Det er dyrt å være fattig, heter det, noe som ikke minst er en sannhet på boligmarkedet. Boligeiere kan le hele veien til megleren, mens forteller og hovedperson i romanen «Endelig skal vi le», Elinor, som derimot leier, hverken ler sist eller best: «Hundretusenvis ut av vinduet, penger som kunne vært brukt som innskudd til leilighet hadde jeg vært i en annen situasjon, ikke vært en trygdet alenemor som får utdanningen dekket av Nav.» Dette er den prosaiske rammen for Birgit Alms debutroman: Elinor er ganske enkelt fattig.