Klassekampen.no
Fredag 5. august 2016
I høyden: Med «aeroponics» dyrker man planter i flere etasjer, uten jord. Slik grønne teknologier kan være viktige hjelpemiddel i klimakampen, skriver Marit Simonsen.Foto: Valcenteu, Wikimedia Commons
Miljøkampen foregår ikke bare i naturen. Den utkjempes også teknologisk.
Tilbake til naturen

I juni var jeg i bryllup. Vielsen fant sted i Botanisk hage på Tøyen, og festen ble holdt ved Akerselva. Men da de nygifte skulle rulle fra seremoni til sydende fest, var det ikke i en gammel Bentley eller en kabriolet. Nei, de hadde lånt en farkost fra Oslo Transportsykkel. Bruden satt i den digre kassa foran styret, og brudgommen tråkket. Bak dem skrallet hermetikkboksene da de gled gjennom Sofienbergparken.

Miljøbevisste hippier har vi hatt lenge, men dette var slettes ikke noe hippie­bryllup. Mange av gjestene hang også med i sykkelkortesjen. Bordkortene var festet i søte små krukker med humlevennlige blomsterfrø som man kunne ta med hjem, og i en av talene ble det sagt at dette sannelig var en stor vår for brudgommen, som både fikk giftet seg med den beste, og endelig fikk ha bier i byen, i samme sesong.

Jo da, dette paret er kanskje ekstra miljøinteressert. De to miljøtiltakene nevnt over er begge skritt tilbake mot enklere tider: mer natur i byen, sykling istedenfor kjøring. Men også teknologi bidro til å redusere festens fotavtrykk. Invitasjonene gikk ut på e-post, og internettbaserte ønskelister skulle hindre bomkjøp av gaver.

I disse dager er det å være opptatt av natur og miljø mye mer enn å være naturinteressert eller drømme om et småbruk. I tillegg til flere grønne opplevelser i hverdagen, omfavner moderne, miljøbevisste folk også teknologiske muligheter til å bøte på klimaendringene og å tenke helhetlig om kloden vår.

Å lese bøkene sine på Kindle istedenfor på papir, er et miljøtiltak. Det samme er digitalisering av offentlige tjenester og effektivisering gjennom arbeidsrettede apper. Et eksempel er postens rutebok, som ifølge DN 15. april i fjor sparer posten for 50 millioner kroner i året, og miljøet for 13 millioner utskrifter. Online-møter kan spare oss for mange reiser. Internett og digital kommunikasjon gjør det også mulig at vi eier mindre, siden man kan dele på biler, verktøy og hageutstyr gjennom lokale deleordninger som er lette å koordinere.

Teknologi og vitenskap har også gitt oss nye materialer som er lettere nedbrytbare og mer energieffektive. Materialer som er like sterke, men lettere, sparer transportenergi. Og vår kunnskap om planter har ført til påfunn som aeroponics, hvor man dyrker planter i flere etasjer, uten jord. Det gir tilgang til grønt i vanskelig dyrkbare områder, sparer vann og er arealeffektivt.

All kunnskapen vi har samlet opp mens vi har jobbet på fabrikker, brukt datamaskiner og bygget nye maskiner og verktøy har også gjort sitt for å ta oss med tilbake til en landlig idyll. Ekte gammeldags småproduksjon var slett ikke så flott. Da merkevaren Wonder Bread kom på markedet i 1921, var det faktisk et vidunder.

Før fabrikkbrødet kom, brakte lokale variasjoner med seg varierende kvalitet, usikre hygieniske forhold og manglende kontroll over kornparasitter. Med standardiseringen fra fabrikken kunne du være helt sikker på nøyaktig hva som var i brødet ditt, i motsetning til brødet fra lokale bakere som varierte fra kornsekk til kornsekk og med hvem som var på jobb den dagen. Den samme nyvinningen var noe av det som gjorde McDonald’s til en suksess. Overalt på kloden kunne du få det samme, kjente, det trygge og sikre.

Tankegangen er nesten motsatt nå. Vi fnyser av det ensartede brødet og holder vår steinovnsbakte surdeig av lokalmalt spelt tett til brystet, for den vet vi i det minste hva det er i! Men sannsynligvis ville vi ikke kunnet glede oss over det uten at vi først hadde lært litt om standardisering av produksjon, hygiene på kjøkkenet og effektiv distribusjon. Nå som vi har det på plass, kan vi trygt spise setterrømme fra fotturen til Renndølsetra i Innerdalen, for kvalitet og forpakning er like god som i butikken. Med moderne teknologi og nyvunnen kunnskap dukker det opp nye måter å være miljøvennlig på.

Jeg skal ikke påstå at teknologi kan løse alle miljøproblemene våre, i hvert fall ikke i dag. Vi er nødt til å fire på noen krav og bære de reelle kostnadene av levesettet vårt selv. Teknologi kan slett ikke løse alt. Men på veien må vi bruke alle hjelpemidler vi har, og teknologi er ett av dem.

marit.simonsen@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 19. august 2016 kl. 12.50

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk