Torsdag 18. august 2016
SOM FØR: Harald Urstad (33) skal kjøpe seg tv og kommer til å beholde både nett og tv-abonnementet hos Get, selv om han fra nyttår kan velge bort tv.
Snart vil du ikke lenger være tvunget til å velge både internett og tv fra samme leverandør:
Fri til å kutte tv-kabelen
I løpet av høsten blir det fritt fram for å bare kjøpe internett og ikke kabel-tv fra Get og Canal Digital. Om noen år vil kabel-tv forsvinne helt, spår eksperter.

medier

– Det sitter veldig langt inne å kvitte seg med kabelboksen. Å leve et liv uten tv-kanaler, med bare internett, eller å leve et liv uten internett med bare kabel-tv? Nei, det har egentlig aldri falt meg inn, sier Harald Urstad.

33-åringen står i Expert-butikken på Majorstua i Oslo klar til å kjøpe sin første smart-tv.

Men i befolkningen for øvrig er det stadig flere som går over til å se tv via internett framfor på tradisjonelt vis. Og særlig i de yngste aldersgruppene har utviklingen skutt fart de siste årene.

For disse har problemet til nå vært at tv-distributører som Get og Canal Digital ikke tillater at kundene velger bort kabel-tv til fordel for bare bredbånd eller internett.

Men snart kan de få abonnere på akkurat den tjenesten de ønsker seg. Tv-distributørene Get og Canal Digital varsler begge at de vil slutte å tvinge kundene til å abonnere på både bredbånd og kabel-tv. Såkalt bundling eller sammenkobling av disse produktene har vært en torn i øyet på Forbrukerombudet, som har krevd større valgfrihet på vegne av tv-seerne.

Fakta

Slutt på koblingssalg:

• Forbrukerombudet har ved flere anledninger slått fast at tvunget koblingssalg av tv og bredbånd er ulovlig etter markedsføringslovens paragraf 22.

• Koblingssalg innebærer at tv- og bredbåndsleverandøren ikke lar forbrukerne kjøpe bredbåndstjenester uten at de også kjøper distributørens kabelpakke.

• Flere tv- og bredbåndsleverandører er nå i ferd med å avslutte praksisen med tvungent koblingssalg.


– Vil forsvinne

Hvor mange som vil velge å kutte tv-kabelen, er uvisst, men for strategidirektør Morten Holst i det digitale rådgivningsselskapet Innocode er det ingen tvil om hvor det vil ende:

– Kabel-tv er dypt forankret i folkesjelen. Men fortsetter utviklingen som den gjør nå vil kabel-tv være mer eller mindre utfaset innen fem til sju år, på samme måte som fasttelefonen forsvant etter hvert, sier han.

Også Erik Solberg i mediebyråbyrået Carat spår at kabel-tv er på vei over i historien og at utviklingen vil skyte fart når forbrukerne får større valgfrihet.

– Vi vil ikke se et stort skille over natta, men på sikt tror jeg coaxkabelen vil forsvinne fra tv-stua, mens eternettkabelen overlever og gir folk tilgang til det de trenger av tv over internett, sier Erik Solberg, digitaldirektør i Carat.

Han tror mange nå vil benytte anledningen til å revurdere hvilke typer abonnement de ønsker fra tv-distributørene.

– Mange vil sikkert gjøre opp status og vurdere om de kan klare seg like bra med nettbaserte løsninger fra for eksempel TV 2 Sumo og NRK. Men dette gjelder i hovedsak dem som kan defineres som framoverlente, teknologiinteresserte mennesker, som ikke bare finnes blant de yngste, sier han.


Varsler endringer

I Norge er det Telenor-eide Canal Digital og Get som til sammen dominerer markedet for kabel-tv. I fjor hadde de to selskapene en markedsandel på 93 prosent, noe som utgjør om lag én million kunder. Begge bekrefter overfor Klassekampen at de har planene klare for å innføre valgfritt abonnement på tv og internett innen utløpet av året.

– Vi har ambisjon om å gå ut til kundene våre med et slikt tilbud i løpet av høsten. Men det er en ganske stor og omfattende prosess, sier Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø.

Konkurrenten Get er også i gang med å rulle ut det nye tilbudet. Direktør for samfunnskontakt Øyvind Husby tror ikke det vil føre til et ras av kunder som sier opp kabel-tv-abonnementet sitt for å spare penger.

– Get kommer til å fortsette med våre ambisjoner om å levere svært konkurransedyktige tv-produkter. Kabel-tv er ikke lenger bare en plugg i veggen. Alle våre abonnenter har også tilgang utenfor hjemmet på mobil og andre plattformer, sier han.

– Vil ikke dette endre premissene for hele forretningsmodellen deres?

– Nei, og jeg er uenig i premissene i dette spørsmålet. Dette er ikke noe vi blir påtvunget, men noe vi gjør fordi kundene våre ønsker større valgfrihet. Og det innebærer ingen dramatisk endring for vår forretningsidé, som er å være best på levering av lyd og bilde, uansett på hvilken plattform det skjer, sier han.


Utviklingen mot mer tv-seing over internett i stedet for kabel-tv har pågått i flere år, noe som framgår av tall fra TNS Gallups årlige undersøkelser om nordmenns medievaner.

Det er særlig i de yngre aldersgruppene at fallet har vært størst. I aldersgruppen 12 til 19 år har tradisjonell tv-seing blitt halvert fra 112 til 58 minutter daglig. Med tradisjonell tv-seing menes tv over kabel-, satellitt- eller bakkenett. Samtidig viser TNS Gallups undersøkelser at nordmenns strømming av tv-innhold over nett er femdoblet på bare tre år. 24 prosent sier de ser nett-tv daglig mot 5 prosent i 2012.

– Jeg tror ikke mange sitter på gjerdet og bare venter på anledning til å kutte tv-kabelen. Men den nye valgfriheten er en av hjørnesteinene som må på plass for vi skal bevege oss videre inn i den digitale tv-framtida, sier Morten Holst i Innocode.

Selv har Holst beholdt dekoderen fra kabelleverandøren hjemme i tv-stua. Men det er lenge siden den var i bruk.

– Det er nesten litt pinlig at jeg ikke har kvittet meg med den for lengst. Jeg tror ikke engang at tenåringene i huset ville oppdaget om den ble bort, sier han.

Holst mener det bare er et spørsmål om tid før hele tv-økonomien er overført til digitale plattformer på internett, noe som kan føre til store endringer i hele bransjen.


– Dette dreier seg om milliarder av kroner som skal overføres til en online forretningsmodell. Det blir utrolig interessant å se hvordan både distributører og tv-kanaler takler denne overgangen, sier han.


Klarer seg ikke uten

For tv-kunde Harald Urstad er det lidenskapen for film og tv-serier som til slutt vil avgjøre hvilken modell han vil gå for.

Etter at ekspeditøren i butikken har fortalt om alle tv-kanalene man i dag kan få gjennom appene på smart-tv-en, innser Urstad at det går fint å leve uten kabelkanaler.

– Det slo meg ikke før nå at man ikke må ha både kabel-tv og internett. Men jeg har kommet til at jeg likevel vil ha begge deler. Jeg klarer meg ikke uten tv-kanalene, sier Urstad.

kultur@klassekampen.no


Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.
Mandag 13. mars 2017
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.
Lørdag 11. mars 2017
De historiske spelene forfekter en nasjonalistisk ideologi og har lav kunstnerisk kvalitet, mener teater­viter Julie Rongved Amundsen. Hun får støtte av kritikerkollega.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk