Onsdag 10. august 2016
NYANSER: – Sikkerhet kan ikke kjøpes for penger, og derfor er det viktig å ha en kombinasjon av gode digitale løsninger og kunnskap om digitalt kildevern blant journalistene, sier IT-ekspert Anders Brenna.
• Amedia har inngått avtale med Google om e-posttjenester • Strid om datasikkerhet og kildevern
Lar Gmail overta e-posten
I sommer fullførte Amedia overgangen til Google Gmail som standard e-postsystem i alle sine mediehus. IT-ekspert Anders Brenna advarer journalistene mot å bruke Gmail for sensitiv informasjon.

Medier

– Sikkerhetsmessig er det lite å utsette på Gmail. Men hvis en kilde sitter på sensitiv informasjon om nasjonale myndigheter eller en journalist jobber med et stort graveprosjekt, må man ikke finne på å etablere kontakt via Gmail, sier Anders Brenna, IT-ekspert og forfatter av boka «Digitalt kildevern».

I månedsskiftet mellom mai og juni gikk alle Amedias journalister over til å bruke Gmail fra Google som e-postsystem, en avgjørelse som ble tatt for tre år siden for å spare penger.

Journalist og Skup-leder Jan Gunnar Furuly mener det er svært kritikkverdig. Han frykter at amerikanske myndigheter kan kreve innsyn i dataene hvis de mener det truer nasjonal sikkerhet, og at Google må etterkomme kravet fordi det er et amerikansk selskap.

– Det er sjokkerende ansvarsløst å outsource hele driften til Gmail. En norsk journalist kan komme i den situasjonen der amerikanske statlige organer får tilgang til e-post uten at hun får beskjed om det. Det er sikkert billig og effektivt å outsource, men når et konsern ikke har egen kompetanse på å drifte en e-postserver, så mister de også sikkerhetskompetansen. Det blir prinsipielt helt feil, mener han.

Fakta

Google får Amedia-epost:

• Mediekonsernet Amedia gikk i år over til å bruke Gmail som standard e-postsystem for alle sine journalister.

• Gmail er epost-løsningen som er utviklet av det amerikanske it-selskapet Google.

• Avgjørelsen møter kritikk fordi det amerikanske selskapet Google kan bli underlagt amerikanske sikkerhets­myndigheters krav om utlevering av kundenes e-postkorrespondanse.

Forsvarer løsningen

Tjenesten som Amedia benytter heter Google Apps for Work, og tilbyr både e-post­server for ansatte og lagring og utveksling av dokumenter.

Amedias kommunikasjonsdirektør Stig Finslo tilbakeviser at journalistene risikerer at deres e-postkorrespondanse kan bli utlevert til eksempelvis amerikanske sikkerhetsmyndigheter.

– Avtalen med Google er underlagt EUs lovgivning, og det står eksplisitt at dataene som lagres, ikke går ut av EØS-området. Vi har fått forsikringer fra Google at vi er like godt dekket som hvilken som helst annen bedrift som opererer innenfor EU, sier Finslo.

Ifølge Finslo er krypteringsløsningene som Google benytter for tjenesten også bedre enn for de fleste private e-postkontoer, og bedre enn for eksempel Microsoft Outlook.

– Google benytter en industristandard for kryptering som ikke er noe dårligere enn løsningen vi hadde tidligere, sier han.

Ikke svart-hvitt

IT-ekspert Anders Brenna er enig med Furuly i at det er prinsipielt problematisk å outsource e-postserveren sin. Han sier samtidig at kildevern ikke er svart-hvitt.

– Det finnes ikke et produkt man kan kjøpe som heter «god sikkerhet». Sikkerhet kan ikke kjøpes for penger, og derfor er det viktig å ha en kombinasjon av gode digitale løsninger og kunnskap blant journalistene. Dessverre er norske journalister bunnløst naive når det kommer til digitalt kildevern og tar det ikke på alvor, sier han.

I går skrev Klassekampen at norske journalister slurver med kildevernet. En ny bacheloroppgave fra studenter ved Journalisthøyskolen i Oslo viste at bare 4 av de 88 norske journalistene som deltok i undersøkelsen, har gode nok kunnskaper om digitalt kildevern.

Brenna holder selv foredrag om temaet, og sier han ofte møter laber interesse i redaksjonene.

– Få norske redaksjoner ville fått den neste Edward Snowden. Heldigvis finnes det enkeltpersoner som bygger opp troverdigheten i redaksjonene. At Aftenposten for eksempel håndterte Wikileaks-dokumenter i 2011, førte igjen til at de fikk tillit i Panama Papers-saken.

Møtte motstand

Konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro, engasjerte seg sterkt i saken da det først ble kjent at Amedia skulle skifte e-postsystem fra Microsoft Outlook til Google Gmail for tre år siden. Hun var i utgangspunktet kritisk til å la en ekstern server lagre alle e-poster.

– Det gikk på det sikkerhetsmessige aspektet ved det. Den gang opplevde vi at vi ikke ble hørt, sier hun.

Stenbro mener det beste hadde vært om Amedia fortsatt hadde hatt en egen e-postserver i dag, men påpeker at det er svært kostbart. Som Anders Brenna påpeker hun også at man aldri kan sikre seg hundre prosent.

– Er det svært sensitiv informasjon, så bør man ikke bruke elektronisk kommunikasjon som ikke er kryptert overhodet. Som journalist bør man til enhver tid holde seg oppdatert over elektronisk kommunikasjon som er sikker å bruke, for eksempel ulike app-løsninger, sier hun.

Krevde svar om sikkerheten

Ikke alle journalistene i Amedias 62 lokalaviser er like overbeviste om at e-posten er i trygge hender hos Google. Da Telemarksavisa innførte Gmail i våres, reagerte nyhetsjournalist Dan Hagen med å sende et bekymringsbrev til konsernledelsen i Oslo.

– Google er et kjempeselskap styrt fra Wall Street i USA, hvor det står store økonomiske og forsvarspolitiske interesser bak. Det bør være tilstrekkelig å vise til at dette er et selskap som blant annet har samarbeidet med kinesiske myndigheter om å sensurere søketreff og nyhetsartikler, sier Dan Hagen.

– Tror du ikke på forsikringene fra Amedia og Google om at e-postene dere journalister sender, er sikret mot innsyn?

– Jeg tror at Amedias ledelse tror at alt er i orden, fordi de har mottatt forsikringer fra Google. Men man må være passe naiv for å tro at verden er innrettet sånn. Det finnes mange bakveier som Google eller andre uvedkommende kan benytte for å skaffe seg tilgang, sier Hagen.

Han mener likevel at den største faren ved å overlate ansvaret for e-post til Google er svekket tillit hos potensielle kilder.

– Jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt. Hvis jeg selv var en kilde med viktig informasjon, ville jeg betenkt meg å kontakte en journalist over Gmail, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Stig Finslo mener vilkårene som er avtalt med Google bør stilne kritikken som er oppstått i egne rekker.

– I avtalen framgår det klart at Amedia eier alle data som er lagret, og at Google ikke har lov til å skaffe seg tilgang til disse opplysningene. Google kan heller ikke dele personopplysninger eller informasjon som er personlig identifiserende eller andre anonyme data, sier Finslo.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.
Fredag 9. februar 2018
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.
Torsdag 8. februar 2018
Nedprioritering av kulturbistand ­vekker reaksjoner. – En politisk styrt utvikling, hevder flere involverte.
Onsdag 7. februar 2018
De som kjøper filmer og tv-serier, opplever rettighetsforvaltningen i Norge som et hinder, ifølge en ny rapport. – Hersketeknikk, mener Filmforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk