Onsdag 10. august 2016
NYANSER: – Sikkerhet kan ikke kjøpes for penger, og derfor er det viktig å ha en kombinasjon av gode digitale løsninger og kunnskap om digitalt kildevern blant journalistene, sier IT-ekspert Anders Brenna.
• Amedia har inngått avtale med Google om e-posttjenester • Strid om datasikkerhet og kildevern
Lar Gmail overta e-posten
I sommer fullførte Amedia overgangen til Google Gmail som standard e-postsystem i alle sine mediehus. IT-ekspert Anders Brenna advarer journalistene mot å bruke Gmail for sensitiv informasjon.

Medier

– Sikkerhetsmessig er det lite å utsette på Gmail. Men hvis en kilde sitter på sensitiv informasjon om nasjonale myndigheter eller en journalist jobber med et stort graveprosjekt, må man ikke finne på å etablere kontakt via Gmail, sier Anders Brenna, IT-ekspert og forfatter av boka «Digitalt kildevern».

I månedsskiftet mellom mai og juni gikk alle Amedias journalister over til å bruke Gmail fra Google som e-postsystem, en avgjørelse som ble tatt for tre år siden for å spare penger.

Journalist og Skup-leder Jan Gunnar Furuly mener det er svært kritikkverdig. Han frykter at amerikanske myndigheter kan kreve innsyn i dataene hvis de mener det truer nasjonal sikkerhet, og at Google må etterkomme kravet fordi det er et amerikansk selskap.

– Det er sjokkerende ansvarsløst å outsource hele driften til Gmail. En norsk journalist kan komme i den situasjonen der amerikanske statlige organer får tilgang til e-post uten at hun får beskjed om det. Det er sikkert billig og effektivt å outsource, men når et konsern ikke har egen kompetanse på å drifte en e-postserver, så mister de også sikkerhetskompetansen. Det blir prinsipielt helt feil, mener han.

Fakta

Google får Amedia-epost:

• Mediekonsernet Amedia gikk i år over til å bruke Gmail som standard e-postsystem for alle sine journalister.

• Gmail er epost-løsningen som er utviklet av det amerikanske it-selskapet Google.

• Avgjørelsen møter kritikk fordi det amerikanske selskapet Google kan bli underlagt amerikanske sikkerhets­myndigheters krav om utlevering av kundenes e-postkorrespondanse.

Forsvarer løsningen

Tjenesten som Amedia benytter heter Google Apps for Work, og tilbyr både e-post­server for ansatte og lagring og utveksling av dokumenter.

Amedias kommunikasjonsdirektør Stig Finslo tilbakeviser at journalistene risikerer at deres e-postkorrespondanse kan bli utlevert til eksempelvis amerikanske sikkerhetsmyndigheter.

– Avtalen med Google er underlagt EUs lovgivning, og det står eksplisitt at dataene som lagres, ikke går ut av EØS-området. Vi har fått forsikringer fra Google at vi er like godt dekket som hvilken som helst annen bedrift som opererer innenfor EU, sier Finslo.

Ifølge Finslo er krypteringsløsningene som Google benytter for tjenesten også bedre enn for de fleste private e-postkontoer, og bedre enn for eksempel Microsoft Outlook.

– Google benytter en industristandard for kryptering som ikke er noe dårligere enn løsningen vi hadde tidligere, sier han.

Ikke svart-hvitt

IT-ekspert Anders Brenna er enig med Furuly i at det er prinsipielt problematisk å outsource e-postserveren sin. Han sier samtidig at kildevern ikke er svart-hvitt.

– Det finnes ikke et produkt man kan kjøpe som heter «god sikkerhet». Sikkerhet kan ikke kjøpes for penger, og derfor er det viktig å ha en kombinasjon av gode digitale løsninger og kunnskap blant journalistene. Dessverre er norske journalister bunnløst naive når det kommer til digitalt kildevern og tar det ikke på alvor, sier han.

I går skrev Klassekampen at norske journalister slurver med kildevernet. En ny bacheloroppgave fra studenter ved Journalisthøyskolen i Oslo viste at bare 4 av de 88 norske journalistene som deltok i undersøkelsen, har gode nok kunnskaper om digitalt kildevern.

Brenna holder selv foredrag om temaet, og sier han ofte møter laber interesse i redaksjonene.

– Få norske redaksjoner ville fått den neste Edward Snowden. Heldigvis finnes det enkeltpersoner som bygger opp troverdigheten i redaksjonene. At Aftenposten for eksempel håndterte Wikileaks-dokumenter i 2011, førte igjen til at de fikk tillit i Panama Papers-saken.

Møtte motstand

Konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro, engasjerte seg sterkt i saken da det først ble kjent at Amedia skulle skifte e-postsystem fra Microsoft Outlook til Google Gmail for tre år siden. Hun var i utgangspunktet kritisk til å la en ekstern server lagre alle e-poster.

– Det gikk på det sikkerhetsmessige aspektet ved det. Den gang opplevde vi at vi ikke ble hørt, sier hun.

Stenbro mener det beste hadde vært om Amedia fortsatt hadde hatt en egen e-postserver i dag, men påpeker at det er svært kostbart. Som Anders Brenna påpeker hun også at man aldri kan sikre seg hundre prosent.

– Er det svært sensitiv informasjon, så bør man ikke bruke elektronisk kommunikasjon som ikke er kryptert overhodet. Som journalist bør man til enhver tid holde seg oppdatert over elektronisk kommunikasjon som er sikker å bruke, for eksempel ulike app-løsninger, sier hun.

Krevde svar om sikkerheten

Ikke alle journalistene i Amedias 62 lokalaviser er like overbeviste om at e-posten er i trygge hender hos Google. Da Telemarksavisa innførte Gmail i våres, reagerte nyhetsjournalist Dan Hagen med å sende et bekymringsbrev til konsernledelsen i Oslo.

– Google er et kjempeselskap styrt fra Wall Street i USA, hvor det står store økonomiske og forsvarspolitiske interesser bak. Det bør være tilstrekkelig å vise til at dette er et selskap som blant annet har samarbeidet med kinesiske myndigheter om å sensurere søketreff og nyhetsartikler, sier Dan Hagen.

– Tror du ikke på forsikringene fra Amedia og Google om at e-postene dere journalister sender, er sikret mot innsyn?

– Jeg tror at Amedias ledelse tror at alt er i orden, fordi de har mottatt forsikringer fra Google. Men man må være passe naiv for å tro at verden er innrettet sånn. Det finnes mange bakveier som Google eller andre uvedkommende kan benytte for å skaffe seg tilgang, sier Hagen.

Han mener likevel at den største faren ved å overlate ansvaret for e-post til Google er svekket tillit hos potensielle kilder.

– Jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt. Hvis jeg selv var en kilde med viktig informasjon, ville jeg betenkt meg å kontakte en journalist over Gmail, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Stig Finslo mener vilkårene som er avtalt med Google bør stilne kritikken som er oppstått i egne rekker.

– I avtalen framgår det klart at Amedia eier alle data som er lagret, og at Google ikke har lov til å skaffe seg tilgang til disse opplysningene. Google kan heller ikke dele personopplysninger eller informasjon som er personlig identifiserende eller andre anonyme data, sier Finslo.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk