Klassekampen.no
Tirsdag 9. august 2016
Dumping: Hva tjener EUs medlemsland på at lønningene i Norge blir lave på grunn av arbeidsinnvandring, for eksempel i fiskenæringen? spør Ottar Brox. Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix
Hvorfor må EU- og EØS-land tvinges til å drive sosial dumping?
EUs klassekamp

For den lærevillige er det mye å lære av det som går for seg mellom den nye britiske regjeringa og de sterkeste kreftene i Unionen. Monsieur Hollande, som nå sitter i de Gaulles stol, truer Mrs. May med at britiske varer ikke vil slippe til på EU-markedet dersom britene prøver å redusere arbeidskraftimporten.

Det var denne «frie flyten» som fikk britiske arbeidsfolk til å stemme for brexit, men det samme direktivet har også skaffet høyrepartier som Frp altfor mange arbeiderstemmer.

Dette reiser et spørsmål som jeg mange ganger forgjeves har forsøkt å få svar på: Hva slags interesse har de sterkeste industrinasjonene i Europa av at for eksempel Norge skal pålegges å importere arbeidskraft som nøyer seg med lønns- og arbeidsvilkår under det vi kan kalle «norsk standard» – altså det som bedrifter må tilby for å få norske arbeidere til å jobbe for seg?

Har tyske og franske industriforetak interesse av at deres norske konkurrenter skal kunne skaffe seg billigst mulig arbeidskraft fra fattige land? Har de ikke interesse av at våre bedrifter må tilpasse seg lønnsnivået i Norge, slik at vi ble mindre konkurransedyktige?

Burde de ikke juble dersom vi reforhandlet EØS-avtalen slik at det ble slutt på sosial dumping i Norge?

Unionen pålegger også medlemmene «fri flyt av kapital». Det utnytter «vi» ved å spekulere på det londonske boligmarkedet, der pund-millionærene ikke har råd til å bo lenger, fordi russiske og arabiske «oljegarker» byr høyere.

Men da vi ble bedt om å slutte opp om «Europatanken», trudde nok mange naive sjeler at «fri flyt» av kapital kunne bety at oppsparte norske penger kunne «flyte» fra vårt land – der de fleste hadde nok å leve av – til land med stor ledighet. Men slik «flyt» har vi sett lite av.

Vi har nok eksportert kapital – til skatteparadis. Men ikke til EU-land der mange er arbeidslause, der for eksempel norsk kapital kunne gjøre det mulig å utvikle arbeidsintensiv produksjon som i utgangspunktet ikke tåler norsk lønnsnivå.

Men vi forutsetter at de ledige i slike land skal forlate kone og barn, venner og lokalmiljø for å slakte laks, dykke etter skjell med livet som innsats og pakke tørrfisk for folk som de ikke kan snakke med.

De blir innlosjert mange på hvert rom på bryggeloft og i brannfarlige rivningshus. Er det så vanskelig å se forskjellene i opplevd menneskeverd mellom disse to formene for «fri flyt»?

Om vi for alvor prøvde å forstå vår egen økonomiske historie, som ikke bare handler om økonomisk vekst, men også om politisk aksjon og organisering – for å få fordelt denne veksten rettferdig mellom alle som bidro til den – burde det være lett å forstå hva EU handler om: Det er arbeidsgivernes og teknokratiets tiltak for å få nøytralisert det politiske demokratiet som vokste fram på 1900-tallet. Stemmeseddelen måtte devalueres!

Konstitusjonsjuristene kaller det «å skrive markedsliberalismen inn i Grunnloven».

Det er vel det den britiske arbeiderklassen holder på å oppdage: Økonomien styres av folk (kommissærer i Brussel) som ikke kan kastes av dem som må leve med konsekvensene av deres styring, noe som er en forutsetning for demokrati.

Partiarbeid blir bortkasta tid – for alle som ikke sikter på en politisk karriere. Og fagbevegelsen mister makt gjennom «fri» og påbudt import av arbeidskraft.

Det er vanskelig å komme utenom konklusjonen: Europas elite av eiere og teknokrater har prioritert oppgaven med å redusere makta som folk flest i flere land har oppnådd gjennom faglig og politisk arbeid i demokratiets epoke.

Og samtidig forfaller demokratiet – dessverre ikke bare i «Trumpland». Og det er det ikke vanskelig å forstå.

ottar.brox@gmail.com

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klasse­kampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 6. september 2016 kl. 11.23

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk