Klassekampen.no
Onsdag 10. august 2016
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@gmail.com
Er tips almisser til de underbetalte eller et tegn på takknemlighet?
Herskap og tjenere

Dagen gikk mot kveld, og jeg kunne endelig senke skuldrene, legge bort notatboka og bestille en øl. På en pub i Brooklyn i New York tok jeg takknemlig imot to pils, og var altfor sliten til å reflektere over at jeg fikk tilbake en tier og fem en-dollarsedler. Jeg tok mine to pils og gikk. Og innså straks etterpå hvilken tabbe jeg hadde gjort. Jeg glemte å tipse.

Til tross for rikelig med tips på runde nummer to, følte jeg det brennende blikket fra bartenderen da vi gikk. Min amerikanske venn kunne bekrefte at jeg var en dust. Verre enn det. Duster gir 15 prosent driks. De normale gir 20 eller mer. Mitt bidrag på null prosent kvalifiserte til drittsekk.

Nordmenn generelt er forholdsvis rause med tips, og over halvparten av oss tipser ti prosent når vi spiser på restaurant i utlandet. Vi tipser mer på ferie, men flere belønner ofte god service med litt ekstra i Norge også. I mange land er tips mye mer enn litt ekstra. Tips er i praksis lønna i denne bransjen.

I USA jobber mer enn fem millioner mennesker i restaurantbransjen. Minimumslønna til ansatte som får tips er 2,13 dollar i timen. De ansatte er prisgitt kundenes gavmildhet. Kampanjen livingofftips.com forteller noen av historiene til de mange som i praksis lever av tips. Ustabil og varierende inntekt. Dramatiske konsekvenser ved egen eller barnas sykdom. Vissheten om at pensjonsinntektene blir minimale. De er i lønnsforhandlinger med kunder mange ganger hver dag, og flere sammenlikner det med å tigge.

Økonomisk teori kan bidra til å hvorfor det gis tips. En restaurant med mange ansatte har det som kalles en prinsipal-agent-utfordring. Kort fortalt betyr det at eier og servitør ikke nødvendigvis har samme mål, og at informasjonen er skjevt fordelt. Eieren kjenner sluttsummen på kassa etter stengetid, men vet ikke om servitørene har gjort en god jobb. Løsningen er å innføre et insentiv som sikrer maksimal innsats: tips.

Resonnementet bygger på en antatt positiv sammenheng mellom god service og mye tips. Forskning viser at det ikke nødvendigvis er tilfellet. Det er heller ingen direkte sammenheng mellom tips som lønn og god innsats fra de ansatte. Et annet problem er selvsagt at teorien ser helt bort fra velferd, diskriminering og negative konsekvenser for hele bransjen.

«I kveld vil jeg bli seksuelt trakassert på jobb, telle hva jeg fikk i tips etterpå og vurdere om det er verdt det», skrev Brittany Bronson i New York Times i april i fjor. Bronson er skribent og universitetslektor, og servitør på kvelden. Hun er ikke blant de lavest lønte, men 70 prosent av alle som jobber for tips, er kvinner. En undersøkelse fra livingofftips.com viser at 90 prosent av dem opplever seksuell trakassering.

Når timelønna er 2,13 dollar og man er avhengig av tips, får det konsekvenser hvis man sier ifra. Økonomiske konsekvenser. En kunde som får beskjed om å holde henda eller de sleivete kommentarene for seg selv, gir neppe tips.

På slutten av 1800-tallet skrev den politiske økonomen Wilhelm Roscher at tigging befinner seg et sted mellom det moderne samfunnet, hvor man betaler en rettmessig pris, og middelalderen, hvor man enten stjal, ga eller tigget. Bussjåføren jeg møtte i Washington sa omtrent det samme. Den internasjonale flyplassen i Washington DC ligger et stykke unna sentrum, og minibusser er det billigste alternativet. Kundene må velge mellom å gi 18, 20 eller 25 prosent driks.

Sjåføren min denne ettermiddagen var en hyggelig og kunnskapsrik fyr. Han fortalte om amerikansk økonomi og politikk, om dobbelt så lange arbeidsdager som forrige generasjon, uten en lønn å leve av. Han beskrev en følelse av at vi beveger oss bakover i historien. Noen har alt, andre må tigge.

I Norge er det få som lever av tips alene. Fellesforbundet advarer likevel mot en tipskultur som driver lønnsnivået nedover. Tore Skjelstadaune har vært leder for Oslo servitørforening (nå del av Fellesforbundet), og har flere ganger uttalt seg negativt til tipskulturen.

Mange i bransjen er uenige. Mye av uenigheten skyldes et grunnleggende ulikt syn på hva tips er. Tips kan være et tegn på respekt og takknemlighet, men det kan også føles som tigging, en økonomisk transaksjon som bekrefter et sosialt og økonomisk hierarki hvor mottakeren er på bunn.

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 6. september 2016 kl. 13.52

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk