Fredag 2. september 2016
Går hardt ut: EUs kommmisær for konkurranse, Margrethe Vestager, har gjort det klart at EU ikke lenger vil tolerere særavtalen mellom Apple og Irland om lavskatt. FOTO: Eric Vidal, REUTERS/NTB Scanpix
• EU krever at Apple betaler 120 milliarder kroner i skatt • Norsk mediebransje håper Facebook vil bli neste
Håper på medieskatt
Fornøyd: Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norway mener EUs avgjørelse er et vendepunkt i kampen mot multi­nasjonale selskapers skatteflukt. FOTO: SIV DOLMEN
Espen Egil Hansen
EUs skattekrav mot Apple er et vendepunkt, mener Tax Justice Network Norge. Den norske mediebransjen håper Facebook og Google blir de neste som må punge ut.

Medier

EU-kommisjonens vedtak om å ilegge Apple en straffeskatt tilsvarende 120 milliarder kroner tenner håp i den norske mediebransjen.

Samtidig som inntektene fra papiraviser faller som en stein, kaprer it-giganter som Facebook og Google en stadig større andel av markedet for reklameinntekter på nett.

I likhet med Apple har disse to selskapene etablert et europeisk hovedkontor i Irland.

Mens Apple ble felt for å ha inngått en særavtale som har resultert i tilnærmet nullskatt, betaler de andre selskapene den generelle selskapsskatten på 12,5 prosent. Disse selskapene skatter kun til Irland, og ikke til Norge eller andre land hvor omsetningen skjer via internett. Men EU-kommisjonen åpner nå også for at medlemslandene kan kreve skatt av denne typen omsetning i det digitale markedet, noe som også kan få konsekvenser for Facebook og Google.

Som sjefredaktør for Schibsteds største avis, Aftenposten, har Espen Egil Hansen ved flere anledninger tatt til orde for at disse selskapene i større grad må bidra til å bære felleskostnadene for å opprettholde det norske velferdssamfunnet.

Nå øyner han håp om at EU i neste omgang vil rette tilsvarende skattekrav mot Facebook og Google som mot Apple.

Fakta

Skatteflukt:

• Tirsdag vedtok EU-kommisjonen at Apple må betale 13 milliarder kroner euro (cirka 120 milliarder kroner) i straffeskatt, pluss renter.

• EU mener Apples særavtaler om å betale lavskatt i Irland, hvor selskapet har sitt europeiske hovedkontor, er i strid med statstøttereglene.

• Andre nettgiganter som Facebook og Google har også hovedkontor i Irland, hvor den generelle selskapsskatten er 12,5 prosent.

– Facebook og Google bruker akkurat de samme mekanismene og mulighetene som Apple har benyttet for skatteplanlegging. Det fører til at mediebransjen som jeg representerer ikke har like konkurransevilkår, noe som er relativt ødeleggende for oss når vi skal over i det digitale markedet, sier Hansen.

Ser holdningsendring

Det var på en pressekonferanse i Brussel tirsdag at EUs kommissær for konkurranse, Margrethe Vestager, kom med nyheten om at Apple må betale 13 milliarder euro i straffeskatt. I Irland er selskapsskatten allerede blant de laveste i Europa, på 12,5 prosent. Apple har i flere år hatt en særavtale med irske skattemyndigheter som gjør at selskapet slipper unna med bare en brøkdel av dette, helt ned mot 0,005 prosent.

Men EU-kommisjonen mener slike særavtaler er i strid med EUs eget regelverk for ulovlig statsstøtte, og at Apple derfor må betale ekstraskatt for perioden 2003 til 2014.

Espen Egil Hansen mener også norske myndigheter har fått større forståelse for problemene som de internasjonale nettgigantene representerer for særlig den norske mediebransjen.

– Det virker som det har skjedd en holdningsendring på kort tid, ikke bare hos norske myndigheter, men også i internasjonale samarbeidsorganer som OECD. Når jeg har vært i møte med Finansdepartementet om dette, viser de ikke bare en interesse for utfordringene vi har i de ulike konkurransevilkårene mot Facebook og Google, men en ekte vilje til å forsøke å løse det, sier han.

Vendepunkt

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i den norske avdelingen av Tax Justice Network Norge, mener EUs avgjørelse er et vendepunkt i kampen for mer rettferdig skattlegging av multinasjonale selskaper.

– At EU går så tydelig ut som det gjør nå, er ganske unikt. EU har stått på sitt og heller ikke latt seg skremme av trusler fra USA, som har advart mot konsekvensene. Nå er det opp til andre lands myndigheter å følge opp denne viktige avgjørelsen, sier Jacobsen.

Lite tyder på at Apple kommer til å gi seg uten kamp. Apple-sjefen Tim Cook har tatt kraftig til motmæle, og i et intervju med den irske avisa Irish Independent i går omtaler han EUs inngripen som «politisk vrøvl» og «bøllete opptreden».

Jacobsen tror at Apple vil måtte bite i det sure eplet til slutt, selv om det kan gå mange år i rettsapparatet før saken blir endelig avgjort.

– Sannsynligvis vil det ende med at Apple må betale, selv om de klarer å få redusert beløpet noe, sier hun.

Tetter skattehull

Også den irske regjeringen har varslet at den vil bestride straffeskatten. Men EU-kommisjonen åpner samtidig for at andre land kan fremme egne skattekrav mot Apple, noe Norge også kan gjøre som medlem av EØS.

Tax Justice Network mener svakheten ved EUs avgjørelse er at den ikke løser problemet med disse selskapenes omsetning i tredjeland. For Norges vedkommende, betyr det at Facebook og Google fortsatt kan omsette for milliarder i norske nettannonser, mens skatten blir betalt til landet der selskapet har sitt hovedkontor.

– I neste omgang er det viktig å få på plass et regelverk for skattlegging av digitale tjenester via internett, også i land der selskapene ikke har fysisk tilstedeværelse, sier hun.

På dette området har hun håp om at flere enn EU vil lykkes med å tette skattehullene til de multinasjonale selskapene. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har nylig lagt fram et forslag til retningslinjer for såkalt land-for-land-rapportering.

Disse vil pålegge selskapene å synliggjøre hvor stor del av omsetningen som foregår i de ulike landene. Forslaget har nylig vært ute på høring i Norge, og kan bli nedfelt i norsk lovverk allerede fra neste år. Informasjonen som blir innhentet vil i så fall bli delt mellom skattemyndighetene.

– OECD ønsker ikke at informasjonen skal kunne bli offentliggjort, bare brukes av skattemyndighetene til risikoplanlegging. Det mener vi er en stor svakhet, sier Jacobsen.

jonas.braekke@klassekammpen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. september 2016 kl. 09.39
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk