Klassekampen.no
Lørdag 3. september 2016
Markens grøde: Mulighetene for å etablere og utvikle småbruk og yrkeskombinasjon ble stadig ble oppgradert, noe som førte til at tallet på småbruk i Norge vokste med 200.000 mellom 1870 og 1960, under sterk industrivekst. Her fra skuronn på Ringfoss i Åsen. Foto: Nelius Strøm, Gunnbjørg Myrås/Åsen Museum og Historielag
Småbrukernes gode kår kan ha bidratt til lønnsvekst i industrien og mindre ulikhet i Norge, skriver Ottar Brox.
Annerledeslandet Norge

I en viss form for «populærøkonomi» er den allmenne ideen om industrialisering at levestandarden i bygdene holder seg konstant, mens kapitalakkumulasjon og ny teknologi skaper rask vekst i byene. I så tilfelle er betegnelsen «annerledeslandet» på Norge ikke så lite treffende.

For småbrukeralternativet ble stadig bedre i vårt land mellom 1830 og 1960 – i forhold til lønnsarbeider­alternativet – gjennom den generelt bondevennlige stortingspolitikken, nydyrkings- og bureisings­programmer, Råfiskloven og forskjellige støttetiltak for bygdenæringene. Det er vel rimelig å se dette i sammenheng med at småbrukere utgjorde en stor del av velgermassen.

Vi kan i prinsippet tale om en form for bevegelig likevekt – i forholdet mellom rural sjølsysselsetting og urbant lønnsarbeid. Om vi forutsetter at industrien betalte det som var nødvendig for å rekruttere bygdefolk og få dem til å flytte til industribyen, måtte bedriftene skjerpe seg og forbed­re lønn og arbeidsforhold, i en viss forstand i takt med den langsomt økende attraktiviteten ved småbrukeralternativet. Noe som ga seg utslag i at tallet på småbruk i Norge vokste med 200.000 mellom 1870 og 1960, under sterk industrivekst. Kontrasten med Storbritannia kunne ikke ha vært sterkere, for der ble bygdefolks muligheter til å drive sjølforsyning stadig mindre.

Fakta:

Den norske modellen:

• Ottar Brox har nylig gitt ut boka «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?» på Pax forlag.

• I boka peker Brox på hvilke faktorer som gjorde at Norge klarte å unngå store klasseforskjeller også før olja.

• Brox legger vekt på mulighetene for moderne lønnsarbeid, som førte til at tallet på yrkeskombinerende småbrukere økte like sterkt som industrisysselsettinga fram til 1950-tallet.

• Brox understreker betydningen av å bevare likheten vi har klart å etablere i det norske samfunnet.

• Denne teksten er et bearbeidet utdrag fra boka.

Om forfatteren:

• Ottar Brox er samfunnsforsker og politiker, og tidligere professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø. Han har i mange år vært spaltist i Klassekampen.

At mulighetene for å etablere og utvikle småbruk og yrkes­kombinasjon i vårt land stadig ble oppgradert, om enn i rykk og napp, fram til etter siste krig, skapte maktforhold på arbeidsmarkedet som gjorde det lettere for fagbevegelsen å sikre at produktivitetsveksten i industrien også fikk konsekvenser i form av stigende reallønn.

Småbrukernes partivalg kunne variere noe mellom landsdelene, men også i denne velgerkategorien hadde Arbeiderpartiet fram mot slutten av 1930-tallet et klart hegemoni. Og småbrukerne fikk også en sterk innflytelse i dette partiet, i alle fall i den forstand at for eksempel fiskernes dyktige representanter lenge kunne holde Arbeiderparti-teknokratiet under en viss kontroll. Samspillet mellom lønnsarbeiderne og de sjølsysselsatte – også partipolitisk fram til lenge etter andre verdenskrig – er med andre ord en viktig del av forklaringa på den norske modellen, der den «bevegelige likevekt» mellom de to livsformene må ha spilt en avgjørende rolle.

Det burde ikke være vanskelig å se at norsk næringsliv ble modernisert på måter som ikke skapte så store økonomiske og sosiale forskjeller som i Storbritannia. Men vi skal også merke oss at mens britenes førindustrielle forsyningssystem ble rasert som en forutsetning for industriveksten, ble det norske ikke bare vedlikeholdt, men bygd ut og forbedret, samtidig som vårt land ble modernisert. Vi fikk altså et moderne næringsliv på toppen av en vedlikeholdt «gammeldags» sjølbergingsøkonomi.

Uten at jeg har undersøkt det i detalj i forskjellige land, har flere historikere i samtaler gitt meg inntrykk av at det er den britiske versjonen av industrialisering som kan karakteriseres som ekstrem, gjennom sin virkning på den førindustrielle subsistens-økonomi og busettingsmønster. Andre industriland i Europa ble for eksempel industrialisert uten så sterk befolkningskonsentrasjon i større byer som i Storbritannia.

Norge har lite lettdyrka og kommersielt attraktiv jord som kunne gi kapitalsterke folk muligheter for «agribusiness». Derfor var jorda tilgjengelig for fattigfolk. Den sterke folke­tilveksten etter Napoleons­krigene gir seg utslag i sterk oppdeling av bruk og at mer jordbruksmessig marginale områder blir folkesatt.

Men småbrukerne hadde også behov for kontanter, og var kontinuerlig på utkikk etter arbeid, helst mellom onnene. Det innebar en stor, desentralisert arbeidskraftreserve, som ikke var avhengig av full jobb hele året. Det ga muligheter for tiltaksfolk som ville utnytte sesongmessig tilgjengelige naturressurser som fisk og tømmer, men også for gründere som kunne etablere tremasse-, papir- eller tekstilfabrikker ved fosser omgitt av tette småbruksområder, der noen medlemmer av husholdene alltid kunne engasjeres i ny industri, mens andre, som kone og barn, kunne sørge for det som måtte gjøres på bruket.

De nye, industrielle mulighetene kom på toppen av en voksende sjølforsyningsproduksjon i Norge, noe som innebar reell vekst i den nasjonale økonomien. I Storbritannia ble dette gamle systemet ikke tatt vare på under industrialiseringa, slik at den tradisjonelle verdiskapinga (i prinsippet) måtte erstattes av industrivekst før de nye produksjonsmulighetene kunne sies å ha økt nasjonalproduktet.

Min foreløpige vurdering er at når et samfunn moderniseres etter den britiske modellen, blir det påført varige skader. Men generaliseringer i allmennhistoriske arbeider er ofte i strid med hverandre: Om Storbritannia, som var først og sterkest ute med urbanisering og storindustri, sier historiefortelleren Bill Bryson at allerede i 1851 kunne vi «trygt si at det ikke fantes en rikere og mer produktiv folkegruppe noe sted» («Hjemme», 2012). Men E.P. Thompson konkluderer i boka si om «The Making of the English Working Class» med at levestandarden for arbeiderfamiliene falt gjennom i alle fall 50 år (1965, særlig kap. 10.). Det er jo ikke alltid at de ansattes levestandard stiger like raskt som produktiviteten. Vi må vel anta at forholdet mellom tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet har en sterk tendens til å bestemme lønns­nivået i industri og tjenesteyting – i alle fall før fagforeningene fikk reell makt.

Alle veit at mange emigrerte, mens færre har prøvd å forklare hvorfor så mange norske ungdommer gikk inn i småskogen eller ut på myrene med øks og spade for å etablere småbruk. Vi kunne stille dette spørsmålet: Hadde ikke norske ungdommer valgmuligheter? Var de nødt til å gå inn i bjørkeskogen og ut på myrene med øks og spade for å kunne dyrke fôr nok til ei ku eller to, og poteter til vinterforsyning – av den enkle grunn at de ikke hadde de urbane mulighetene som eiendomsløse britiske ungdommer hadde? Kan den sterke veksten i småbruker­befolkninga forklares med at det ikke var industriarbeidsplasser til alle, slik at folk som ville etablere familie måtte begi seg inn i utmarka eller nordover for å finne «plass til en stue og muld til en plog …»?

Eller står vi overfor et tilfelle av primitivisering – regresjon til en førmoderne livsform på grunn av stagnasjon i den økonomiske veksten?

Men om vi alternativt stiller det motsatte spørsmålet: Kan småbruk betraktes som en positiv mulighet i Norge – en mulighet som den britiske allmuen ikke hadde – kan det ha større allmenn interesse å merke seg at norske bygdefolk ikke bare kunne vedlikeholde sitt eldgamle sjølforsyningsbruk, men til og med utvide og forbedre det.

Slik ble den «norske modellen» – som alle partier er så glad i – grunnlagt. Kan vi på noen måte ta vare på den, under nye teknologiske og økonomiske vilkår?

Artikkelen er oppdatert: 16. september 2016 kl. 12.12

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk