I det sterkt klassedelte norske samfunnet på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet kan en regne med at folk fra ulike samfunnsklasser i stor grad holdt seg med vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger. Det som var viktig for overklassen, enten den fantes på landsbygda eller i byene, var knyttet til landbruket, fiskeriene, trelast, håndverk eller industri, skilte seg fundamentalt fra det arbeidsfolk, tjenestefolk, husmenn og skogsarbeidere opplevde. De så verden på helt forskjellig vis. Der den ene hadde tjenere, levde i rikdom og hadde folk som jobbet for seg, levde den andre i nød og fattigdom og slet med å skaffe seg utkomme. I enkelte samfunnslag var det åpen armod. Etter hvert organiserte underklassen seg og tvang fram grunnleggende endringer i samfunnet. Det førte til bedre livsvilkår, sosiale rettigheter og bedre arbeidsforhold, men det første også til at virkelighetsoppfatningene nærmet seg hverandre. Underklassens og motkulturenes synspunkter ble representert i offentligheten og i politikken, der alle måtte forholde seg til dem. Felles skole, aviser og kringkasting forsterket disse fellesarenaene. Helt sentralt sto det politiske liv, der ulike bevegelser, klasser og motkulturer møtte hverandre, helt konkret i arbeidet på Stortinget.