Klassekampen.no
Mandag 12. september 2016
Ti prosent fravær fra arbeidsplassen er ganske mye.
Livets skole

Debatten er i gang etter innføringen av ti prosent fraværsgrense i videregående skole. Landets legekontorer har blitt nedrent av elever og foreldre med krav om legeattest for kortvarig sykefravær på grunn av banale, forbigående sykdommer.

Kjøreskolene raser fordi elevene ikke får ta kjøretimer i skoletiden. Lærere sukker over økt byråkrati knyttet til registrering av gyldig og ugyldig fravær. Likevel er en foreløpig observasjon at flere elever nå møter på skolen.

Er ti prosent en urimelig grense? Et undervisningsår på videregående skole er 190 dager. Elevene har med andre ord 175 dager som kan brukes til gjøremål og interesser som kolliderer med pliktig oppmøte på skolen. De nye fraværsreglene i videregående skole gir i tillegg rom for nitten dager udokumentert fravær før det får konsekvenser. Ved skulk ut over dette, står retten til å gå på skolen ved lag, men eleven får «hull» i vitnemålet i fagene der fraværet har vært for stort. Slik jeg leser begrunnelsen, er dette ikke en straffereaksjon, men en logisk følge av at eleven har mistet for mye undervisning i faget til å bli evaluert.

Kunnskapsministerens innstramming i fraværsreglene er ett av flere tiltak for å sikre at flest mulig fullfører videregående skole og får et vitnemål. For unge i møte med et stadig mer krevende arbeidsmarked er det en fornuftig ambisjon. Opplæringsloven gir alle som har fullført grunnskolen rett til tre års videregående opplæring. Med rettigheter følger gjerne plikter, det er også noe som må læres. Tar man imot tilbudet om en skoleplass, betyr det at man må møte på skolen.

Det blir argumentert mot de nye fraværsreglene både fra et elitistisk ståsted – «vi som ikke trenger skolen» – og fra dem som bekymrer seg på vegne av «unge som sliter». All erfaring tilsier at tydelige forventninger og forutsigbarhet bidrar til å ordne kaos og dempe angsten. I skolen er undervisningen basert på at fellesskapet fungerer, at man lærer av hverandre og får til noe sammen, ikke ulikt en arbeidsplass. Å møte på skolen handler også om solidaritet. Skoleledelse og lærere vil dessuten måtte ta inn over seg at med et skjerpet elevblikk følger ditto krav til utbytte.

Undervegs må Torbjørn Røe Isaksen likevel ha fulgt et dårlig råd eller gitt etter for press: Elever kan være borte mer enn ti prosent, og fraværet slettes fra vitnemålet hvis de kan oppvise legeerklæring! Enhver fastlege kan belære kunnskapsministeren om hva som skjer da.

«Hver fjerde elev har i løpet av de siste tre månedene løyet på seg sykdom for å få gyldig fravær» viste en undersøkelse blant 6000 elever i videregående skole i 2013. Greit nok. Alle kan ha en dårlig dag. Men det er mer enn nok tid å ta av til sånt innenfor en ramme på nitten skoledager. For å få legeerklæring skal man være langvarig syk eller ha helseproblemer som krever tiltak. På den måten sikrer vi at det er de som trenger det mest som får skolens oppmerksomhet og helsevesenets ressurser. Sporadisk fravær på grunn av ditto sykdom eller «sykdom» skal ikke legitimeres med legeattest. Dette handler ikke om at legene skal skjermes, men om prioritering i helsevesenet, samt å unngå at ungdom lærer seg feilbruk av lege som strategi videre i voksenlivet.

De elevene som av ulike grunner trenger ekstra mye støtte for å komme seg gjennom videregående skole, ofte med et godt begrunnet fravær langt over ti prosent, trenger noe mer og annet enn en attest. De trenger først og fremst å bli sett av dem som kan hjelpe. Det blir lettere dersom lærere, rektorer og fastleger ikke drukner i meningsløst dokumentasjonshysteri.

elswense@online.no

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2016 kl. 13.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk