Etter Kreml: Man kan undre seg over at det nye Russland ikke har hatt bruk for en så uredd politisk foregangsmann som Mikhail Gorbatsjov.

Venner og familie som vet mer om Russland enn jeg, hevder at det er et typisk trekk ved den russiske folkekarakteren å handle først og tenke på konsekvensene etterpå. Her skal ikke denne uhellsvangre påstanden legges på vektskålen, bare konstateres at da Mikhail Gorbatsjov satte i gang den politiske reformprosessen som på kort tid lærte vesteuropeerne to nye russiske ord – perestrojka og glasnost – var målet ikke å avvikle, men vitalisere Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker. Det var i 1985. Seks år senere avgikk den samme unionen ved døden som «folkerettslig subjekt og geografisk-politisk realitet», mens Gorbatsjov selv ble tvunget til å forlate Kreml. Det er i dette sannhetens øyeblikk «The New Russia» (2016) åpner. Bokens russiske originaltittel «Posle Kremlja», «Etter Kreml», er mer presis fordi den både plasserer fortellingen i en nøyaktig historisk kronologi, og knytter den eksplisitt til forfatterens eget livsløp.