Onsdag 7. september 2016
Forsvunnet: Forfatteren Bjørn Berge har skrevet historien om femti land som ikke lenger finnes på verdenskartet. Han kom på sporet av de forsvunne landene gjennom sin frimerkesamling.
Mange av landene som er forsvunnet fra verdenskartet, hadde en lite ærerik historie, ifølge forfatter:
Landene som forsvant
Undersak

Har du hørt om disse?

Bhopal (1818–1949)

Landet lå i det som i dag er India. Bhopal fikk status som fyrstestat i 1818 og innledet et samarbeid med det britiske Ostindiakompaniet. I 1860 overtok Sjah Jahan Begum tronen i landet. Hun var spesielt opptatt av poesi, kunst og litteratur. Det hindret henne ikke i å finansiere en rekke praktbygg i landet ved hjelp av opiumsdyrking.

Dansk Vestindia (1754–1917)

Ei øygruppe i det karibiske hav som i mange år tilhørte Danmark. Ble solgt til USA i 1917. Fram til slutten av 1700-tallet brakte denne kolonien stor velstand til Danmark-Norge. Den kommersielle suksessen var i sin helhet avhengig av slaveriet. Danmark-Norge nedla forbud mot slaveri i 1803, men handelen med slaver fortsatte internt på de karibiske øyene fram til 1848.

Tanger internasjonale sone (1923–1956)

Formelt etablert i 1923 som en avtale med sultanen av Marokko. Lå på spissen av Nord-Afrika og ble etablert på initiativ fra stormakter som USA og Storbritannia for å holde kontroll med Gibraltar. Landet ble basert på et prinsipp om minst mulig statlig styring, og ble blant annet frekventert av amerikanske forfattere som William S. Burroughs, Truman Capote og Paul Bowles.

Tripolirepublikken (1918–1922)

Erklærte seg som selvstendig republikk i 1918. Lå i Nord-Afrika og hadde tidligere vært italiensk koloni. Målet var å skape en sekulær og demokratisk stat som kunne forene befolkningen av berbere, arabere og tuareger. Det skjedde til tross for at disse befolkningsgruppene hadde ulike sosiale ordninger og muslimske trosretninger.

Kilde: «Landene som forsvant» av Bjørn Berge

Historien om landene som ikke lenger eksisterer, er en fortelling om maktbegjær og manipulasjon, sier forfatteren Bjørn Berge.

Bøker

Mange har hørt om det mytiske landet Atlantis. Den mektige og ressursrike øystaten som til slutt sank i havet.

Det finnes også land i den virkelige verden som har lidd samme skjebne. Land som har eksistert en periode, men som så er blitt visket vekk fra kartet.

Forfatteren Bjørn Berge har nå samlet historier om femti slike land i boka «Landene som forsvant». Flere av dem er riktig dystre, forteller han.

– Mange av landene som ikke eksisterer lenger, ble ofte betraktet som et instrument for de store kolonimaktene, som var på jakt etter ressurser og strategiske steder for å drive handelsvirksomhet, sier han.

I boka får vi blant annet høre historien om Dansk Vestindia, som eksisterte i perioden 1754–1917. Landet ble opprettet på ei øygruppe i Karibia, og var lenge en viktig brikke i den dansk-norske slave­handelen på 1700-tallet.

– Å ringe inn territorier med grenser har aldri hatt som mål å øke befolkningens lykke. De fleste av landene jeg skriver om, rommer nesten uten unntak historier om maktutøvelse og manipulasjon, sier Berge, som til daglig arbeider som arkitekt.

Fakta

Bjørn Berge:

• Norsk forfatter og arkitekt, født 1954.

• Har utgitt flere fagbøker om arkitektur og økologi.

• Er nå aktuell med boka «Landene som forsvant» på forlaget Spartacus.

• Her skriver han om femti land som ikke lenger eksisterer.

Frimerkenes bakside

Av alle ting var det frimerkesamlingen som satte arkitekten på tanken om å skrive bok. Filatelisten Berge sitter nemlig på en anselig samling frimerker fra land som har gått ut av historien.

– Frimerkene presenterer ofte makthaverne som demokratiske og pålitelige. Men sannheten er jo en helt annen, sier han.

En stat som neppe kan beskrives som demokratisk og pålitelig, er Tanger internasjonale sone, som sto på verdenskartet i perioden 1923–1956. Et av landets frimerker har et portrett av den britiske kong Edvard VIII, og antyder at makthaverne har landet under full kontroll.

Riktig så enkelt var det ikke, ifølge forfatteren.

– Det er sannsynligvis et av de mest ekstreme liberalistiske eksperimentene verden noensinne har sett. Alt var tillatt, og 30 prosent av innbyggerne var involvert i kriminalitet.

Landet, som ligger på spissen av Nord-Afrika, ble til som følge av de strategiske og politiske interessene til de vestlige stormaktene.

– USA og Storbritannia ville ha et land som kunne kontrollere Gibraltarstredet. De innsatte en administrasjon, men ga blaffen i befolkningen. Alle former for narkotika var legalisert, og barneprostitusjon var lovlig. Ingen betalte skatt, så det var heller ingen velferdsordninger. Skulle man på sykehus, måtte man dekke alle kostnadene selv.

– Burde overlevd

Selv om mange av de forsvunne landene har en lite ærerik historie, er det spesielt ett land Berge gjerne skulle sett at hadde fått leve videre.

– Tripolirepublikken i Nord-Afrika erklærte seg som selvstendig stat i 1918. Målet var å skape en sekulær og demokratisk stat som kunne forene befolkningen av berbere, arabere og tuareger. De fikk i gang en statsadministrasjon og avholdt valg.

Det er godt gjort med tanke på de kulturelle og religiøse motsetningene som tradisjonelt har eksistert mellom disse befolkningsgruppene, mener Berge.

– I 1922 ble republikken opphevet, og det var fascistpartiet i Italia, med Benito Mussolini i spissen, som sørget for det. Landet hadde imidlertid fortjent bedre.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk