Tirsdag 2. august 2016
Skeptisk: Johan Lothe i stiftelsen Wayback mener forskningen viser at utdanning og oppfølgning, ikke fengselsstraff i seg selv, fungerer.
Forbrytere som dømmes til fengsel, klarer seg bedre enn dømte med mildere straffer:
Fengselsstraff fungerer
VIRKER: Fengselsfugler er mindre ­kriminelle og kommer seg raskere inn i arbeidslivet enn forbrytere som soner andre straffer, viser ny forsknings­rapport. Nøkkelen er jobbtrening.

Fengsel

Forbryterer som dømmes til fengsel, klarer seg bedre enn folk som begår samme forbrytelse, men ikke havner bak murene, viser ny forskning.

Fem år etter domfellelse har de som dømmes til fengsel, i snitt 27 prosent lavere sjanse for å ha blitt dømt for nye forbrytelser, enn de som ikke blir idømt fengselsstraff.

For de 60 prosentene av innsatte som ikke har vært i jobb de siste fem årene før soning, er effekten enda større. I denne gruppen synker sjansen for at de har begått nye forbrytelser etter fem år med 46 prosent, og andelen som er i jobb er 40 prosent høyere etter fem år, sammenlignet med dem som dømmes til andre straffer enn fengsel.

Fakta

Fengselsstraff:

• Ny forskning viser store forskjeller mellom domfelte som dømmes til fengsel, og folk som dømmes for samme forbrytelser, men til mildere straffer.

• Fem år etter domfellelse er det 27 prosent lavere sjanse for at domfelte som har sittet i fengsel, har begått nye forbrytelser.

• Blant domfelte som ikke hadde jobb før soning, har de som har sittet i fengsel, 40 prosent høyere deltakelse i arbeidslivet etter fem år.

• Forskerne har fulgt 22.000 domfelte over fem år i perioden fra 2005 til 2009.

Arbeidstrening

– Arbeid er nøkkelen. Det vi finner er at arbeidsmarkedsprogrammer i fengsel gir folk muligheter, mens de som ikke idømmes fengsel, antakelig havner tilbake i gamle mønstre siden de ikke får oppfølging, sier Katrine Løken, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen.

Hun er én av fire forskere som har skrevet artikkelen «Incarceration, Recidivism and Employment». Artikkelen er et resultat av omfattende arbeid: Forskerne har sett på data fra over 22.000 domfelte i perioden fra 2005 til 2009 og hvor de er fem år etter dom.

Tidligere har det vært vanskelig å dokumentere positive eller negative effekter av fengselsstraff, men ved å sammenligne forbrytere som har begått samme forbrytelse, men har blitt idømt forskjellige straffer er det mulig å isolere effekten av fengsel.

– Kan dette være et argument for at flere bør dømmes til fengsel?

– Kanskje, men det kan også være at man burde satse på oppfølging for dem som ikke kommer i fengsel. Men det er helt klart et argument for at det er mulig å få fengsler til å ha en positiv effekt og at det er verdt å satse på arbeidsprogrammer i fengslene, sier Løken.

Nei til fengsel

– Stort sett mener vi at fengsel ikke hjelper, sier Johan Lothe i stiftelsen Wayback.

Wayback er laget av folk som har sonet i fengsel og jobber med å hjelpe fanger med å få et normalt liv etter soning. Lothe håper ikke funnene fører til mer bruk av fengsel.

– Dette viser ikke at fengselsstraff hjelper. Det viser at utdanning, oppfølging, hjelp til jobb og å bygge nye nettverk fungerer, sier Lothe, som selv har soningserfaring.

Han påpeker at fengsel er en stor belastning.

– Mange opplever isolasjon og fravær av et sosialt liv. Man blir preget av soningslivet. Får sosial angst. Fra å være en som ikke har ramlet helt utpå, havner du plutselig sammen med andre kriminelle og former gjerne en kriminell identitet. Utenfor går verden videre, men du er isolert fra det. Du detter bakpå, forteller Lothe.

Han forklarer at soning også medfører en rekke praktiske problemer. Én av tre mister bolig under soning. Folk i arbeid mister jobben etter 60 dager i soning.

– Mange føler at soningen først starter når man slipper ut av fengsel, sier Lothe som også minner om at mange fanger har problemer med rus og psykiatri, som ikke nødvendigvis blir bedre av å bli sperret inne.

Hvorfor fengsel?

Katrine Løken understreker at forskningen ikke betyr at fengsel er bra for alle.

– Våre funn betyr ikke at fengsel ikke kan ha en negativ effekt for noen. Dette er statistikk og vi ser på snitteffekt for denne populasjonen.

– Viser ikke funnene først og fremst at det er bra med jobbtrening og utdanning? Trenger man fengsel for å få den effekten?

– Det er vanskelig å skille mellom effekten av fengsel og jobbtrening. Det er mulig du vil kunne få effekt av å dømme folk til å følge arbeidstrening, heller enn fengsel. Vi har sett at arbeidstrening fungerer i fengsel, men vi kan ikke si hvordan de ville fungert utenfor, sier Løken.

At økt innpass i arbeidslivet etter soning er det som forklarer reduksjon i kriminalitet, er tydelig. Mens gruppen som ikke har jobbet de siste fem årene før de soner, har store positive effekter av soning, finner forskerne null positiv effekt for dem som var i jobb før de begynte soningen.

Kriminalomsorgen er ansvarlige for oppfølging av fanger i fengslene og mener funnene stemmer med virkeligheten de ser ute i fengslene.

Positivt

– Vi leser dette med stor interesse. Vi registrerer at den legger vekt på at rehabilitering i form av å tilby innsatte arbeid og utdanning kan gi lavere tilbakefall, og det er i samsvar med våre erfaringer, sier fungerende avdelingsdirektør Kristin Tandberg i Kriminalomsorgsdirektoratet.

jos@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk