Klassekampen.no
Lørdag 13. august 2016
Vi må ta et oppgjør med kulturen som avler voldteksmenn.
Snakk om guttene

I sommer leste jeg Napoli-kvartetten av Elena Ferrante og oppdaget at det jeg trodde var lett lektyre egentlig var sylskarpe betraktninger rundt kjønn, vold, fattigdom, utdannelse, klasse og ideologiske politiske kamper. De sterkeste skildringene er dem som handler om den konstante volden mot jenter og kvinner: fra fedre – og mødre, brødre, kjærester, ektemenn – i Napoli, i etterkrigstiden, i en fattig bydel. Er du en ekte mann, slår du jentene dine. Er du kvinne, må du tåle å bli slått og voldtatt av ektemannen i hjemmet, for det finnes ingen utvei, utover de løgnene og strategiene du selv klarer kommer opp med. Ferrante viser hvordan kulturen former menneskene i den, både menn og kvinner. Når mulighetene for endring virker små, gjelder det å tilpasse seg raskt.

Beskrivelsene av hvordan folk gjør sitt beste i den situasjonen de er i, og aksepterer til dels hårreisende normer, virker like gjenkjennelig i Napoli i 1956 som i Oslo i 2016. Bøkene viser også hvor mye det koster å være den som sår tvil om idealenes fortreffelighet og normenes ufravikelighet. Er det ikke lettere å bli en del av det som tross alt er gjenkjennelig – ikke tro man er noe bedre selv eller prøve å utnytte de mulighetene som finnes? Kvinner i alle land til alle tider har stått midt i slike spørsmål. Å definere seg vekk fra vedtatte sannheter og forventninger, er kjernen i de fleste kvinnekamper verden over. Å utfordre en kultur som kan virke skrevet i stein, er kvinnefrigjøring i praksis. Men også menn må utfordre kulturen.

Hemsedalsaken har satt fokus på kulturen vår, og synet på jenter og kvinner som fremdeles lever i kulturen vår. For jammen var det ikke noe som skurret, også i likestillingslandet. Det kom ikke som et sjokk akkurat. Du kan jo prøve å kritisere en sexistisk vits under en vennemiddag for å se hvordan du faller i popularitet. Eller, å være den 18-åringen på russebussen som krever ny tekst på russesangen. Skal du være innafor, er det bare å henge med.

Den snakkes ofte varmt om «våre felles verdier», senest i Agenda-utvalgets rapport om inkludering. Vel. En Amnesty-rapport fra 2013 viste at fire av ti menn mener at en kvinne som blir med på nachspiel har delvis eller helt skylden for en eventuell voldtekt. Én av ti menn mener en kvinne helt eller delvis har skylden for voldtekt dersom hun er kjent for (!) å ha hatt mange partnere. Hva slags verdier, hvilken kultur, hva slags signaler er det samfunnet vårt gir alle disse guttene og mennene? Skift fokus vekk fra jentene, snakk om guttene våre og hva slags forbilder gir vi dem. Hva slags kvinnesyn presenteres de for i de allestedsnærværende kommersielle kanalene? Å oppdra sønner til gode mennesker kan ofte føles som en endeløs kamp mot krefter jeg ikke rår over. Overgriperne i Hemsedal kom ikke fra ingensteds. De er våre gutter, de også.

Ifølge Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter melder 55 prosent av kvinner i EU at de har blitt seksuelt trakassert. Seksuell trakassering og vold i hjemmet gror ut fra et felles syn på kvinnen som noen mindreverdig, noen som det er legitimt å behandle på denne måten.

Ferrantes Napoli var en økonomisk katastrofe, ødelagt av andre verdenskrig og sviktet av Nord-Italia. Gjennom forskning på finanskrisen på 1930-tallet, og krisen i 2008, vet vi at sviktende velferdstilbud, arbeidsledighet og generell uro i samfunnet øker risikoen ved å være kvinne. Likestilling er viktig. Arbeid er viktig for begge kjønn. Kritikk av kommersielt kvinnesyn er viktig. Men innafor dette: Menns oppgjør med egen kultur.

linnsta@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 19. august 2016 kl. 11.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk