Klassekampen.no
Mandag 8. august 2016
Militærdiktatur med norske våpen

THAILAND

I går stemte Thailand over en svært kontroversiell grunnlov. Samtidig strammer de militære myndighetene grepet om makten. Det kan de gjøre med våpen levert av blant andre Norge.

Thailands hær, ledet av general Prayut Chan-o-cha, tok kontroll over landets politiske administrasjon 22. mai 2014. Innføringen av portforbud og unntakstilstand markerte starten på et kuppregime. Militærjuntaen har gitt seg selv makt til å gjøre mer eller mindre som den vil, med straffefrihet.

I folkeavstemningen stemte Thailands befolkning over en ny grunnlov, utformet av en komité nedsatt av militærjuntaen. Grunnloven vil gi juntaen rett til å direkte utpeke landets 250 senatorer, som også vil være involvert i valget av statsminister. Prayut Chan-o-cha har lovet demokratiske valg i 2017, men grunnloven vil sikre militæret politisk innflytelse, inkludert muligheten til å oppløse parlamentet.

Over 100 mennesker har blitt arrestert for å protestere mot folkeavstemningen. Mediehus og politiske partier har blitt truet med stenging og det har ikke vært noe offentlig diskusjon.

Samtidig er Thailand rammet av en intern konflikt, som siden 2004 har medført nesten 6500 drepte og over 11.000 skadde. Deler av malay-befolkningen har tatt opp våpen for å gjenetablere sitt gamle hjemland i sør. Mens opprørerne tar i bruk brutale virkemidler, benytter statlige sikkerhetsstyrker utenomrettslige henrettelser, tvungne forsvinninger og tortur.

Siden kuppåret 2014 har Norge solgt våpen, ammunisjon, og varer innen kategorien «bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosiver samt tilhørende komponenter» for flere titall millioner kroner til Thailand.

Vi fortsetter med andre ord å støtte en militær institusjon som har tatt over landets politiske makt gjennom et udemokratisk kupp.

Er det akseptabelt at norske våpen eksporteres til et ulovlig kuppregime som med svært brutale midler og brudd på internasjonale menneskerettigheter utkjemper en intern konflikt?

Jeg ville tro at svaret på det var «nei», men regjeringen er visst uenig.

fredrik@fredslaget.no

Artikkelen er oppdatert: 5. september 2016 kl. 17.50

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk