Klassekampen.no
Lørdag 10. september 2016
9/11: Tvillingtårnene ligger i grus etter angrepet mot USA 11. september 2001. foto: Alex Fuchs, AFP/NTB scanpix
Etter 15 år med «krig mot terror» er al-Qa’ida fortsatt den største trusselen mot USA:
Krigen ingen KAN vinne
Undersak

Nå er forskerne pessimistiske

Anna Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt har nylig kommet tilbake fra en konferanse med terrorforskere fra hele Europa. Hun forteller at det råder en pessimistisk stemning blant dem som følger feltet. Terrorforskerne gruer seg nå til ringvirkningene av Syria-krigen.

– Det slo meg at det er veldig mange forskere som er pessimistiske nå. Det er mye bekymring knyttet til det store antallet fremmedkrigere som har reist fra Vesten til Syria, sier Stenersen.

Hun trekker fram at dagens terroraksjoner i Europa er ringvirkninger av den amerikanske invasjonen i Irak i 2003.

– Nettverket som sto bak Paris-terroren, er folk som ble satt i fengsel og radikalisert etter den amerikanske invasjonen. Først nå ser vi resultatene. Noe av det som skjer i Syria i dag, vil vi først se resultater av om ti år. Da risikerer vi å ha en kritisk masse radikale personer med krigserfaring, sier Stenersen.

Et lite og lokalt lyspunkt er at Skandinavia ser ut til å være noe mindre utsatt nå enn for noen år tilbake, forteller forskeren. Det handler om at de jihadistiske nettverkene i Norge og de andre skandinaviske landene er svekket, og at jihadistene ser ut til å være mest opptatt av andre land, særlig Frankrike.

IS, som for øye­blikket utgjør den største trusselen mot Europa, er dessuten ikke så opptatt av karikaturtegninger, og det var nettopp karikaturtegningene av profeten Muhammed som i en periode gjorde de skandinaviske landene mer terrorutsatt.

Den yngre: Hamza bin Laden.
Den eldre: Osama bin Laden.
Spredt: Al-Qa'ida har grupperinger i mange land.
VOKSER: Al-Qa’ida har vokst seg store i skyggen av IS. Nå kjemper terrorgruppa på USAs side i Syria.

Det finnes ikke mange bilder av Hamza bin Laden. På det bildet som oftest brukes, har han på seg en grønn kamuflasjejakke og en stor, hvit turban. Her er han fortsatt et barn.

Men Hamza bin Laden er ikke barn lenger. Nå er han i midten av 20-årene og på full fart opp i hierarkiet i al-Qa’ida – terrororganisasjonen som ble opprettet av hans far, Osama bin Laden.

I sommer tok bin Laden junior for alvor steget ut i offentligheten da han i et lydopptak erklærte at al-Qa’ida vil hevne drapet på faren og fortsette kampen mot USA og dets allierte. «Vi er alle Osama», het talen til Hamza bin Laden.

Hamza er en del av den nye generasjonen i al-Qa’ida. Mange av dem er sønner av folk som var framtredende al-Qa’ida-medlemmer på 1990-tallet. Alle er de hevngjerrige. Og fortsatt utgjør de den største trusselen mot USA.

Fakta:

Al-Qa’ida

• Et internasjonalt terrornettverk grunnlagt i 1988 av en gruppe arabere som hadde deltatt i Afghanistans krig mot Sovjetunionen.

• Blant disse var Osama bin Laden, som var gruppas leder fram til han ble drept av amerikanske spesialstyrker i 2011.

• Al-Qa’ida erklærte krig mot USA i 1996. Gruppa sto gruppa bak terrorangrepet 11. september 2001.

• Kjerneområdet er i Pakistan, men det finnes avdelinger og tilknyttede grupper over hele Midtøsten og Nord-Afrika. Særlig aktive er al-Qa’ida i Jemen og Algerie, samt al-Shabaab i Somalia.

• Al-Qa’ida ledes i dag av egypteren Ayman al-Zawahiri, som trolig oppholder seg i Pakistan.

HISTORIEN

1988

Osama bin Laden, en rik forretnings­mann fra Saudi-Arabia, åpner et gjestehus i Peshawar i Pakistan. Han oppretter også baser for krigere som kjemper mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Gjestehuset og basene får navnet al-Qa’ida, «basen». Da det bryter ut borgerkrig i Afghanistan på 1990-tallet, flytter al-Qa’ida hovedkvarteret sitt til Sudan.

1996

Osama bin Laden blir utvist fra Sudan og flytter til Afghanistan, hvor Taliban, som kommer til makten det året, gir ham fritt spillerom. Al-Qa’ida erklærer krig mot USA, nærmere bestemt mot amerikanske styrker i Saudi-Arabia. I Afghanistan vokser bevegelsen voldsomt.

1998

Al-Qa’ida utfører det første terrorangrepet mot et amerikansk mål. 224 mennesker blir drept når lastebilbomber går av utenfor de amerikanske ambassadene i Nairobi i Kenya og Dar es-Salaam i Tanzania.

2001

3000 mennesker dør i terror­angrepet 11. september. Noen dager seinere erklærer daværende president George W. Bush «krig mot terror». Seinere samme år invaderer USA Afghanistan for å fjerne al-Qa’idas frihavn i det Taliban-styrte landet.

2003

USA invaderer Irak. I respons på invasjonen oppretter al-Qa’ida en avdeling i Irak. Under ledelse av Abu Musab al-Zarqawi utfører gruppa en rekke dødelige angrep. Al-Qa’ida i Irak begynner også å angripe shia-mål, og man får en sekterisk konflikt mellom sunni- og shia-muslimer.

2004

191 mennesker blir drept når ti bomber eksploderer på fire ulike tog i den spanske hovedstaden Madrid. Al-Qa’ida står bak angrepet.

2005

I London blir 52 mennesker drept når fire selvmordsaksjonister, tre i tunnel­banen og én på en buss, utløser bomber i morgenrushet. I Jordan dør 63 mennesker når selvmordsaksjonister bomber flere hotell i hovedstaden Amman. Al-Qa’ida står bak angrepene.

2010

Etter flere år med droneangrep mot al-Qaidas tilholds­steder i Pakistan, er al-Qa’ida så svekket at USA er nære ved å erklære krigen mot terrorgruppa for vunnet.

2011

Al-Qa’idas leder Osama bin Laden blir drept av amerikanske spesialsoldater på skjulestedet sitt i Abbottabad i Pakistan. Samme år begynner al-Qa’ida igjen å styrke seg, som følge av USAs tilbaketrekning fra Irak og ustabiliteten i kjølvannet av den arabiske våren.

2012

Al-Qa’ida blir en del av den syriske borgerkrigen gjennom grupperingen Nusrafronten.

2013

Bevæpnede menn tilknyttet al-Shabaab – al-Qa’idas grein i Somalia – angriper et kjøpesenter i Nairobi i Kenya. De tar gisler og forskanser seg i tre dager og dreper over 70 mennesker.

2013

Nusrafronten bryter med Den islamske staten (IS). Fra nå av kjemper de to jihadist-gruppene mot hverandre i Syria.

2015

Al-Qa’ida i Jemen står bak angrepet i redaksjonslokalene til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og den påfølgende gisseltakingen i en jødisk matbutikk i Paris. 17 mennesker blir drept.

Den største trusselen

I morgen er det 15 år siden terrorangrepet som gjorde faren til Hamza bin Laden til verdens mest ettersøkte mann. 11. september i 2001 fløy to passasjerfly inn i tvillingtårnene i World Trade Center i New York. Et annet fløy inn i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, og et fjerde fly var på vei mot Det hvite hus, men krasjlandet før det kom så langt.

Nesten 3000 mennesker mistet livet i terroraksjonen.

11. september står igjen som det store globale veiskillet som markerer overgangen fra et optimistisk 1990-tall til det som innimellom fortoner seg som et dystopisk 2000-tall. Al-Qa’ida-angrepet utløste den verdensomspennende «krigen mot terror», som har sendt Midtøsten ut i kaos, skapt enorme menneskelige lidelser og død og resultert i en flyktningstrøm som preger det politiske klimaet i et kriserammet Europa.

De siste par årene er det Den islamske staten (IS) – med sin brutale framferd og territorielle ekspansjon i Syria og Irak – som har kapret verdens oppmerksomhet. Men i skyggen av IS har al-Qa’ida bygget et nettverk som strekker seg fra Nord-Afrika, gjennom Midtøsten, til det indiske subkontinent og hele veien til Myanmar. Terrorforskere mener al-Qa’ida igjen er på vei inn i den store manesjen.

– Man får inntrykk av at IS tar mer oppmerksomhet, men etterretningskilder sier at det fortsatt er al-Qa’ida som er den viktigste trusselen mot USA, sier Anne Stenersen, terrorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Hvordan ble al-Qa’ida så store? Og hvordan har de klart å overleve i så mange år i møte med verdens største militærmakt?

Våren som endret alt

Bare få dager etter 11. september-angrepet erklærte Bush-administrasjonen «krig mot terror». Først angrep USA Afghanistan. To år etter kom turen til Irak, hvor amerikanske myndigheter mente det fantes en allianse mellom Saddam Hussein og al-Qa’ida.

Det skulle vise seg at det på det tidspunktet ikke fantes noe al-Qa’ida i Irak. Men krigen og kaoset som fulgte, fødte et al-Qa’ida også der. Gruppa, som fikk navnet al-Qa’ida i Irak, ble seinere til det vi i dag altså kjenner som IS, Den islamske staten.

Etter at opprettelsen av avdelingen i Irak, fortsatte al-Qa’ida å spre sin virksomhet i Midtøsten og Nord-Afrika. Ofte har gruppa gjort dette gjennom å knytte til seg allerede eksisterende jihadist-organisasjoner, som al-Shabaab i Somalia. Al-Qa’ida på den arabiske halvøy (AQAP) er i dag den kanskje mest aktive og fryktede greina av terrorgruppa. Det var al-Qa’ida på den arabiske halvøy som sto bak angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015.

Terrororganisasjonen har imidlertid også hatt store tilbakeslag i møte med verdens mektigste land. 15 år etter 11. september består hverdagen til fredsprisvinner Barack Obama av såkalte terrortirsdager, der nye navn tilføyes USAs stadig voksende «kill list».

I Nevada-ørkenen sitter unge amerikanere, gjerne rekruttert gjennom militærfinansierte gaming-messer, og sender Hellfire-raketter som tar liv i blant annet Jemen, Pakistan og Afghanistan. Droneangrepene har drept svært mange av nøkkelpersonene i al-Qa’ida. Og i 2011 ble også Osama bin Laden tatt av dage i et spesialstyrkeraid i byen Abottobad i Pakistan.

På denne tida var al-Qa’ida så svekket at USA var i ferd med å erklære den endelige seieren i krigen mot al-Qa’ida.

Så endret alt seg. I slutten av 2011 trakk USA seg ut av Irak, noe som ga al-Qa’ida mulighet til å vokse fram fra under overflaten. Men viktigst av alt: den arabiske våren. De voldsomme urolighetene i regionen viste seg å skape fruktbar jord for al-Qa’ida. Og i løpet av noen år klarte terrorgruppa å vokse seg stor igjen, særlig i det borgerkrigsrammede Jemen, hvor de får operere fritt.

Styrket ut av kampen mot IS

Den arabiske våren i Syria utviklet seg etter hvert til en blodig borgerkrig. Og her utgjør al-Qa’ida en svært viktig del av opprøret mot president Bashar al-Assad. Nusrafronten har vært al-Qaidas offisielle gruppering i Syria. I juli skiftet den navn til Jabhat Fatah al-Sham og markerte et slags brudd med al-Qa’ida. De fleste eksperter er likevel enige om at dette først og fremst er kosmetikk. Ifølge den danske al-Qa’ida-eksperten Tore Hamming er Jabath al-Nusra fortsatt «99 prosent al-Qa’ida». Også Syrias største opprørsgruppe, Ahrar al-Sham, har sterke bånd til al-Qa’ida.

Al-Qa’ida brøt i 2014 forbindelsene til IS og deres kalifat. Også al-Qa’ida ønsker å opprette et kalifat, men de ser for seg at det skal skje mer gradvis enn IS, gjennom at land etter land transformeres og folk gradvis overbevises. Nå kriger de to ekstremist-grupperingene mot hverandre i Syria. Og i denne heksegryta kriger USA merkelig nok på samme side som al-Qa’ida.

Mange eksperter mener al-Qa’ida-tilknyttede grupper styrker seg i skyggen av kampen mot IS og at slike grupper nærmest er for amerikanske allierte å regne.

– Gjennom den al-Qa’ida tilknyttede gruppen al-Nusra har vi i praksis stått sammen med al-Qa’ida i kampen mot IS. De har vært helt i front i denne kampen. Det gjør situasjonen veldig krevende, sier Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute i Oslo.

Dermed har USA havnet i den situasjonen at deres krigføring styrker den jihadistiske grupperingen som utløste krigen mot terror for 15 år siden.

Vil komme tilbake

De siste årene er det IS som har blitt viet mest oppmerksomhet, men forskere tror vi vil se mer av al-Qa’ida i tida som kommer. Al-Qa’ida liker nemlig dårlig å ha havnet i skyggen av IS.

– IS har tatt oppmerksomheten, men jeg tror al-Qa’ida vil kunne komme tilbake. Nå ligger de lavt. De har tapt mange ledere og mellomledere i droneangrep i Pakistan, Syria og Jemen, så de er svekket som organisasjon. Men de har fortsatt en ideologi som appellerer og avdelinger i mange land, sier Anne Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Hun får støtte av Richard English, professor ved Queen’s University Belfast og forfatter av den ferske boka «Does Terrorism Work?».

– Fordi vi alle retter blikket mot IS nå, får vi en følelse av at al-Qa’ida har blitt overskygget. Men min spådom er at det vil komme al-Qa’ida-angrep som vil få dem tilbake på radaren, sier han.

I sin nye bok forsøker English å systematisk besvare spørsmålet om terrorisme fungerer, altså om terrorgruppene oppnår målene sine. Al-Qa’ida er en av gruppene han har forsket på. Overordnet er svaret nei:

– Det som er mest ødeleggende for disse gruppenes popularitet, er det de gjør, nemlig å drepe mennesker, særlig muslimer. Dette er det store paradokset med terrorisme. På lang sikt gjør terrorismen at folk vender disse gruppene ryggen.

IS har et klart mål: å opprette og opprettholde et såkalt kalifat. Men hva er det al-Qa’ida egentlig vil med sin krigføring og terrorvirksomhet? I mange år var målet å ødelegge USA. Osama bin Laden var vitne til at Sovjetunionen falt sammen og tenkte at også USA kunne smuldre opp. Ifølge Richard English har al-Qa’ida etter hvert innsett at de ikke vil være i stand til å ødelegge USA. Men nettverket har fortsatt som mål å drive amerikanerne ut av muslimske land og å felle regimer som kongedømmet i Saudi-Arabia.

Cecilie Hellestveit påpeker at al-Qa’ida bruker andre målestokker enn oss for å vurdere suksess.

– En ting som er veldig viktig å ha for seg, er at disse gruppene har et langt tidsperspektiv. Vi lever i en verden hvor ting måles kvartalsmessig. Men dette er grupper som tenker i tiår og hundreår, sier Hellestveit.

Hun mener al-Qa’ida vil ha gode vekstvilkår i tida som kommer.

– Så lenge statsapparatene i den muslimske verden er ute av stand til å levere tjenester til sin egen befolkning, vil det være potensial for en gruppe som al-Qa’ida. Det som er skremmende nå, er at statsapparatene i den delen av verden blir svakere, sier hun.

Jihadistenes maskot

USA og al-Qa’ida er langt fra ferdig med hverandre. Seinest onsdag denne uka offentliggjorde amerikanske myndigheter at de i løpet av de siste par ukene har tatt livet av 13 personer tilknyttet al-Qa’ida i Jemen. Men som tilfellet Hamza bin Laden viser: Tar du livet av en terrorist, kan sønnen hans bli den neste fienden.

Nå spekuleres det i om Hamza bin Laden vil ta over som leder av al-Qa’ida. Etter at storebroren ble drept i et droneangrep i 2009, utpekte Osama bin Laden Hamza til sin arvtaker i al-Qa’ida. Da bin Laden senior ble drept i 2011, tok egyptiske Ayman al-Zawahiri over ledervervet. Det har blitt hevdet at Al-Zawahiris manglende karisma har vært med på å gi IS ledertrøya i den globale jihad-bevegelsen.

Sin unge alder til tross, Hamza bin Laden har deltatt i al-Qaidas operasjoner i Pakistan og Afghanistan i 15 år allerede. Som barn dukket Hamza opp i propagandavideoer som maskot og modell for småguttesoldater. Faren hans var al-Qaidas posterboy, selve ikonet for gruppas ambisjoner og gjennomslagskraft. Hamza bin Laden bærer det samme navnet, men man vet ikke om han har farens karisma. Det som er sikkert, er at krigen han fører ikke er over.

lines@klassekampen.no

eirikg@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. oktober 2016 kl. 14.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk