Torsdag 1. september 2016
BRUSSEL: Sivilsamfunnet i Europa har gjort TTIP-avtalen til en politisk uenighet i mange land. Samtidig har motstanden i USA gjort at begge presidentkandidatene har sagt nei til avtalen. FOTO: THIERRY CHARLIER, AFP/NTB scanpix
• Tøff motstand i Tyskland og Frankrike • USA håper på avtale i år
Mener spillet er over
Petter Slaatrem Titland
Arne Melchior
NÅDESTØT: Aktivister erklærer TTIP-avtalen død, men USA og EU nekter å gi opp forhandlingene.

Den kontroversielle frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom EU og USA er i hardt vær. Mandag hevdet den tyske økonomiministeren Siegmar Gabriel at forhandlingene har brutt sammen. Gabriel er også visekansler og leder det sosialdemokratiske partiet SPD. Dagen etter var EU klare på at det ikke er tilfelle, mens Frankrike krevde at forhandlingene stanses og la skylden på USA.

USA og EU nekter imidlertid å gi opp avtalen. EUs sjefforhandler, Cecilia Malmström, erkjente tirsdag at avtalen neppe blir ferdigstilt i år, og uttrykte et håp om at den er klar innen 20. januar neste år.

Fakta

TTIP-avtalen:

• Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale mellom EU og USA som det har blitt forhandlet om siden 2013.

• Har møtt massiv kritikk blant annet rettet mot at den kan gi selskaper rett til å saksøke stater for å innføre regulering og at forhandlingene har vært preget hemmelighold.

• Avtalen er vanskelig å selge i hele Europa på grunn av stor folkelig motstand, spesielt i Frankrike.

Massive protester

I land etter land har protestene mot avtalen vært massive, og særlig i Frankrike er det politisk kostbart å gå inn for en avtale.

– Det er politisk uenighet om avtalen takket være den folkelige motstanden i Europa. TTIP er som en zombie. Den fortsetter å gå selv om den er død, sier leder Petter Slaatrem Titland i Attac.

Han legger også til at uenigheten de siste dagene kan være et resultat av at EU ønsker å presse USA til å gå med på vilkår som gjør det lettere å selge inn avtalen i Europa og for å rette oppmerksomheten bort fra frihandelsavtalen Ceta mellom Canada og EU.

Utfordringen for forhandlingene videre er å overkomme uenigheten mellom USA og EU om hvor omfattende den skal være. Motstanden i EU gjør at europeiske regjeringer ikke kan gå med på de amerikanske kravene. Tirsdag kveld hevdet Obama-talsmann Josh Earnest at de ønsker at avtalen blir klar i år.

Vil gå for «TTIP light»

Frankrikes president Francois Hollande hevdet i mai at problemet med forhandlingene er USAs «urokkelighet» og at landet ikke er for «uregulert frihandel».

– Hvis USA ikke beveger seg mot Europa, så kan vi ikke enes om en «TTIP light», sa Hollande på tirsdag.

Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller at de siste utspillene fra Tyskland og Frankrike må sees i sammenheng med den politiske debatten i de to landene.

– I Tyskland tilhører Gabriel en del av en koalisjon. Partiet hans er kritiske til TTIP, mens de andre koalisjonspartnerne er for. Det er et politisk utspill, sier han. Melchior forteller at uttalelsene fra Frankrike kan tyde på at de ønsker å endre EUs posisjon ved forhandlingsbordet.

– Dersom både Frankrike og Tyskland skulle ønske å stoppe forhandlingene, er det av stor betydning. Det som er viktig nå i sluttfasen, er om EU og USA vil opprettholde ambisjonsnivået for avtalen. Offisielt sier de at den er ambisiøs, sier Melchior.

Det som lenge var mest kontroversielt med TTIP, var spørsmålet om såkalte investor-stat tvisteløsninger, der kritikken rettet seg mot at selskaper kunne saksøke stater for å innføre reguleringer. Her har EU foreslått en ny løsning, som følge av kritikken.

– Motstanden mot TTIP har hatt betydning for forhandlingene, særlig med tanke på spørsmålet om investor-stat tvisteløsning, sier Melchior.

Han legger også til at debatten om helse- og miljøstandarder har redusert handlingsrommet i forhandlingene.

kristian.aaser@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
BISMAK: Grasrota som brakte Jeremy Corbyn til makten i Labour, mener ledelsen nå bremser demokratiseringen av partiet.
Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk