Mandag 22. august 2016
MEDIEKRISA: Det svenske mediekonsernet Mittmedia vurderar å gjere sine lokalaviser om til gratisaviser og å kutte drastisk i tilsette. Professor Michael Karlsson trur dette kan føre til auka press om endring i Noreg. Foto: Monica Larsen Vegstein
Det som skjer i svensk media, kan gje hint om kva som vil skje i Noreg framover, meiner medieprofessor:
Mediedrama kan smitte
Undersak

Fortset digitalt

– Det fyrste eg tenkte då eg såg saka om Mittmedia, var at dei må ha lukke til. Det synast som dei treng det, seier Stig Finslo, direktør for utgjevarspørsmål og samfunnskontakt i Amedia.

Amedia er den største utgjevaren av lokalaviser i Noreg. Finslo seier det ikkje er aktuelt for dei å kopiere ein liknande strategi.

– Slik eg forstår det, vil dei svekke mengda av unik lokaljournalistikk. Men det er akkurat den me ser som avgjerande for å lukkast, seier han.

I Sverige er ein stor del av kritikken mot Mittmedia sitt strategiforslag at det kan føre til ein svekka lokaljournalistikk, og at gratisavisene jobbar meir ut ifrå å vere annonsevenlige enn å ha funksjonen som den fjerde statsmakt.

Amedia har sjølve gått gjennom fleire kuttrundar sei siste åra. Likevel seier Finslo at det er kvalitet som er nøkkelen for å få lesarane til å betale for digitalt innhald og auke inntektene til avisene når annonsesalet sviktar.

– Får den utviklinga som skjer i nabolanda våre noko innverknad på korleis de jobbar framover?

– Me ser jo på kva som skjer i utlandet. Men det betyr ikkje at me kopierer strategien som Mittmedia kjem med no, seier han.

Det svenske medie­konsernet Mitt­media vurderer å gå over til gratis­aviser og å kutte tre av fire journaliststillingar. Sveriges kulturminister fryktar at lokalmedium står på kanten av eit stup.

media

Det svenske mediekonsernet Mittmedia har skapt overskrifter for ein plan om å kutte tre firedelar av journalistane sine. I tillegg vil dei legge ned ei rekke lokalaviser, og byte dei ut med gratisaviser.

– Mange medium følger nøye med på kva dei gjer i Mittmedia no. Om det gjer økonomien deira betre, vil nok fleire følge etter, seier Michael Karlsson, professor i medievitskap ved Karlstads Universitet.

Mittmedia er eit av dei største mediekonserna i Sverige, med 28 lokalaviser. Det har dei siste fem åra fått merksemd for å drive ein radikal digitaliseringspolitikk, og var mellom anna blant dei fyrste som starta med robot-journalistikk.

I sommar vart direktøren bak den digitale strategien, Thomas Peterssohn, bytt ut etter eit styremøte der ulike framtidsstrategiar vart vurderte.

No har avisa Dagens Nyheter avslørt at alternativet til å fortsette digitaliseringa går ut på å gjere lokalavisene om til gratisaviser, og å kutte drastisk i tilsette og i digitale tenester.

Denne strategien fekk støtte i styret, men det er framleis ikkje tatt ei avgjersle.

– Eg er veldig usikker på kvar Mittmedia er på veg no, seier Karlsson.

Fakta

Mittmedia:

• Er eit av dei største mediekonserna i Sverige som eig mange av lokalavisene i landet.

• Har fått mykje merksemd for å satse hardt på digitalisering under direktør Thomas Peterssohn.

• I juli vart to moglege strategiar presenterte for styret: ein om å fortsette å satse digitalt og sakte gå ned på utgjevingar av papiraviser. Ein annan om å gå over til gratisaviser og meir sentralisert innhaldsproduksjon, samt kutte 422 av 555 journaliststillingar.

• På same møte gjekk Peterssohn av på dagen. Ny direktør vart Per Bowallius, som tok til orde for det siste alternativet.

På kanten av stupet

Media i Sverige er, som i Noreg, i ei omstillingsfase, og den såkalla mediekrisa fører til stadige kutt og omstruktureringar. Etter at saka om Mittmedia vart kjent, seier kulturminister Alice Bah Kuhnke til Dagens Nyheter at ho er uroa over utviklinga.

Ho seier at særskilt lokalmedia står «på kanten av eit stup», noko som vil få store konsekvensar for den demokratiske samtalen.

Dersom Mittmedia går for planen som no er vorten kjent, er det mange som er uroa over at det vil verte område i Sverige som ikkje har kritiske medium i det heile.

Gratisaviser finansierte av reklame har fått eit visst fotfeste i Sverige, men dei har ikkje den funksjonen som dei tradisjonelle media har, seier Karlsson.

– Gratisavisene er opptekne av å nå publikum, ikkje av å vere vaktbikkje og å utfordre makta, seier han.

Karlsson meiner mediekrisa kom tidlegare i Sverige enn i Noreg, men at det berre er snakk om tid før me har ei liknande situasjon her:

– Det som no skjer i Sverige, kan vere ein indikator for den norske utviklinga òg.

Sjølv om ikkje Noreg har eit etablert nettverk av gratisaviser, er det ei utvikling her mot meir betalt journalistikk, såkalla innhaldsmarknadsføring, både på nett og som vedlegg til papiravisene.

Karlsson peikar òg på at fleire norske medium har svenske deleigarar, mellom anna Schibsted og Polaris Media, noko som kan gjere at den svenske utviklinga kan påverke den norske i større grad.

– Det vil nok dryge litt før ein ser ei endring, men dette kan føre til auka press om endring frå svenske eigarar, seier han.

Kan bli sett som positiv

Fyrsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Erik Wilberg, er overraska over Mittmedia sin nye strategi. Han trur nokre norske medieleiarar kan sjå på den som positiv.

– Nokon vil kanskje trekke eit letta sukk, og tenkje at dei då kan fortsette som før og fokusere på papiravisa, seier han.

Men det er motsett av kva dei bør gjere, meiner han. Wilberg ser på Mittmedia som eit konsern som var eit betre førebilete med den strategien dei hadde frå før. Då skulle dei vere digitalt progressive med dei inntektene som framleis var å få frå papiravisene, samstundes som ein sakte kutta ned på utgjevingar og fekk folk over til digitale tenester.

– Blant unge i dag, som mine studentar, er det ingen som les papiraviser lenger. Eg trur Mittmedia sin strategi med digitalt trykk var meir rett, men i dette landskapet kan ein aldri vete, seier Wilberg.

Han har sjølv jobba 17 år i Sverige, og er ueinig med Karlsson om at Sverige si mediekrise har kome lenger enn den norske.

– Eg trur marknaden er ganske lik. Ein ulikskap er at lokalpressa står sterkare i Noreg, men i det breie løpet er media i begge landa i den same nedoverbakken, seier han.

Leiarendring

Mittmedia har fått mykje kritikk for forslaget sitt, og konsernleiinga har gått ut med beskjed om at det berre er eit mogleg scenario. Samstundes har tidlegare redaksjonell leiar AnnaKarin Lith, som slutta i selskapet samstundes med Pettersohn, sagt at dette var det forslaget som fekk støtte i styret og kom frå Per Bowallius, som fekk jobben som ny direktør.

marias@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».
Tirsdag 8. august 2017
Bare hver fjerde sakprosabok for barn ble kjøpt inn av Kulturrådet i fjor. Sjangeren har gjennomgått en litterær massakre, mener forfatter Cecilie Winger, som nå gir ut sin siste sakprosabok.
Mandag 7. august 2017
Det er et tegn på manglende kunnskap om norrøn kultur og mytologi når tyr-runen bare blir forbundet med nazisme, mener professor i religionsvitenskap.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk