Klassekampen.no
Lørdag 6. august 2016
Å skille mødre og barn er brudd på menneskerettighetene.
Retten til familie

Barnevernet og Une bryter menneskerettene når ofre for menneskehandel, og også andre asylsøkere, sendes til Nigeria og barna blir igjen i Norge. Saken var først omtalt 1. august 2014 i Dagsavisen. Til tross for Unes vedtak om utreisedato fra 2014 sliter Politiets utlendingsenhet med å sende de nigerianske asylsøkende mødrene som er blitt fratatt omsorgen for sine barn, ut av Norge. Det har vært vanskelig å få en returavtale med nigerianske myndigheter uten å inkludere barna til disse kvinnene. Nigeria har reagert på det de mener er en praksis i strid med menneskerettighetene, når barn blir skilt fra foreldre.

Mødrene fikk avslag på søknad om opphold i Norge på humanitært grunnlag. De får heller ikke bli i landet gjennom lovens §38, som tillater mennesker med særlig tilknytning til Norge å få opphold. Dette til tross for at barna deres, som er langvarige plassert i norsk fosterhjem, har fått oppholdstillatelse. Vi vet at samværet med foreldrene er den eneste mulighet disse barna har for å kunne ha kjennskap til den kultur de er født inn i, noe som er viktig for deres identitet. Une mener det verken foreligger menneskelige hensyn eller sterke nok bånd mellom mødrene og Norge til at de kan få bli, selv om de fremdeles har samværsrett til og foreldreansvar for barna.

Mange av disse kvinnene opplever ofte å ha det svært vanskelig etter at barnevernet har overtatt omsorgen for deres barn. I dag bor de i asylmottak uten håp eller reell mulighet for være en mor slik situasjonen er. De er simpelthen fanget i «limbo», uten lovlig opphold i Norge, og kan ikke dra tilbake uten barna. «Nå er hun sju år gammel og jeg får se henne ni timer, fordelt på tre ganger i året. Om jeg drar hjem til Nigeria, kommer jeg aldri til å få råd til å reise hit og se henne igjen», sier Iyare, en av mødrene, gråtende. To har fått alvorlig psykisk problemer av behandlingen fra UDI og Une, noe som allerede har kostet skattebetalerne millioner av kroner. Solveig Horne og Anders Anundsen må rydde opp!

De forskjellige instansene fraskriver seg ansvar. I disse sakene er retten til familieliv redusert til null. Hvordan kan en slik praksis godtas med EMK 8? Jeg er også veldig usikker på om barnevernet i det hele tatt har lov til å fatte slike langvarige beslutninger når både mor og barn har såpass uklare bånd til Norge. I så fall kan norsk lov gå på tvers av blant annet barnekonvensjonen, som jo er internasjonal, sier advokaten til en av mødrene. Fra 1. juli 2016 etablerte Haagkonvensjonen av 1996 lovendringene som er ment å styrke samarbeidet mellom land i barnevernssaker. Ifølge statsråd Solveig Horne vil endringene gjøre det mulig å plassere barn i fosterhjem, men slekt og familier i utlandet. Det betyr at det opprettes en sentralmyndighet med ansvar for å lette kommunikasjonen med andre lands myndigheter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått ansvaret i Norge.

Vi har tidligere forslått at justisministeren innfører en forskrift som hindrer UDI/Une å opptre i strid med menneskerettighetene. I de tilfellene der det er blitt en barnevernssak, bør mødrene ikke utsettes for ytterligere stress, med påregnelig svekkelse av omsorgsevne, ved at de bare får penger til mat.

De mødrene som har utvisningsvedtak mens barna deres er under barnevernets omsorg i Norge, bør få midlertidig oppholdstillatelse inntil sakene er løst. Disse mødrene brytes ned av utlendingsmyndighetene. Jeg ber de ansvarlige statsrådene om å samarbeide med nigerianske myndighetene og få ryddet opp. Asylmottak skal ikke være et adopsjonskontor. La disse barna ha mulighet til samvær med sine mødre!

chinwosu@hotmail.com

Artikkelen er oppdatert: 25. august 2016 kl. 10.31

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk