Klassekampen.no
Fredag 26. august 2016
Kvinnenes kvinne: Elisabeth Aasen har viet andre halvdel av livet sitt til historiens glemte kvinnestemmer – forfattere, forskere, pedagoger og regenter.
Historie
Hun som finner kvinner
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Elisabeth Aasen er lærerinnen fra Tanks skole i Bergen som har sett det som sin livsgjerning å finne kvinnene litteraturhistorien glemte.

Det er en typisk havskodde­innpakket sensommerkveld i en av de mest bergenske gatene som finnes – Fjellveien. I et av de eldste husene finner vi en vestlandsmørk østlending, fagforfatteren og arbeidsmauren Elisabeth Aasen.

Aasen har fordypet seg i historiens glemte kvinnestemmer siden midten av 1970-tallet. Kvinnelige forfattere, forskere, pedagoger og regenter har alle vært viktig for henne. Det hele begynte med en politisk erkjennelse.

– Du skjønner, det var en gang et syttitall, er det noe kryptiske svaret Aasen gir når vi spør om hvor det startet.

Hun er det hun selv kaller et produkt av den «såkalte nyere kvinnebevegelsen».

– Vi kastet bort mye tid på barrikadene med krangling mellom SF og AKP, og det var egentlig ganske brysomt. Men jeg fikk etter hvert bedre interesser.

Aasen var det hun kaller en late bloomer og var ikke ferdig utdannet lektor før hun var over tretti. Hun begynte på Tanks som norsk- og fransklærer. Tanks skole ble grunnlagt i 1850 i Bergen og holdt ut til den ble stengt ved åpningen av Amalie Skram videregående i 2014.

– Det var veldig alvorlig for meg å bli ferdig med studiene, ha en jobb og bli lektor. Jeg var veldig betatt av den jobben, og jeg var spesielt opptatt av at jentene skulle få en skikkelig utdannelse.

Fakta:

ELISABETH KJØRSVIK AASEN

Yrke: Faglitterær forfatter. Tidligere lektor.

Alder: 80 år.

Sivilstand: Gift med filosof Gunnar Skirbekk. Barn og barnebarn.

Hvor er du i livet? Formelt sett pensjonist, reelt sett i full jobb. Jeg traff noen kollegaer i en bisettelse nylig. De sa: «Ja, du vet vi er i avgangsklassen.»

på sparket

Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Jeg er født inn i en bokhylle. Camilla Colletts «Amtmannens døtre» står egentlig øverst på lista, men jeg husker godt den besnærende tittelen «Ekteskap og arbeide» av Margarete Bonnevie. Det kan høres veldig opplagt ut – men jeg er flasket opp med at du må aldri, aldri gjøre deg økonomisk avhengig av en mann. Det kom nok blant annet fra den boka.

Hva er din favorittfilm?

– Marguerite Duras var tema for min hovedfagsoppgave, og hun skrev manus til filmen «Hiroshima mon amour». Den er helt fenomenal. Den er en antikrigsfilm uten å være sentimental propaganda, navnet Hiroshima sier alt. Den er så intens at jeg fryser på ryggen bare av å tenke på den, og samtidig filmatisk elegant.

Hva slags musikk hører du på?

– Det kommer an på humøret. Jeg har en svakhet for Chopin. Jeg tror det er fordi jeg har vært fascinert av den franske forfatterinnen George Sand, som hadde Chopin boende hos seg veldig lenge. Han var svært produktiv og komponerte noen av sine beste ting da han bodde hos henne. Så kanskje jeg har et litt romantisk forhold til Chopin på grunn av det.

Mens det i dag ofte blir fokusert på at guttene sliter på skolen, var den skolen Aasen begynte i – det gamle gymnas – en skole som opprinnelig var dominert av gutter. Pensum i norsk litteratur besto stort sett av mannlige forfattere. Da ble det viktig å vise til både gutter og jenter at begge kjønn skriver bøker.

Pedagogisk kvinnedynasti

Elisabeth Aasen er en av dem som har så mye kunnskap at digresjon avleder digresjon, men hvor det på finurlig vis danner seg en rød tråd i tankerekkene. Hun er lærerinnen som aldri blir kjedelig eller belærende og samtidig alltid er inkluderende. I løpet av kort tid kan hun snakke seg igjennom både Dronning Kristina av Sveriges gutteoppdragelse, kvinnelige pedagogdynastier og hvordan ressurssterke kvinner har en tendens til å finne seg ubrukelige menn.

Og la oss begynne der: Conradine Dunker var blitt en eldre dame da hun på 1850-tallet begynte å skrive brev til sin yngre bror. Han var så ung da faren døde, og hun ville fortelle ham hvordan livet var. Brevene ble til memoarboka «Gamle Dage». Her skildres et Danmark-Norge på slutten av 1700-tallet og utover i neste århundre, hvor eneveldet er urokkelig og klasse­skillet likeså. Aasen beskriver det som et fenomenalt memoarverk.

– Conradines mann ville nok i dag hatt tittelen bergverksingeniør. Han var fra Tyskland, en sjarmerende mann, men rotet fælt med prosjekter og penger.

For Conradine Dunker ble derfor redningen å opprette sin egen skole. Hun var belest, språkmektig og barn av opplysningstida. Alle døtrene fulgte undervisningen til moren og ble selv lærerinner. En av dem var pedagog, litteraturkritiker og kvinnesakspioner Vilhelmine Ullmann. Hun var bestyrer på Vaterland barneasyl til hun var 78 år.

– Også hun valgte seg en mann, danske Axel Ullmann, som likte å bruke penger. De er så uheldige med disse mennene sine. I dette tilfellet gikk det så galt at han ville pantsette ikke bare huset, men også innboet til Vilhelmine. Da fikk hun endelig skilsmisse.

Vilhelmine Ullmann ble pioner på en rekke områder.

– Hun var alene med fem unger og en mann som ikke bidro med en eneste skilling! Tenk å være i full jobb på den tida! Og hun ble den første som var både yrkeskvinne, fraskilt og jobbet videre som lærerinne. Jeg blir så imponert over disse damene. Datteren Ragna Nielsen var pedagogen som fikk gjennom at gutter og jenter skulle ha felles undervisning og at jenter skulle gå på middelskolen.

– Da snakker vi altså om tredje generasjon, og hun blir en av de store skolemennesker på 1800-tallet. Spesielt fordi jeg er skolemenneske selv, så synes jeg dette Dunker/Ullmann/Nielsen-dynastiet er spesielt viktig.

De forsvunne kvinner

Det var i «Kvinnepolitisk aksjon foran stortingsvalget i 1977» at Elisabeth Aasen begynte å se på læreplanene i litteratur. Der sto det blant annet at elevene må lære «å se sin egen tid i perspektiv» og «forstå de krefter som har virket».

– Dette var jo veldig flott. Du verden, tenkte jeg. Norskfaget er jo spesielt velegnet til dette. Her må vi se på hvilke kvinnelige forfattere som finnes i norske lærebøker. Alle kjenner jo de fire store, Amalie Skram, Camilla Collett, Cora Sandel og Sigrid Undset, men hvem flere kunne vi finne?

Aasen gikk inn nærmest med misjonsholdning. Da hun åpnet leseverket for videregående, «Vår litterære arv», ble hun imidlertid sjokkert. I tekstsamlingen på 230 sider var det bare én kvinnelig forfatter – Selma Lagerlöf med en maskulin fortelling fra «Gösta Berlings saga».

De nyeste bøkene hadde bare 16 prosent kvinner. I den mest brukte boka sto en trekvart side om Camilla Collett.

– Der var hun datter av sin far, søster av sin bror og forelsket i brorens motstander. Også sto det at hun skrev en litt spesiell roman, «Amtmannens døtre», men for øvrig ble hun sur og bitter på sine gamle dager. Det var stort sett det som sto.

– Jeg bladde og bladde og tenkte det er ikke mulig.

Etter en artikkel i bladet Norsk­læreren tok Likestillingssekretariatet i departementet kontakt med henne og ville ha henne inn i et prosjekt om hvordan jenter skulle inkluderes i undervisningen. Der traff Aasen fysikeren Svein Sjøberg, som utviklet matteoppgaver som ikke bare handlet om grøftegraving og bilkjøring. De to jobbet parallelt i flere år.

– Han var opptatt av at det var så mange flinke jenter som ikke følte seg hjemme i realfag. Han gikk gjennom oppgavene og fant få eksempler med jenter og kvinner – her var det mest gutta boys. Realistene lo da han lagde oppgaver hvor jenter skulle sy et sirkelskjørt med konsentriske sirkler.

Familietantenes liv

Det ble ikke lektorens eneste oppdrag: I et friminutt i 1977 ringte forlaget Tanum-Norli til Tanks skole. De hadde hørt Aasen i en radiodebatt og ville rette opp gamle synder.

Innsamlingen av glemte kvinne-forfattere begynte.

– Jeg visste fra min mors bokhylle at det var flere kvinnenavn blant forfatterne. Jeg trålte antikvariater og kjøpte inn alt som hadde et kvinnenavn på tittelbladet, særlig fra tida etter Camilla Colletts roman. For en opplevelse! Det var jo mange, og så er de så kjempeinteressante – fordi de skildrer mange kvinners dagligliv. Jeg følte jeg svevet da jeg holdt på med dette.

De negative reaksjonene lot ikke vente på seg. Og de var tidstypiske.

– Først flirte kritikerne. Om jeg trodde det lå en Henrik Ibsen skjult i enhver bok som en kvinne hadde skrevet?

Den typiske mekanismen som slo inn, var at hvis det virkelig fantes noen dyktige forfatterinner, ville vi selvfølgelig visst om dem.

– Jeg så også at det ikke var nye Amalie Skram-er, men man får viktig innsikt i kvinners hverdagsliv på en virkelighetsnær måte i disse bøkene.

Fortsatt kvinnejakt

Aasens bibliografi er etter hvert lang. Under en rødvinsmiddag på Kvinne­universitet i Nord-Norge ble hun oppfordret til å bli forfatter på heltid. I 1992 ble hun statsstipendiat etter anbefaling fra Fransk institutt og kvinneforskerne på Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. De neste 20 årene reiste Elisabeth Aasen Europa rundt. Målet var å finne stedene hvor middelalderens klosterkvinner og renessansens mektige kvinner hadde levd, skrevet og utøvd makt.

For det er disse historiene hun vil holde fram, ikke sin egen.

– Mitt liv er overhodet ikke interessant i forhold til alle disse kvinnene, forsikret hun da vi avtalte å møtes.

I dag er Aasen fremdeles en aktiv skribent og foredragsholder. I juli holdt hun foredrag om Camilla Collett og hennes medsøstre på Baroniet i Rosendal. Denne uka, 22. august, ble Amalie Skrams 170-årsdag markert. Hun er den aller kjæreste av alle Aasens kvinner – hun er på fornavn med henne.

Gjennom nekrologer over kjente kvinner kommer også Aasens engasjement fram. I etterordet over den finsk-svenske forfatteren og journalisten Harriet Clayhills (1920–2014) siterer Aasen den Norge-bosatte feministen, og kanskje er sitatet også en god oppsummering av Aasens arbeid: «Kvinnor har i alla tider varit – inte speciellt goda och ljuvliga, men nyttiga.»

livet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. september 2016 kl. 13.27

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk