Fredag 9. september 2016
Suksess: Dekorasjonene i Christopher Nielsens «Misfornøyelsespark» ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum sørget for at Teater Ibsen i Skien fikk gode publikumstall i både 2014 og 2015.Foto: Anniken C. Mohr
Tilskuere ved fotballkamper, filmfestivaler og kunstutstillinger blir innrapportert som «teaterpublikum»:
Trikser med besøkstall
Undersak

Slik teller teatrene

I 2014 lagde Teater Ibsen dekorasjoner til utstillingen «Jeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud» ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. I både 2014 og 2015 rapporterte teatret besøket til denne utstillingen som sitt eget. I 2014 utgjorde dette besøket 37 prosent av teatrets totale publikumstall; i 2015 utgjorde det 28 prosent.

I 2011, 2012 og 2013 bidro Teater Ibsen med en inspisient til Fyrverkerikonserten med Marinemusikken i Horten. Konsertpublikummet talte de som sitt eget.

Nordland Teater bisto Klemetspelet med lysdesign og teknikk i 2015. Klemetspelet var Nordland Teaters femte mest sette forestilling i fjor, ifølge årsmeldingen, og utgjorde 8 prosent av teatrets totale besøkstall. Tilsvarende bidro Teater Ibsen med teknikk, kostymer og en skuespiller til fjorårets Mari­spel, og innlemmet publikumstallene i sin egen statistikk.

Hålogaland Teater har i flere år leid ut en teatersal til Tromsø Internasjonale Filmfestival. Den brukes til filmvisning, og festivalpublikummet blir talt som teatrets egne tilskuere. De siste fem årene har dette publikummet alltid utgjort over 10 prosent av teatrets publikumstall – i 2013 sto det for nesten 14 prosent.

I 2011 bidro Hålogaland Teater med lyd og lys til konserten Johannespasjonen i Ishavskatedralen i Tromsø. Publikummet ble ført som teatrets eget.

Scenekunst Østfold har oppført tilskuere ved to fotballkamper i Sarpsborg og Fredrikstad som sine egne publikummere. Årsaken var at prosjektteatret i samarbeid med dansekompaniet Panta Rei viste en dansefore­stilling og arrangerte en flash mob på stadion i forkant av kampene. Dette skjedde som en del av prosjektet Tilt, som er oppført med mer enn 47.000 besøkende i teatrets statistikk – over 70 prosent av Scenekunst Østfolds totale publikumstall i 2015. Prosjektet inkluderte blant annet en forestilling, flash mobs og en film, og disse ble hovedsakelig vist gratis på fotballkamper, bibliotek og andre offentlige steder. Scenekunst Østfold sto for tilrettelegging og gjennomføring av arrangementene.

I 2012 lagde Teater Ibsen toget som skulle brukes i Studio Nilles forestilling «Polarekspressen» i Larvik. Besøket ble talt som teatrets eget.

Kilder: Teatrenes årsmeldinger, Scenestatistikk.no og rapporten «Verdier på spill – kunstnerisk handlingsrom i teatret».

Georg Arnestad
Teater Ibsen lagde dekorasjoner til en stor kunstutstilling i Bærum og rapporterte de besøkende som sitt eget publikum. Norske teatre er ivrige når de teller tilskuere.

scenekunst

I 2014 bidro Teater Ibsen med dekorasjoner til «Misfornøyelsesparken», et av verkene i Christopher Nielsens separatutstilling ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. Utstillingen ble en stor suksess: I 2014 og 2015 kom over 20.000 besøkende.

Noe overraskende er det kanskje at Teater Ibsen har regnet disse kunstentusiastene som sitt eget publikum, både i årsmeldinger og rapporter til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO).

Regionteatret med base i Skien er ikke alene. Klassekampen har funnet flere eksempler på at norske teatre blåser opp besøkstallene sine. I mange tilfeller dreier det seg om at de rapporterer inn publikumstall fra produksjoner de selv har bidratt lite til.

Ifølge en ny rapport som evaluerer tre teatre på oppdrag fra Kulturdepartementet, har både Teater Ibsen og Hålogaland Teater drevet misvisende rapportering.

Fakta

Publikumstelling ved norske teatre:

• Norske teatre sender hvert år inn besøkstallene sine til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO).

• NTO kvalitetssikrer tallene og videresender dem til Kulturdepartementet. Disse tallene inngår i offentlig kulturstatistikk, blant annet hos Statistisk sentralbyrå.

• Teatre som mottar offentlig støtte, sender også inn besøkstall i forbindelse med budsjettsøknader.

– Teller det som kan telles

Fotballtilskuere, festivalgjengere og tilskuere på ulike spel er blant dem som er blitt talt som teaterpublikum de siste årene (se sidesak).

Kulturforsker Georg Arnestad mener det er et utbredt problem at teatre sminker besøkstallene sine.

– Teatrene teller det som kan telles, nesten uansett hvor liten andel av produksjonen de selv står for. Deres eget bidrag kan være beskjedent, sier seniorrådgiveren ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Forskeren tok opp problemstillingen i 2013, etter å ha stusset over besøkstallet til Sogn og Fjordane Teater. Han presiserer at det teatrene gjør ikke er ulovlig, men at reglene for rapportering er for uklare.

– Denne typen telling gir et feilaktig inntrykk av publikumstallet og aktiviteten ved norske teatre. Det er en tvilsom praksis, og det er behov for å skjerpe inn rutinene.

Skylder på dårlig system

Direktør Gry Wie ved Teater Ibsen peker også på svakheter i rapporteringssystemet når hun skal forklare hvorfor teatret har ført besøkene til Nielsen-utstillingen som teatrets eget. I årsmeldingen fra 2014 utgjør publikum ved «Misfornøyelsesparken» i Bærum 37 prosent av Teater Ibsens totale besøkstall.

– Vi rapporterer etter det systemet som er forelagt oss, og det er fryktelig dårlig. Jeg kan godt tenke meg at teatrene forholder seg ulikt til dette, sier Wie.

Teatrene sender hvert år inn statistikk til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Her står de ganske fritt til å definere hva som for eksempel skal føres som en samproduksjon.

– Hører publikummet til «Misfornøyelsesparken» i det hele tatt hjemme i deres tall?

– Vi har tatt det med for å vise at dette er noe av det vi har gjort, og som vi har brukt tid og penger på, sier Wie.

Teater Ibsen har tidligere rapportert inn besøkende fra blant annet Fyrverkerikonserten i Horten og forestillingen «Polarekspressen» i Larvik. Her har teatret bidratt med henholdsvis inspisient og scenografi.

– Gir det et riktig bilde av teatrets besøkstall at dere tar med dette?

– Vi må ta det med for å vise hva vi har gjort. Men vi skiller mellom hva som er egne produksjoner og hva som er samarbeid, sier Wie.

Konsekvenser med lave tall

Teatre som får offentlig støtte, må rapportere besøkstall til Kulturdepartementet i forbindelse med budsjettsøknader. Tallene sendes også til fylkeskommuner og kommuner dersom de bevilger penger.

Arnestad mener at institusjonene har en klar interesse av å rapportere høyt besøk.

– Hvis et teater har veldig lavt besøkstall over flere år, vil det få budsjettmessige konsekvenser. Det tar seg også bedre ut i offentligheten å ha høye besøkstall enn lave, fastslår han.

Teaterdirektørene Klassekampen har snakket med, kjenner seg ikke igjen i at de pynter på tall.

– Det har ingen hensikt å framstå med tall vi ikke kan forsvare og forklare, sier direktør Are Nakling ved Nordland Teater.

I fjor rapporterte teatret inn publikummet på Klemet­spelet, selv om teatrets bidrag var lysdesign og teknikk.

– Vårt bidrag er viktig for å få spelet gjennomført, og det er på sin plass å formidle det, sier Nakling.

Direktør Beate Stang Aas ved Hålogaland Teater mener det er rimelig å telle publikummet når Tromsø Internasjonale Filmfestival hvert år låner en sal av teatret.

– I utgangspunktet er det festivalens publikum, men jeg mener at alt som skjer innenfor vårt hus også er vårt publikum, sier hun.

Kjell Moberg, sjef for Scene­kunst Østfold, sier at teatret talte alle som så fjorårets satsing Tilt, også når danseprosjektet ble vist i forbindelse med fotballkamper.

– Dette var et prosjekt som gikk gjennom et helt år, og vi mener at vi bør synliggjøre en slik satsing, sier han.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk