter for å være gode feminister?