Klassekampen.no
Onsdag 3. august 2016
SKATTEPARADIS: Å omregistrere selskapet til et Monaco eller Liechtenstein er skatteunngåelse, og ikke ulovlig. Mange blander «skatteunngåelse» og «skatteunndragelse», skriver Morten Jerven. Illustrasjon: Knut Løvås
Ideelle kampanjer avslører skattesvindel, men roter selv med tallene.
Skatteunngåelser

Hvorfor er fattige land fattige? Vel, det er åpenbart fordi de har lite penger. Og det betyr jo også at staten har lite penger og ikke har kapasitet til å gjøre ting som man forventer at stater skal gjøre. Derfor er det mange som jobber og forsker på forslag, reformer og kapasitetsbygging for at stater med lite penger skal få mer penger – spesifikt hvordan de kan øke beskatningen av økonomisk aktivitet.

Hovedfokuset i både forskning på utviklingsspørsmål og i bistanden har vært på forholdet mellom staten og borgeren. Hvordan kan systemer med merverdibeskatning eller direkte beskatning på inntekt og eiendom øke potten i skatteinnkrevingen? Hovedproblemet er jo at fattige folk i fattige land eier lite, tjener lite og konsumerer lite som registreres av dem som krever inn merverdiavgift. Sirkelen er fullført: Fattige land har fattige stater fordi de har fattige folk.

Men fokuset har skiftet. Det siste tiåret med vekst og høy etterspørsel etter råvarer har gjort det klinkende klart at det finnes penger og verdifulle transaksjoner i disse landene. Derfor har man endelig fått opp øynene for at skattefokuset burde skiftes til å prøve å få en andel av disse pengene, istedenfor å skvise mer penger ut av de fattige innbyggerne. Hvor mye penger kan de fattige landene få tak i om internasjonale aktiviteter blir skattlagt på ideelt vis?

The One Campaign kunne i 2014 fortelle verden at vi snakker om en trillion dollar. Legger man dette i en bunke med en dollarsedler, kommer man en tredjedel på vei opp til månen. Disse pengene ble ifølge The One Campaign tatt rett fra de fattige landenes budsjetter ved hjelp av lyssky avtaler for utvinning av naturressurser; ved hjelp av anonyme skallselskaper som brukes til å hvitvaske svarte penger og annen ulovlige skatteunndragelse.

Denne modige og veldesigna kampanjen føyde seg inn i rekken av rapporter som tallfestet hvor mye penger som ble tatt fra fattige land, og hvor mange liv pengene kunne reddet eller hvor mange sykepleiere pengene kunne betalt for. Til felles har rapportene at de finner et høyt tall. Men problemet med denne rapporten lignet mange av de andre estimatene: Når man tittet nærmere på tallene, så går de ikke opp.

For det første er det vanlig at man blander sammen «skatteunngåelse» og «skatteunndragelse». Unndragelse er ulovlig, og unngåelse er lovlig. Skatteunngåelse vil si at man oppretter et selskap fordi man ser at det er billigere å motta pengene som et selskap enn som privatperson. Eller man flytter selskapets registrering til Monaco eller Liechtenstein. Problemet med å blande de to, er at ved unndragelse er det en sak for Økokrim, mens ved unngåelse er det et legalt problem som politikerne kanskje, men ikke garantert, kan gjøre noe med ved å skrive bedre lover.

Det er heller ikke enkelt å legge sammen beløpene eller tolke de riktig. Om en mobiltelefonoperatør plasserer hovedkvarteret sitt i Kigali, Rwanda i stedet for Kampala, Uganda, fordi Rwanda skattlegger selskapet mindre, er det da en gevinst for Rwanda? Eller er det et tap for Rwanda, fordi de kunne ha fått enda mer skatt om de hadde vært like strenge som Uganda? Å gjøre opp totalregninga er umulig fordi det ene landets gevinst er et annet lands tap.

Det er heller ikke bare fattige land som taper her. Om rike lands selskaper rapporterte til fattigere land med lavere skattlegging, kunne vi hatt en verden med enda høyere økonomisk ulikhet enn nå.

Det er heller ikke riktig å omregne penger som ikke er skattlagt direkte i sykepleieres lønninger, siden vi jo vet at en del av disse landene ikke bruker hele budsjettet på sykepleiere alene. Det blir en del svinn.

Skatteunngåelse og skatteunndragelse er utvilsomt et stort, komplekst og vanskelig globalt problem. Med en bedre praksis og bedre lover kunne penger som nå eies av postbokser i USA, som igjen eier leiligheter i London, heller kommet den jevne borger til gode i både fattige og rike land. Dessverre har de kampanjene som lykkes med å sette fokus på dette skatteproblemet, også bidratt til å tåkelegge feltet med estimater som har vist seg å være utroverdige.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 17. august 2016 kl. 17.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk