Lørdag 17. september 2016
STØTTER: Fagforbundets leder Mette Nord, som nylig har vært i Gaza, og aktivisten Gerd von der Lippe, som snart skal delta på Kvinnebåt til Gaza står sammen i kravet om at blokaden av Gaza må oppheves.
Fagforbundets leder Mette Nord har nylig besøkt Gaza og støtter ny båtaksjon:
Vil heve Gaza-blokade
Undersak

Kvinner fra mange land ombord

Ship to Gaza har de siste årene gjort flere forsøk på å bryte den israelske blokaden av Gazastripen, men båtene har alltid blitt stanset før de har nådd fram. Mest dramatisk var det i 2010 da israelske spesialstyrker bordet det tyrkiske skipet Mavi Marmara og drepte ni aktivister.

På de to skipene som i år går mot Gaza deltar kjente kvinner, mange av dem parlamentarikere, og én nobelprisvinner, fredsaktivisten Mairead Maguire. Kvinnene kommer fra ulike land, blant annet Norge, Sverige, USA, Sør-Afrika, Tyrkia og Malaysia.

– En av dem som deltar, Cigdem Topcuoglu, var også med på Mavi Marmara sammen med sin mann. Han ble drept av israelerne, og døde i hennes armer, forteller Gerd von der Lippe, som skal være med på en av båtene den siste etappen mot Gaza.

Selv er hun ikke redd for å bli drept, men er forberedt på røff og ubehagelig behandling dersom aktivistene blir stoppet av Israel.

– Det viktigste er likevel at vi veit at palestinerne i Gaza er glade for at vi kommer, og forbereder seg på å ta imot oss med glede og musikk hvis vi kommer gjennom. Jeg har venner i Gaza, og jeg veit hvor viktig det er for dem at de ser at de ikke er glemt av omverdenen, sier von der Lippe.

De to båtene, som gikk fra Barcelona onsdag, skal først innom Sør-Frankrike, og så stoppe flere steder før de går mot Gaza.

Planen er å ankomme Gaza i starten av oktober.

Med på reisa fikk kvinnebåtene full støtte fra Barcelonas ledelse, som 14. september sendte brev til Israels ambassadør i Spania og meldte at Barcelona støtter Women’s Boat to Gaza både politisk og økonomisk, samt ba Israel oppheve den ulovlige blokaden av Gazastripen.

RIKT: – Gaza kunne klart seg fint med egne ressurser dersom de fikk lov av Israel, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun støtter kvinnebåtene som nå er på vei til Gaza.

GAZA

Organisasjonen Ship to Gaza vil gjøre et nytt forsøk på å bryte den israelske blokaden av Gazastripen. Onsdag gikk båtene «Amal-Hope» og Zaytouna-Oliva» ut fra Barcelona.

Årets aksjon heter «Women’s Boat to Gaza», og skal bare ha med kvinner.

– Ved at dette tiltaket er organisert av bare kvinner, ønsker vi å synliggjøre den viktige rollen palestinske kvinner har i kampen for frihet, sier Gerd von der Lippe, som skal være eneste norske delegat ombord.

– Palestinske kvinner er de ukjente heltene i den palestinske kampen. De får hverdagslivet til å gå rundt og tar ansvar for familien når mennene blir drept eller går ut og inn av fengsel.

Fakta

Blokaden av Gaza:

• Israel innførte en streng land-, sjø- og luftblokade mot Gaza etter at Hamas vant valget på palestinsk lovgivende forsamling i januar 2006.

• I løpet av de over ti årene med blokade har Israel gått til full krig mot Gaza tre ganger: i årsskiftet 2008–2009, i november 2012, og sommeren 2014.

• Blokaden fører til at Gazas to millioner innbyggere mangler vann, mat, strøm, brenselsolje, medisinsk utstyr og helsetilbud. Israel skyter også jevnlig mot bønder, fiskere og andre beboere i Gaza.

Sammen for Gaza

Klassekampen møter von der Lippe sammen med Fagforbundets leder Mette Nord.Nord besøkte selv Gaza i august i år, sammen med styreleder Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp.

– Vi skulle egentlig reise inn på Gazastripen 28. august, men ble stoppet på grense­overgangen Erez. De sa det var noe galt med papirene. Da vi slapp inn 29. august, fikk vi høre at det hadde blitt skutt én rakett ut fra Gaza dagen før, noe som ble besvart i løpet av minutter med 50 raketter tilbake, sier hun.

Fagforbundet har siden 2009 samarbeidet med Norsk Folkehjelp om utviklingsprosjekter og politisk påvirkning i Palestinasaken.

– Vi støtter prosjekter både på Vestbredden og Gaza, kvinneprosjekter, og prosjekter for bønder og fiskere, sier Nord, som brukte Gazaturen til å besøke deltakerne i disse prosjektene.

– I Gaza fikk vi blant annet høre om hvordan det jobbes for å motivere flere kvinner til å stille til valg. Og vi fikk se hvor alvorlig situasjonen er for befolkningen generelt, og for yrkesgrupper som bønder og fiskere spesielt.

Blokaden av Gazastripen er inne i sitt tiende år, og rammer hardt på den utpinte kyststripa.

– Det er særlig sterkt å se hvordan blokaden og alle angrepene gjør det umulig for folk som bor i Gaza å livnære seg av eget arbeide, sier Nord.

– Bøndene hindres i å dyrke langs grensa, der Israel har erklært sikkerhetssone som de stadig utvider slik at det blir mindre dyrkbar mark. Drivhus som ble smadret i krigen for to år siden blir raskt knust igjen når de er gjenoppbygd. Under krigen i 2014 ble også mye jord direkte ødelagt. Bøndene rammes også hardt av manglende vannressurser, påpeker hun.

Ifølge FN-organisasjonen Ocha har bare 5 prosent av folket i Gaza tilgang til reint drikkevann i kranene. 47 prosent har moderat eller alvorlige problemer med å skaffe seg den maten de trenger.

Ifølge Oslo-avtalen skal palestinerne ha lov til å fiske ut til 20 nautiske mil utenfor kysten av Gaza. Israel angriper imidlertid fiskerne hvis de kommer mer enn seks nautiske mil ut fra land.

– Så nært land er det bare småfisk å hente, sier Nord, og viser fram et bilde på mobilen av kasser med bitte små fisk, som er hentet inn av Gazas fiskere. Så viser hun et annet bilde, av kasser med stor fisk. Det er fisk som importeres fra Israel, enten oppdrettsfisk eller fisk som israelerne har fisket utenfor Gaza-kysten.

– Blokaden er et klart brudd på folkeretten, og hovedårsaken til at palestinerne på Gazastripen er blitt avhengige av hjelp utenfra. Hvis de hadde fått lov til å leve i fred, dyrke jorda si og fiske i havet utenfor kunne de ha brødfødd seg selv. Det som skjer i Gaza er en pågående humanitær katastrofe, og situasjonen for befolkningen er dramatisk.

Bygges opp igjen

Når Fagforbundet har kritisert at blokaden hindrer gjenoppbyggingen har de fått kritikk fra Israelvenner i Norge, som påpeker at det kjøres inn sement til Gaza jevnlig.

– Men dette handler ikke bare om sement. Det nytter ikke med sement når alt annet mangler: Teknisk utstyr, solcellepanel, pumper, drivstoff. De har fått bygd opp noen av renseanleggene for vann og kloakk, men så lenge de mangler drivstoff til å bruke dem er de like langt. Hadde grensene blitt åpnet kunne de dyrket sin mat, fisket sin fisk, produsert for eksport og vært en del av verdenshandelen, sier Nord.

Hun er imponert over hvordan palestinerne holder ut og har mot til å stå på og bygge opp igjen på nytt og på nytt, men mener det viktig at de får støtte utenfra.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk