Klassekampen.no
Tirsdag 6. september 2016
Evig solskinn? Dersom vi ikke snart får noen beregninger på Siv Jensens forslag om skattelettelser, må vi kunne konkludere med at det har vært løse gjetninger, skriver Hallvard Bakke. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix
Så langt har vi ikke sett noen beregninger på virkningene av Siv Jensens «dynamiske skattepolitikk».
Hvor blir det av tallene?

Kronikk

Partilederdebatten i NRK fra Arendal dreide seg i stor grad om ulikhet og skatt. Det er et faktum at ulikhetene også i Norge er blitt større de senere årene. De fire borgerlige partiene, som står bak regjeringen, hevder at det er blitt gjort svært mye for å bekjempe ulikhet i denne stortingsperioden. Likevel er altså ulikhetene blitt større.

De fire partilederne skrev i en felles artikkel i Aftenposten dagen etter debatten i Arendal at «det er enkelt å redusere ulikhetsdebatten til et spørsmål om statistiske mål for økonomisk ulikhet. Da kan man argumentere for at økte skatter er det viktigste og mest effektive middelet for å bekjempe ulikhet. Men det er å gjøre debatten om – og bekjempelsen av ulikhet – en bjørnetjeneste.»

Partilederne skriver at et omfordelende skattesystem er ikke det eneste avgjørende og ei heller saliggjørende. De fire vil heller stimulere til økt vekst og verdiskaping, skriver de – slik at det blir flere lønnsomme arbeidsplasser som flere kan få egen lønnsinntekt fra.

En rapport som ikke ble nevnt i debatten fra Arendal var rapporten «In It Together–Why less Inequality benefits All», som OECD la fram i mai i fjor. Vanligvis blir det ofte referert til OECD i slike debatter, men ikke denne gang. At regjeringen og støttepartiene ikke ønsket å vise til denne rapporten, men heller prøver å avfeie økende statistisk ulikhet som enkelt og uinteressant, er ikke vanskelig å forstå.

At heller ikke opposisjonspartiene nevnte den er verre å begripe. OECD-rapporten viste ikke bare at ulikhetene i OECD-området er blitt vesentlig større i løpet av de siste tiårene. OECDs forskning påviste også at de økende ulikhetene har redusert den økonomiske veksten: Den økte ulikheten har redusert den økonomiske veksten med 4,7 prosent i perioden 1990–2010.

Regjeringspartiene gikk i 2013 til valg på at de skulle føre en vekstfremmende skattepolitikk. I stedet har de ført en skattepolitikk som særlig er kommet dem med de høyeste inntektene til gode. Det har vært veksthemmende, ikke vekstfremmende.

Regjeringens produktivitetskommisjon skrev i sin første rapport at økte skatter «vil isolert sett gjøre økonomien mindre effektiv.» Kommisjonen hadde ingen tall eller statistikk som skulle underbygge denne påstanden. I stedet skriver den at kostnadene ved høyere skatter har vært «antatt» å øke progressivt med skattesatsene.

Vårt hjemlige skatteutvalg, det såkalte Scheel-utvalget, skrev i sin innstilling at det ifølge OECD vil være en fordel for veksten å gjøre den personlige inntektsskatten mindre progressiv. Den progressive inntektsskatten gjør som vi vet forskjellene i samfunnet mindre.

Den siste OECD-rapporten sier imidlertid det stikk motsatte, nemlig at større forskjeller skaper mindre økonomisk vekst, ikke større. Scheel-utredningen er full av «antar», «anslår», «analyser» og endog «beregninger». Det utredningen derimot ikke inneholder, er dokumentasjon som underbygger noen av disse påstandene som framsettes.

Finansminister Jensen lovte høsten 2013, kort tid etter at hun var tiltrådt, at hun i 2014 ville få utredet det som hadde vært en merkesak for Frp, den dynamiske skattepolitikken. For, som hun sa, «det har ikke vært brukt egne metoder i Norge for å gjøre denne type beregninger».

Det er jo i seg selv nokså oppsiktsvekkende at man i mange tiår har snakket om de dynamiske virkningene av sine forslag om skattelettelser, uten at det er gjort noe forsøk på å beregne dem. Enda verre er det at Finansdepartementet og SSB har gått god for det ved å vise til «antakelser» om slike dynamiske virkninger.I Nasjonalbudsjettet for 2015 kom det ingen resultater fra Jensens varslede utredning. Heller ikke i budsjettet for 2016.

Budsjettet for 2017 skal legges fram om noen uker. Så får vi se om det kommer noe der. Hvis ikke, må vi kunne konkludere at alt snakket om dynamiske virkninger av lavere skattesatser har vært løse gjetninger grepet ut av luften. En betydelig del av de 18,5 milliarder kroner i lavere skatter fra regjeringen så langt, dreier seg om redusert formuesskatt, noe som selvsagt har bidratt til økte forskjeller i samfunnet.

Regjeringen hevder at redusert eller helst bortfall av formuesskatt vil øke investeringene i næringslivet og dermed skape flere arbeidsplasser.

En studie gjennomført av Norges Handelshøyskole og SSB i fellesskap, viste imidlertid at det ikke er noen forskjell i omfanget av investeringer i bedrifter der eierne betaler formuesskatt og der de ikke gjør det.

Et hovedargument mot formuesskatten er at den diskriminerer norske eiere i forhold til utenlandske.

I sin høringsuttalelse til Scheel-utvalgets innstilling skriver Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole at formuesskatten er et viktig fordelingspolitisk instrument, og at «med den kunnskap vi har i dag er det ikke grunn til å tro at formuesskatten har noen konkurranseulempe for bedrifter med norske eiere. Det er heller ikke grunn til å tro at skatter er ødeleggende for entreprenørskap.»

hall.bakke@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 12. september 2016 kl. 11.35

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk