Klassekampen.no
Tirsdag 9. august 2016
I kassa: Emil Boss forteller om at arbeidsmiljøet i butikken hvor han er ansatt blir stadig verre – i likhet med andre svenske arbeidsplasser. Bildet er fra en butikk på Tåsen i Oslo.Foto: Tom 8Henning Bratlie
I Sverige dør flere mennesker av dårlig psykososialt arbeidsmiljø enn av trafikkulykker.
Når vi ikke orker mer

4. mai klarer jeg ikke slappe av når jeg kommer hjem. 11. mai får jeg problemer med å sovne om natta. 23. mai begynner jeg å stamme mens jeg sitter i kassa. 10. juni forlater jeg butikkområdet og går inn på den eneste plassen hvor jeg ikke er observert. Jeg setter meg på toalettlokket uten å skru på lyset og lener hodet i hendene i to, tre, fire, fem minutter, så lang tid som et normalt toalettbesøk kan tenkes å vare. Stresspåvirkning likner på aldring. Endringene oppleves punktvis.

Jeg er innkalt til en stressundersøkelse hos bedriftshelsetjenesten. Mas. Monotoni. Avmakt. Tvang. Som om sjelen liksom langsomt skrumper inn. Er det en slags sorg? Hver morgen får jeg mitt individuelle skjema. Der står det nøyaktig hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det. Det har ingen betydning om jeg er pigg eller sliten – boksene skal likevel «blippes» og eskene skal løftes i samme takt. Smilet skal være like «ekte».

En vanlig psykologisk effekt av å ikke kunne påvirke sin egen tilværelse, er at man til slutt mister evnen til å tvinge seg selv. Man vet ikke lenger hva man vil, bare hva man ikke vil. Friheten mister så å si sin frihet. Tre arbeidskolleger har vært hjemme fra jobben på grunn av stress. En av dem har vært sykemeldt i over fem år.

Myndighetene advarer mot at flere og flere blir sykemeldt som følge av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsrelaterte depresjoner og akutte stressreaksjoner har steget med 70 prosent i løpet av fem år. Hvert år tar omtrent 300 mennesker sitt eget liv som følge av dårlig arbeidsmiljø. Det er selvfølgelig ikke et eksakt tall, men viser likevel hvor stort problemet er. Det er flere enn det dør i trafikken. Det er dobbelt så mange som det dør på grunn av dårlig fysisk arbeidsmiljø.

Økningen i antallet sykemeldinger er så stor at det har blitt et akutt samfunnsproblem. I en ny intervjuundersøkelse fra Arbetsmiljöverket svarer 80 prosent av de ansatte at de kjenner noen som har blitt syke på grunn av stress på jobben.

Regjeringen har reagert, og i vår ble det innført nye forskrifter for hvordan arbeidsgiverne skal arbeide med psykososialt arbeidsmiljø. Det er ikke lenger bare det fysiske arbeidsmiljøet som er i fokus. Arbeidsgiveren må for eksempel legge arbeidsplaner slik at det blir mulig å hente seg inn etter tunge perioder. Spørsmålet er om det er nok.

Journalisten Ellinor Torp er skeptisk. Hun er forfatter av boka «Jag orkar inte mer – när jobbet skadar själen», som kom ut i fjor. Konklusjonen hennes er at økningen i antall sykemeldinger skyldes at dagens ledelsesmodeller gir mindre innflytelse og mer stress. For å få ned fraværet (og antallet dødsfall) kreves flere ansatte og andre ledelsesstrukturer. Men det koster penger for bedriftene, og Torp tror ikke regjeringens nye forskrifter vil føre til slike endringer.

Torp retter kritikk mot fagbevegelsen, og hun mener at en del tillitsvalgte har delt lojalitet. I mange bedrifter i Sverige er veien fra tillitsvalgt til mellomleder den vanligste ruta opp karrierestigen. Mange tillitsvalgte tør ikke risikere karrieren ved å stille spørsmål om ukomfortable endringer. Det skaper et (livs) farlig lojalitetsproblem. Ellinor Torp mener derfor at det er vi ansatte som selv må ta kampen for bedre arbeidsmiljø og mer innflytelse.

På min arbeidsplass har vi lenge hatt et elendig arbeidsmiljø. På forsommeren gjorde vi tre ting for å forbedre situasjonen. Det første var å sende feilrapporter via intranettet hver dag vi var for få på jobb: «Systemfeil: Underbemanning. Konsekvens: Dårligere arbeidsmiljø, lavere kvalitet i kundemøtet, problemer i vareflyten» (vi byttet avsender hver dag slik at ingen skulle havne i trøbbel).

Det andre var at jeg som verneombud leverte inn en anmodning om at arbeidsintensiteten måtte senkes.

Det tredje var at vi forsøkte å flytte fokus på morgenmøtene. I stedet for å diskutere hvorfor så mange var syke (som sjefen ville), diskuterte vi hvorfor vi aldri får inn noen vikarer. Dette bidro antakelig til at to deltidsansatte nå har gått opp i stillingsprosent, og at tre vikarer ble satt inn fra andre butikker.

Å kjempe for et bedre arbeidsmiljø løser ikke grunnproblemet med avmakt og tvang, men det reduserer i hvert fall presset.

29. august får jeg vite om jeg blir enda et tall i den løpske fraværsstatistikken.

emil.boss@sac.se

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 6. september 2016 kl. 12.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk