Torsdag 18. august 2016
SOM FØR: Harald Urstad (33) skal kjøpe seg tv og kommer til å beholde både nett og tv-abonnementet hos Get, selv om han fra nyttår kan velge bort tv.
Snart vil du ikke lenger være tvunget til å velge både internett og tv fra samme leverandør:
Fri til å kutte tv-kabelen
I løpet av høsten blir det fritt fram for å bare kjøpe internett og ikke kabel-tv fra Get og Canal Digital. Om noen år vil kabel-tv forsvinne helt, spår eksperter.

medier

– Det sitter veldig langt inne å kvitte seg med kabelboksen. Å leve et liv uten tv-kanaler, med bare internett, eller å leve et liv uten internett med bare kabel-tv? Nei, det har egentlig aldri falt meg inn, sier Harald Urstad.

33-åringen står i Expert-butikken på Majorstua i Oslo klar til å kjøpe sin første smart-tv.

Men i befolkningen for øvrig er det stadig flere som går over til å se tv via internett framfor på tradisjonelt vis. Og særlig i de yngste aldersgruppene har utviklingen skutt fart de siste årene.

For disse har problemet til nå vært at tv-distributører som Get og Canal Digital ikke tillater at kundene velger bort kabel-tv til fordel for bare bredbånd eller internett.

Men snart kan de få abonnere på akkurat den tjenesten de ønsker seg. Tv-distributørene Get og Canal Digital varsler begge at de vil slutte å tvinge kundene til å abonnere på både bredbånd og kabel-tv. Såkalt bundling eller sammenkobling av disse produktene har vært en torn i øyet på Forbrukerombudet, som har krevd større valgfrihet på vegne av tv-seerne.

Fakta

Slutt på koblingssalg:

• Forbrukerombudet har ved flere anledninger slått fast at tvunget koblingssalg av tv og bredbånd er ulovlig etter markedsføringslovens paragraf 22.

• Koblingssalg innebærer at tv- og bredbåndsleverandøren ikke lar forbrukerne kjøpe bredbåndstjenester uten at de også kjøper distributørens kabelpakke.

• Flere tv- og bredbåndsleverandører er nå i ferd med å avslutte praksisen med tvungent koblingssalg.

– Vil forsvinne

Hvor mange som vil velge å kutte tv-kabelen, er uvisst, men for strategidirektør Morten Holst i det digitale rådgivningsselskapet Innocode er det ingen tvil om hvor det vil ende:

– Kabel-tv er dypt forankret i folkesjelen. Men fortsetter utviklingen som den gjør nå vil kabel-tv være mer eller mindre utfaset innen fem til sju år, på samme måte som fasttelefonen forsvant etter hvert, sier han.

Også Erik Solberg i mediebyråbyrået Carat spår at kabel-tv er på vei over i historien og at utviklingen vil skyte fart når forbrukerne får større valgfrihet.

– Vi vil ikke se et stort skille over natta, men på sikt tror jeg coaxkabelen vil forsvinne fra tv-stua, mens eternettkabelen overlever og gir folk tilgang til det de trenger av tv over internett, sier Erik Solberg, digitaldirektør i Carat.

Han tror mange nå vil benytte anledningen til å revurdere hvilke typer abonnement de ønsker fra tv-distributørene.

– Mange vil sikkert gjøre opp status og vurdere om de kan klare seg like bra med nettbaserte løsninger fra for eksempel TV 2 Sumo og NRK. Men dette gjelder i hovedsak dem som kan defineres som framoverlente, teknologiinteresserte mennesker, som ikke bare finnes blant de yngste, sier han.

Varsler endringer

I Norge er det Telenor-eide Canal Digital og Get som til sammen dominerer markedet for kabel-tv. I fjor hadde de to selskapene en markedsandel på 93 prosent, noe som utgjør om lag én million kunder. Begge bekrefter overfor Klassekampen at de har planene klare for å innføre valgfritt abonnement på tv og internett innen utløpet av året.

– Vi har ambisjon om å gå ut til kundene våre med et slikt tilbud i løpet av høsten. Men det er en ganske stor og omfattende prosess, sier Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø.

Konkurrenten Get er også i gang med å rulle ut det nye tilbudet. Direktør for samfunnskontakt Øyvind Husby tror ikke det vil føre til et ras av kunder som sier opp kabel-tv-abonnementet sitt for å spare penger.

– Get kommer til å fortsette med våre ambisjoner om å levere svært konkurransedyktige tv-produkter. Kabel-tv er ikke lenger bare en plugg i veggen. Alle våre abonnenter har også tilgang utenfor hjemmet på mobil og andre plattformer, sier han.

– Vil ikke dette endre premissene for hele forretningsmodellen deres?

– Nei, og jeg er uenig i premissene i dette spørsmålet. Dette er ikke noe vi blir påtvunget, men noe vi gjør fordi kundene våre ønsker større valgfrihet. Og det innebærer ingen dramatisk endring for vår forretningsidé, som er å være best på levering av lyd og bilde, uansett på hvilken plattform det skjer, sier han.

Utviklingen mot mer tv-seing over internett i stedet for kabel-tv har pågått i flere år, noe som framgår av tall fra TNS Gallups årlige undersøkelser om nordmenns medievaner.

Det er særlig i de yngre aldersgruppene at fallet har vært størst. I aldersgruppen 12 til 19 år har tradisjonell tv-seing blitt halvert fra 112 til 58 minutter daglig. Med tradisjonell tv-seing menes tv over kabel-, satellitt- eller bakkenett. Samtidig viser TNS Gallups undersøkelser at nordmenns strømming av tv-innhold over nett er femdoblet på bare tre år. 24 prosent sier de ser nett-tv daglig mot 5 prosent i 2012.

– Jeg tror ikke mange sitter på gjerdet og bare venter på anledning til å kutte tv-kabelen. Men den nye valgfriheten er en av hjørnesteinene som må på plass for vi skal bevege oss videre inn i den digitale tv-framtida, sier Morten Holst i Innocode.

Selv har Holst beholdt dekoderen fra kabelleverandøren hjemme i tv-stua. Men det er lenge siden den var i bruk.

– Det er nesten litt pinlig at jeg ikke har kvittet meg med den for lengst. Jeg tror ikke engang at tenåringene i huset ville oppdaget om den ble bort, sier han.

Holst mener det bare er et spørsmål om tid før hele tv-økonomien er overført til digitale plattformer på internett, noe som kan føre til store endringer i hele bransjen.

– Dette dreier seg om milliarder av kroner som skal overføres til en online forretningsmodell. Det blir utrolig interessant å se hvordan både distributører og tv-kanaler takler denne overgangen, sier han.

Klarer seg ikke uten

For tv-kunde Harald Urstad er det lidenskapen for film og tv-serier som til slutt vil avgjøre hvilken modell han vil gå for.

Etter at ekspeditøren i butikken har fortalt om alle tv-kanalene man i dag kan få gjennom appene på smart-tv-en, innser Urstad at det går fint å leve uten kabelkanaler.

– Det slo meg ikke før nå at man ikke må ha både kabel-tv og internett. Men jeg har kommet til at jeg likevel vil ha begge deler. Jeg klarer meg ikke uten tv-kanalene, sier Urstad.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».
Tirsdag 8. august 2017
Bare hver fjerde sakprosabok for barn ble kjøpt inn av Kulturrådet i fjor. Sjangeren har gjennomgått en litterær massakre, mener forfatter Cecilie Winger, som nå gir ut sin siste sakprosabok.
Mandag 7. august 2017
Det er et tegn på manglende kunnskap om norrøn kultur og mytologi når tyr-runen bare blir forbundet med nazisme, mener professor i religionsvitenskap.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk