Tirsdag 9. august 2016
Kritisk: Jan Gunnar Furuly, leder av Stiftelsen for undersøkende journalistikk (Skup), mener norske journalister er naive. En fersk undersøkelse viser at bare 4 av 88 spurte journalister i norsk presse har god kunnskap om digitalt kildevern.
En ny undersøkelse viser at kun 4 av 88 norske pressefolk har god kunnskap om digitalt kildevern:
Slurver med kildevernet
En fersk studie viser at kunnskapen om digitalt kildevern er svært lav i norsk presse. – Norske journalister er naive inntil det grenseløse, sier journalist og Skup-leder Jan Gunnar Furuly.

medier

– Vi må forstå at e-post er like enkelt å fange opp som brevduer, sier Jan Gunnar Furuly, leder av Stiftelsen for undersøkende journalistikk (Skup).

En bacheloroppgave som nylig er innlevert av journalist­studenter, viser at bare 4 av 88 journalistene som var med i undersøkelsen, har god kunnskap om digitalt kilde­vern.

Bare sju av respondentene svarer at de har tilgang til en godt kryptert e-post-tjeneste.

Eirik Husøy, en av studentene som står bak undersøkelsen, mener kilder som ønsker å være anonyme, må være forsiktige når de snakker med pressen.

– Jeg vil absolutt advare kilder der ute om å ta kontakt med norske journalister dersom de sitter på sensitiv informasjon, sier Husøy.

Fakta

Kildevern:

• Kildevern er medienes, redaktørenes og journalistenes rett til ikke å oppgi sine kilder, selv ikke under rettslig vitneavhør.

• De seinere år har teknisk etterforskning av kildeinformasjon skapt nye utfordringer for kildevernet ved at digitale spor benyttes i jakten på medienes kilder.

• Stadig flere mediehus og journalister krypterer sine tipstjenester, e-post- og sms-systemer for å sikre kildevernet.

• En fersk undersøkelse viser at norske journalister har lite kunnskap om digitalt kildevern.


Avsløringer

De siste årene har det internasjonale nyhetsbildet vært dominert av flere store avsløringer, som da varsleren Edward Snowden lekket gradert informasjon om amerikansk etterretning.

Tidligere i år var også norske aviser dominert av den såkalte «Panama Papers»-saken, hvor millioner av lekkede dokumenter viste hvordan rikfolk hadde fått hjelp til å gjemme unna penger i skatte­paradiser.

En viktig grunn til at disse avsløringene nådde ut i offentligheten var at journalister kommuniserte med anonyme kilder gjennom krypterte e-poster og mobilapper.

Et slikt kildevern er et av de bærende prinsippene for pressens virksomhet. Det å beskytte en kilde som har bedt om anonymitet, er forankret i journalistenes eget etiske regelverk, Vær varsom-plakaten.

Likevel viser det seg at norsk presse har liten kunnskap om digitalt kildevern.

Det viser bachelor­oppgaven «Digitalt kildevern – hvor trygge er kildene» av journaliststudentene Eirik Husøy og Kenneth Fossheim, som nylig leverte inn ved Høgskolen i Oslo og Akershus.


Mangler rutiner

Her kommer det også fram at halvparten av de 88 respondentene ikke hadde noen form for rutiner når det gjelder digitalt kildevern.

– Kildene der ute må være forsiktige med hvem de kontakter i norsk presse. Men det finnes også folk i Norge som er dyktige på dette, sier Husøy og nevner journalister som VGs Jarle Grivi Brenna og Osman Kibar i Dagens Næringsliv som eksempler.

Den digitale utviklingen har gitt kildejegerne mange metoder for å finne ut hvor informasjonen kommer fra, påpeker Husøy.

– En arbeidsgiver kan sjekke e-postkorrespondansen din, politiet kan hente ut telefondata fra basestasjoner, bilen din registreres hver gang du passerer en bomstasjon, og banken registrerer alle kjøp man gjør med bankkort. Det betyr at norske journalister må ta aktive grep for å beskytte kilder, sier Husøy.

– Dersom det sitter en ny Snowden der ute, med en kjempeavsløring om det norske forsvarsdepartementet, må norsk presse ha kompetanse til å beskytte ham. Det er tross alt en del av medienes samfunnsoppdrag å få fram informasjon. Samtidig er ikke så mange tilfeller her i Norge hvor det faktisk er relevant å ta i bruk kryptert kommunikasjon.

– Hva er grunnen til at så få norske journalister har tilstrekkelig kompetanse om digitalt kildevern?


– Den vanskelige økonomiske situasjonen i mediebransjen kan være en forklaring. Vi har heller ikke hatt en katastrofal sak i Norge hvor en kilde har blitt avslørt og deretter drept. Det gjør nok at mange norske redaksjoner setter digitalt kildevern langt ned på sin prioriteringsliste.

– Hvem har hovedansvaret for å bedre kildevernet i den digitale tidsalderen?

– Det er sammensatt, men norske utdanningsinstitusjoner som lærer opp morgendagens journalister har åpenbart et ansvar. Samtidig må den enkelte journalist bruke nysgjerrigheten sin til å sette seg inn i ulike krypteringsverktøy. Dessuten må norske redaksjoner begynne å kurse sine ansatte i digitalt kildevern.

– Er det ikke vel mye å kreve at norske journalister skal beherske komplisert teknologi for å utøve sitt arbeid?

– Kildevernet er noe av det mest grunnleggende vi har i pressen. Teknologien som kan hjelpe oss å kryptere e-poster og mobiler er heller ikke spesielt komplisert. De fleste klarer for eksempel å laste ned en app på mobilen sin, sier Husøy.


– Ikke vanskelig

Det kan Skup-leder Jan Gunnar Furuly bekrefte.

– Det er ikke vanskelig å kryptere. Selv bruker jeg appen «Signal» på mobilen for fortrolig kommunikasjon. Dette er en app som er anerkjent at de fleste krypteringseksperter og som alle norske journalister burde laste ned, anbefaler Furuly, som til daglig jobber som journalist i Aftenposten.

Han advarer sine kollegaer mot å tro at vanlig e-post eller mobiltelefon egner seg for å kommunisere med kilder som ønsker å forbli anonyme. Selv om det skulle være mindre sannsynlig at fremmede lands etterretningstjenester overvåker norske journalister, er det mange andre aktører som kan ha interesse av å avsløre kommunikasjonen i sensitive saker.

– Det er ikke vanskelig for uvedkommende å tilegne seg innholdet i en e-post. Det samme gjelder mobiltelefon. Ringer du en kilde, så kan arbeidsgiver eller andre utenforstående se at dere har vært i kontakt.

De siste årene har Skup arrangert egne seminarer for å lære journalister å beskytte kildene sine over mobiltelefon, e-post og chat. Men oppslutningen har vært dårlig.

– Når vi har arrangert kurs i kryptering under Skup-konferanse, er det ikke mer enn en håndfull deltakere som pleier å møte opp. Noen journalister sier det ikke er noe vits i å bruke kryptering fordi det bare vekker mistanke. Det synes jeg er snodig, sier Furuly.


kultur@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 9. august 2016 kl. 10.47
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.
Mandag 13. mars 2017
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.
Lørdag 11. mars 2017
De historiske spelene forfekter en nasjonalistisk ideologi og har lav kunstnerisk kvalitet, mener teater­viter Julie Rongved Amundsen. Hun får støtte av kritikerkollega.
Fredag 10. mars 2017
Fjuken i Skjåk er en av mange lokalaviser som kan betale ut mer i utbytte til eierne hvis Medie­mangfoldsutvalget får det som det vil. For andre aviser innebærer forslaget en innstramming.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk