Tirsdag 23. august 2016
Kritisk: Nationen-redaktør Irene Halvorsen sår tvil om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens evne til å tenke helhetlig.
• Posten tapte anbudet om avislevering på lørdager • Over 70.000 abonnenter kan bli berørt
Frykter avisdød i helga
Undersak

Mener regjeringen må følge opp

I juni i fjor kom Stortingets transport- og kommunikasjonskomité med en innstilling der det heter at komiteen «forventer (av regjeringen, journ.anm.) at det blir etablert en løsning som sikrer papiraviser på lørdager i hele landet».

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) er bekymret. Han mener regjeringen er forpliktet til følge opp Stortingets vedtak. Om lag 40 av LLAs lokalaviser blir berørt av omleggingen, med et opplag på til sammen 100.000.

– Vi kan sikkert få på plass en del løsninger med avisenes egne distribusjonsselskaper, som Amedias og Schibsteds Helthjem. Men tida er knapp, og det er veldig uoversiktlig, sier Hetland.

Han minner om at Stortinget uttrykte et klart ønske om at regjeringen skulle finne et alternativ for lørdagsavisene som var minst like god som Postens. Mange ble derfor overrasket da det lille logistikkselskapet Kvikkasgikk seirende ut av anbudskonkurransen i sommer, i konkurranse med Posten.

– Vi forventer at alle krefter bidrar til et sluttresultat som er til å leve med for avisene og i tråd med Stortingets intensjon, sier Hetland.

Også sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen stiller spørsmål ved hvorvidt regjeringen har fulgt opp Stortingets ønske hvis så mange mister lørdagsavisa.

– Jeg konstaterer ikke at regjeringen bryter instruksen fra Stortinget, men jeg tillater meg å stille spørsmålet. Det er ikke et alternativ at abonnentene skal stå uten lørdagsavis, mener hun.

Bjørn Wisted
Titusenvis av abonnenter over hele landet risikerer å miste lørdagsavisa når Kvikkas overtar som distributør 1. november. Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen er dypt bekymret.

medier

Nationen er den riksavisa i landet som har sterkest distriktsprofil. Sjefredaktør Irene Halvorsen reagerer på at flere tusen abonnenter nå risikerer å stå uten lørdagsavis.

– Disse tallene er svært alvorlige. De innebærer at rundt 2200 av våre abonnenter, kanskje så mange som 2500, ikke vil få avis på lørdager. Det er dramatisk, sier Halvorsen.

Fakta

Lørdagsombæring:

• Samferdselsdepartementet lyste i januar ut en anbudskonkurranse for ombæring av lørdagsaviser etter at Posten sluttet å levere post på lørdager.

• Da fristen utløp 27. april, var Posten og logistikkselskapet Kvikkas alene om å ha levert inn tilbud.

• 1. juli ble det klart at Kvikkas får oppdraget å levere aviser i områder med spredt bosetting.

Rammer mange

Etter at Posten sluttet med ordinær postomdeling på lørdager, vedtok Stortinget at regjeringen måtte finne en annen løsning for å sikre at lørdagsavisene fortsatt kommer fram. Anbudet ble vunnet av det lille logistikksrelskapet Kvikkas i Ålesund.

Ifølge nye beregninger fra distribusjons- og logistikkselskapet Mediaconnect risikerer Nationen sammen med Klassekampen, Finansavisen og Vårt Land å miste mellom 5000 og 6000 lørdagsabonnenter når distributøren Kvikkas overtar ansvaret fra Posten fra 1. november.

I tillegg varsler Mediebedriftenes Landsforening at 60.000–70.000 lokalavisabonnenter kan bli berørt. Disse bor i områder hvor Posten tidligere hadde leveringsplikt med sine lørdagsbud, men som ikke inngår i den nye avtalen med Kvikkas.

Halvorsen reagerer kraftig på det som ser ut til å bli konsekvensene av regjeringens anbudsprosess for avislevering på lørdager.

– Lørdagsavisa er ment for langlesing når man har tid til det. Det blir en helt annen opplevelse å få den mandagen etter, når man ikke har tid til å lese den, sier hun.

Hvor mange av de 60.000–70.000 abonnentene som kan stå uten lørdagsavis fra 1. november, er fortsatt uvisst. Selv om det finnes alternative budtjenester, må man først finne ut om de er mulige å benytte.

– Ofte er den store utfordringen å få fraktet disse avisene fra trykkeriene og ut til budnettene i tide. Der hvor Postene hadde sine etablerte ruter med fly og bud over hele Norge, må man nå sy sammen en helt ny løsning fra utsiden, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening.

Møter departementet

I dag skal mediebransjens organisasjoner i møte den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet for å lufte sine bekymringer.

– Vi er redde for at tida fram til 1. november er for knapp til å få etablert alternative løsninger innenfor disse områdene som går sømløst, og kommer derfor til å be om en utsettelse, sier Wisted.

Nationens Irene Halvorsen sår tvil om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens evne til å tenke helhetlig.

– Han bruker 26 milliarder på å asfaltere veier over hele landet. Men han glemmer at hvis det skal være noe poeng å bo der han asfalterer, må annen infrastruktur også være god. Post- og teletjenester er et viktig ledd i å beholde bosetting i distriktene, sier hun.

I anbudsutlysningen som Kvikkas vant, gikk det tydelig fram at regjeringen la mer vekt på pris enn på leveringssikkerhet. Dette ser vi nå resultatet av, mener Halvorsen.

– Å legge mer vekt på pris enn sikkerhet, er dypt problematisk. Det dreier seg egentlig ikke om så veldig store summer, men det kan få store konsekvenser for demokratiet og den offentlige samtalen i landet hvis avisene ikke kommer fram til abonnentene i distriktene, sier hun.

Oslo-aviser mister 6000

De fire avisene Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Finansavisen har til sammen et opplag på 15.000 aviser som håndteres av Mediaconnect. Av disse vil det ikke være mulig å nå fram til 5000–6000 abonnenter, ifølge distribusjonssjef Kjell Løite.

– Vi mener det ville vært langt å foretrekke om Posten hadde fått fortsette med omdelingen av lørdagsavisa. Samtidig kan vi ikke klandre Kvikkas. Dette er myndighetenes ansvar, som etter vår mening har gjort en for dårlig jobb i forarbeidet, sier Løite.

Han forklarer at noe av årsaken til at så mange aviser faller ut, er at departementet i den nye avtalen innsnevret områdene for såkalt leveringsplikt. Av 15.000 eksemplarer som Mediaconnect har ansvaret for, er nå 12.000 definert som helt eller delvis utenfor leveringspliktige områder.

– Vi forsøker å kartlegge om det finnes alternative budnett som kan fange opp disse avisene som faller utenfor. Men det tar tid og er komplisert, sier Løiten.

Samferdselsdepartementet svarte ikke på Klassekampens henvendelser i går.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».
Tirsdag 8. august 2017
Bare hver fjerde sakprosabok for barn ble kjøpt inn av Kulturrådet i fjor. Sjangeren har gjennomgått en litterær massakre, mener forfatter Cecilie Winger, som nå gir ut sin siste sakprosabok.
Mandag 7. august 2017
Det er et tegn på manglende kunnskap om norrøn kultur og mytologi når tyr-runen bare blir forbundet med nazisme, mener professor i religionsvitenskap.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk