Torsdag 15. september 2016
OVERDOSER: En av grunnene til at man har mange overdoser i Norge, handler i stor grad om at man tar heroin i sprøyte heller enn å røyke det. Foto: Tom Henning Bratlie
Det er tull at Norge er en versting i Europa på overdosedødsfall, hevder professor Helge Waal:
Avfeier verstingstempel
Undersak

Helt på linje

– Vi er helt enige med Waal i denne saken. Overdosetallene er veldig vanskelige å sammenligne mellom land fordi registreringspraksisen skiller seg såpass mye fra våre, sier Anne Line Bretteville-Jensen, avdelingsdirektør for narkotika ved avdeling for rusmiddelbruk på Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun har selv vært på konferanser i regi av EMCDDA hvor problemene var tydelige.

– Vi hadde for eksempel en ekspert fra Hellas som gjorde det klart at leger på landsbygda ofte ville rapportere inn overdosedødsfall som andre årsaker av hensyn til familien.

I likhet med Helge Waal er Bretteville-Jensen opptatt av å bli kvitt fokuset på at Norge er mye dårligere enn andre land. FHI har flere ganger prøvd å nyansere bildet av Norge som versting, men har i liten grad nådd fram.

– At noe blir gjentatt gang på gang, betyr ikke nødvendigvis at det er sant. Vi har et høyt nivå på antall overdosedødsfall, og hvert dødsfall er ett for mye, men det er ikke nødvendigvis riktig at vi er verst i Europa, sier Bretteville-Jensen.

Hun advarer mot å kalle narkotikapolitikken i Norge som en fiasko.

– Ser man på andre indikatorer, gjør Norge det bra. Vi ligger lavt på rusbruk blant ungdom og unge voksne generelt, sier hun.

Helge Waal
PÅ TOPP: Siden slutten av 1990-tallet har Norge vært på overdosetoppen i Europa. Svak statistikk har gitt Norge et uriktig verstingstempel, mener rusforsker Helge Waal.

NARKOTIKA I NORGE

Hvert år rapporteres i snitt 250 dødsfall i Norge som følge av overdoser. I forhold til folketall betyr det at Norge i lange perioder har hatt fire ganger så mange overdoser som snittet i Europa. Siden tusenårsskiftet er det bare Estland som har vært like mislykket som Norge når det kommer til å stoppe narkotikarelaterte dødsfall.

Hvordan ble Norge, med sitt helsevesen og godt utbygde hjelpeapparat, en overdoseversting? En forklaring kan være at vi er flinkere til å telle enn våre naboland.

Fakta

Narkotika:

• Norge har siden slutten av 1990-tallet ligget på europatoppen i overdosedødsfall. I snitt dør 250 mennesker av overdoser i Norge hvert år.

• Helge Waal har publisert forskning om problemer med registrering av overdosedødsfall, blant annet artikkelen «Making sense of differences in overdose mortality (2012)».

• Dødeligheten blant tunge brukere av narkotika er relativt lik i Europa. Rundt 2 prosent dør av forskjellige årsaker hvert år.

Meningsløst

– Norges verstingstempel er bygd på upålitelig statistikk og tall som ikke uten videre kan sammenlignes mellom land, sier Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Sammenligninger av overdosedødstall foregår ved at hvert land rapporterer inn alle registrerte overdosedødsfall til Europeisk overvåkingssenteret for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA), som gir ut en årlig oversikt over fra de forskjellige landene. Tallene brukes i stor skala av forskere og politikere.

Store variasjoner

Waal har forsket på forskjeller i registrering og innsamling av overdosedata i de forskjellige europeiske landene og er klar på at ulikhetene er så store at det er meningsløst å konkludere med at Norge er verre enn land det er naturlig å sammenligne oss med.

Til Klassekampen trekker Waal fram flere faktorer som gjør sammenligning mellom landene vanskelig.

Det er ulik praksis i de forskjellige landene på hva som registreres som overdosedødsfall.

I en rekke andre land dør brukere i større grad av «konkurrerende dødsårsaker» som hiv og hepatitt C før de «rekker» å dø av overdose.

Enkelte land baserer seg kun på politistatistikk som gir underrapportering.

Flere land har mangelfulle rutiner for rapportering. I Frankrike anslår man for eksempel en underrapportering på mellom 30 og 60 prosent.

Dødelighet på EU-snittet

På grunn av kritikk fra flere hold har EMCDDA de siste årene ikke levert en rangering av landene på overdosetall. I presentasjonen av overdosetall i de forskjellige landene advarer de mot land til land-sammenligninger. Dette har gått de fleste forskere og politikere hus forbi.

Om man vil sammenligne problemer, er det mer fruktbart å se på dødelighet i gruppen tunge brukere under ett, mener Waal. Dødelighetstall viser langt mindre dramatiske forskjeller mellom landene.

Fra Folkehelseinstituttet får Klassekampen opplyst at dødeligheten blant tunge brukere er relativt lik i hele Europa. Rundt to prosent av de tyngste brukerne dør av ulike årsaker hvert år. Uansett regnemåte er det et faktum at Norge er et av flere land med mange dødsfall som følge av overdose.

– Vi må ta på alvor at Norge har et høyt overdosenivå, men det har også land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi er neppe en versting, sier Waal.

Waal ser liten sammenheng mellom hvor streng eller mild narkotikapolitikken i de enkelte landene er og overdosedødsfall.

Han tror forskjellig ruskultur i landene er en viktig del av forklaringen.

– Påfallende mange land i «fyllabeltet» i Nord-Europa har høy dødelighet blant tunge brukere. I land hvor fylla er en akseptert del av ruskulturen, hvor det er kultur for å intensivere rusen, ser vi sammenfall med sprøytebruk. Vi kan imidlertid ikke påvise en årsaksforklaring, sier Waal.

Han håper en realistisk tilnærming til tallene kan føre til et bedre fokus i norsk narkotikadebatt.

– Rollen som versting har ført til et fokus på hva vi gjør galt. Fokuset bør hele tida være på hva vi kan gjøre bedre for å få ned dødstallene.

jos@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk