Mandag 29. august 2016
Åpning: Smilene satt løst da statsminister Erna Solberg åpnet Oslo-kontoret til den amerikanske nettgiganten Facebook tidligere i år sammen med de nordiske Facebook-toppene Ruben Paulseth (t.h.) og Martin Ingemannson. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix
I år vil over to milliarder kroner av den samlede inntekten til britiske medier havne hos globale nettselskap:
Facebook stjeler inntekter
Undersak

Google blar opp

– Vi er avhengige av et rikt og mangfoldig mediebilde, og vi gjør det vi kan for å hjelpe en mediebransje som sliter, sier den norske Google-sjefen Jan Grønbech.

I forrige uke møtte han det norske Mediemangfoldsutvalget som arbeider med å komme fram til forslag som kan sikre fortsatt mediemangfold for både aviser og kringkasting.

Grønbech ønsker ikke å kommentere hva som ble sagt under møtet, men han opplever ikke at Google blir utpekt som syndebukk for den dramatiske situasjonen i norsk mediebransje.

– Utviklingen vi nå ser i mediebransjen handler om at forbrukerne bytter leser- og seervaner, og det er noe som skjer i alle land. At det skulle eksistere et fiendebilde mellom Google og andre tradisjonelle medier er en forestilling skapt av enkelte journalister, sier han.

Grønbech viser blant annet til innovasjonsfondet til Digital News Initiative, som er et samarbeid mellom Google og europeiske mediehus.

Her stiller Google nærmere 1,4 milliarder kroner til rådighet for nytenkende digital journalistikk. Nettavisen, Amedia og Teknisk Ukeblad er blant dem som har fått støtte fra dette fondet.

– Målet er å hjelpe avisene med å komme over den digitale kneika, sier Grønbech, som ikke vil kommentere at EU nå vurderer et lovforslag som kan gi europeiske nyhetsmedier eksklusiv rett til stoffet de legger ut på nettet.

Innen ti år vil Facebook og andre nettgiganter årlig kunne forsyne seg med 30 prosent av de digitale inntektene i den britiske mediebransjen, ifølge ny rapport.

medier

Det er ikke bare i Norge at nettgiganter som Google og Facebook ryster grunnvollene i mediebransjen. En fersk rapport anslår at fem milliarder kroner av de årlige inntektene til britiske medier vil havne i lommene til nettselskaper som Facebook innen 2026.

Rapporten er laget av det internasjonale konsulentfirmaet OC & C.

Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i det norske mediekonsernet Amedia, er ikke overrasket over tallene som kommer fram i den britiske rapporten.

– Jeg hadde forventet at anslagene ville være enda høyere. Den norske mediebransjen har allerede tapt milliardbeløp til de internasjonale nettselskapene, sier Finslo.

Fakta

Medier under press:

• En fersk rapport fra konsulentselskapet OC & C slår fast at internasjonale nettgiganter som Facebook og Apple vil ta en stor del av inntektene i den britiske mediebransjen i framtida.

• Rapporten anslår at 30 prosent av inntektene, nærmere fem milliarder kroner, vil havne i lommene på selskap som Facebook innen 2026.

• Klassekampen skrev i forrige uke om norske mediehus som må kutte, blant annet fordi de taper i kampen med Google og Facebook om annonsekroner.


– Forsyner seg grovt

Han kjenner ikke til om det er gjort liknende beregninger i Norge.

– I Amedia har vi ikke regnet på eventuelle inntektstap til Facebook og Google isolert sett, men vi vet jo at de i år vil forsyne seg grovt av det norske annonsemarkedet.

Anslag gjort i Norge viser at de to selskapene samlet ligger an til å omsette for fire milliarder kroner i 2016. I forrige uke ble det kjent at både mediekonsernet Polaris og Aftenposten blir nødt til å slanke staben som følge av svikt i annonseinntektene.

Det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, som skal finne fram til forslag som kan sikre fortsatt mediemangfold i Norge, er opptatt av den rollen Facebook og Google har inntatt i et norske mediemarkedet.

Stig Finslo frykter at den norske journalistikken kan bli utarmet som følge av at de store amerikanske selskapene spiser opp en stadig større del av annonsekronene. Det er kroner som lenge har vært det viktigste finansieringsgrunnlaget for journalistikken.

– De strukturelle endringene som har funnet sted i markedet, har endret spillereglene radikalt. Det gjør at det er behov for å utvide og fornye produksjonsstøtten som mediepolitisk virkemiddel, sier han.


Finnes redningen?

Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU, tror det vil bli vanskelig for de tradisjonelle mediene å vinne tilbake de tapte annonsekronene.

– Den eneste redningen er at de må finne nye måter å tjene penger på.

Barland viser til at de tradisjonelle mediene tidligere nærmest hadde monopol på å bringe fram reklame til sine lesere.

– Det gjorde at reklamen i svært stor grad finansierte journalistikken. Avisene ga reklamen en arena og skaffet den et publikum. Digitaliseringen har brutt opp koplingen mellom reklame og journalistikk som forretningsmodell. I dag finner reklamen veien til publikum uten å gå veien om aviser og tv, sier Barland.

– Dessuten har sosiale medier som Facebook kommet inn og overtatt denne distribusjonsarenaen som nyhetsmediene hadde tidligere.

I forrige uke ble kjent at EU-kommisjonen arbeider med et lovforslag hvor målet er å endre styrkeforholdet mellom nyhetsmedier og internasjonale nettselskaper. Det er et lovforslag som kan tvinge Google til å betale for å kunne gjengi utdrag fra nyhetsartikler.

– Kan norske myndigheter redde mediebransjen ved å endre på lovverket?

– Facebook er en så stor global aktør at en stat som Norge blir en liten spiller i denne sammenhengen. Eventuelle tiltak må derfor skje på et internasjonalt nivå, sier Barland.


Det har ikke lyktes Klassekampen å få en kommentar fra Facebook.

dageivindl@klassekampen.no


Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.
Mandag 13. mars 2017
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.
Lørdag 11. mars 2017
De historiske spelene forfekter en nasjonalistisk ideologi og har lav kunstnerisk kvalitet, mener teater­viter Julie Rongved Amundsen. Hun får støtte av kritikerkollega.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk