Klassekampen.no
Onsdag 21. september 2016
8illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Mindre global ulikhet er en fattig trøst for globaliseringens tapere.
På elefantens rygg

Handel er bra. Den gir tilgang på varer og tjenester, bidrar til å spre kunnskap og teknologi, og styrker samarbeid på tvers av landegrensene. Samtidig er handel makt, penger og storpolitikk, og potensielt ødeleggende for økonomisk utvikling. Problemet er at frihandelens forkjempere har stirret seg blind på første delen av resonnementet. Resultatet er at globalisering har gjort mange av oss rikere, mens millioner av mennesker har fått det verre.

Eller har de det? Globaliseringens forsvarere argumenterer med at det har vært en formidabel positiv vekst og utvikling globalt. Følelsen av at alt var bedre før er relativ. Den skyldes ikke forverring, men at mange flere har fått det bedre, mener de.

I boka «Global Inequality: A New Approach for the Age of Globalization» (2016) viser Branko Milanovic at denne antakelsen er feil. Den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken har samlet data for den globale fordelingen av inntektsøkning i årene 1988 til 2008. Tallene avslører en økonomisk virkelighet som mange amerikanere har kjent på kroppen lenge. Hvit, vestlig middelklasse har hatt svært lav eller negativ vekst i inntekt de siste tiårene.

Grafen som illustrerer den globale inntektsutviklingen kalles elefantkurven (se illustrasjon). De aller fattigste har hatt svak inntektsøkning. Elefantens mage, personer som har ligget mellom 40 og 60 prosent på den globale inntektsfordelingen, har vokst voldsomt. De fleste av dem er asiatisk middelklasse. Deretter stuper grafen, og illustrerer svak eller negativ inntektsvekst for vestlig middelklasse. De aller rikeste derimot, har hatt en stor inntektsøkning. Sannsynligvis er du en av dem. Globalt er nordmenn flest en del av den rike eliten.

Det finnes mange forklaringer på fallet i inntektsveksten hos vestlig middelklasse. Internasjonal handel er en av dem og har fått økende oppmerksomhet det siste året. En undersøkelse fra Roosevelt Institute har sett på hvordan amerikanske velgere reagerer på omtale av internasjonal handel. De konkluderer at politikere som er negative til handel, øker sin popularitet. Det har begge presidentkandidatene i USA tatt konsekvensene av. Teknologi og nasjonale politiske valg er avgjørende for den økonomiske politikken, men økende internasjonal handel er også en del av bildet. Mennesker er rammet hardere og mer langvarig enn forventet. I artikkelen «The China Shock» viser økonomen David Autor at økende handel med Kina har ført til 2,4 millioner tapte arbeidsplasser i USA. Han konkluderer at arbeidskraft ikke tilpasser seg like lett og raskt som de økonomiske modellene skulle tilsi. Konsekvensene er økt fattigdom og dårligere levekår.

Globalt er bildet annerledes. Tallene viser at den globale ulikheten har gått litt ned de siste tiårene. Inntektsøkningen for store folkegrupper i Asia har bidratt til at ulikheten mellom land ikke er like stor som før, til tross for den massive økningen blant de aller rikeste. Spørsmålet er hvor stor effekt det har for den enkelte. Ulikhet handler ikke bare om realinntekt, men om hvordan du har det sammenliknet med andre i din nærhet. I en foreløpig upublisert studie inkluderer Milanovic de negative virkningen av nasjonal ulikhet i analysene. Han konkluderer at de positive resultatene fra sammenlikningene mellom land forsvinner.

Økonomisk teori viser at handel og arbeidsdeling er samfunnsøkonomisk effektivt. Det øker den totale kaka. Problemet er at teorien ser bort fra at mens mange tjener på handel, er det også mange tapere. En annen innvendig er at det som i dag kalles liberalisering og fri handel, i praksis er et gjennomregulert system, hvor frihet kun gjelder dem med makt.

Likevel er tilhengerne av frihandel fortsatt i flertall i den vestlige verdens politiske elite. Argumentet er at globalisering og handelsliberalisering vil gi fordeler til alle – på lang sikt. Kanskje har de rett, på et teoretisk nivå, men det er et lite relevant svar til dem som har mistet jobb, hus og håp for fremtiden. «In the long run we are all dead», skrev økonomen John M. Keynes. Det hadde han selvsagt rett i, ikke bare innholdsmessig, men også som svar til skrivebordsanalyser uten rot i virkeligheten. Internasjonal handel kan være bra for alle. Men det avhenger av analyser og politiske valg som tar tak i nåtidens utfordringer, både globalt og nasjonalt.

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Chr. Anton Smedhaug skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2016 kl. 10.49

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk