Tirsdag 2. august 2016
Møter Brende i dag: Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund får med seg William Nygaard i Norsk Pen og Høgskole-rektor Curt Rice når de i dag diskuterer ytringsfriheten i Tyrkia med utenriksminister Børge Brende.
• Tyrkias president Erdogan stengte 131 medier sist uke • Norske presse- og ytringsorganisasjoner reagerer
Bekymret for strupetak
Norske ytringsorganisasjoner møter i dag Børge Brende. Målet er å få ham til å presse Tyrkias president til å stoppe sin struping av ytringsfriheten.

Ytrings­frihet

– Erdogan knebler alle opposisjonelle røster under dekke av å hindre statskupp. Det er dypt bekymringsfullt, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Sammen med Norsk Pen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges presseforbund, møter Jensen i dag utenriksminister Børge Brende for å diskutere situasjonen i Tyrkia etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan 15. juli.

Tyrkiske myndigheter stengte sist uke i alt 131 medier, både lokale og nasjonale. Blant dem er 45 aviser og 16 tv-kanaler.

– En demokratisk rettsstat kjennetegnes av at de som sitter ved makten jobber for å sikre gode forhold for opposisjon og kritikere. I Tyrkia skjer det diametralt motsatte, sier Jensen.

Fakta

Kuppforsøkets følger:

• Etter at deler av de væpnede styrkene forsøkte å styrte president Recep Tayyip Erdogan i midten av juli, har presidenten tatt et kraftig oppgjør med de deler av det tyrkiske samfunnet han mener står i ledtog med kuppmakerne.

• Uka etter kuppforsøket utstedte Erdogan en ordre om å stenge til sammen 2341 statlige institusjoner, blant annet skoler, helseinstitusjoner, fagforeninger og veldedige organisasjoner.

• Tyrkiske myndigheter besluttet sist uke å stenge i alt 131 medier, både lokale og nasjonale. Blant dem er 45 aviser og 16 tv-kanaler. Avgjørelsen omfatter også 23 radiostasjoner, tre nyhets­byråer, 15 blader og tidsskrifter og 29 utgivere.

Krever tilgang til rettssaker

Arne Jensen mener den norske regjeringen må bruke sine kontakter til å snu den negative trenden i Tyrkia.

– Norge bør forsøke å påvirke både bilateralt og gjennom sin tilknytning til internasjonale organisasjoner.

– Erdogan har tidligere fnyst av amerikanernes tilbud om å granske kuppforsøket. Hvordan skal norske myndigheter kunne utrette noe?

– Det er klart vi må ha realistiske forventninger når det gjelder tyrkernes imøtekommenhet. Men vi bør i det minste kreve at internasjonale observatører skal få tilgang til rettssakene og prosessene mot de arresterte så man kan undersøke om de føres etter rettsstatens prinsipper, sier Jensen.

Nygaard reagerer

Allerede uka etter kuppforsøket gikk Pen-leder William Nygaard ut i Klassekampen og advarte mot hvordan det tyrkiske regimet ville reagere på kuppforsøket.

– Regimet har for vane å arrestere og straffeforfølge redaktører og journalister, blant annet for fornærmelser mot presidenten. Det er grunn til angst for at medienes virke og ytringsfrihet nå vil strammes inn ytterligere, sa Nygaard til Klassekampen 19. juli.

24. juli skrev Amnesty International i en pressemelding at organisasjonen hadde «samlet troverdige bevis på at arresterte i Tyrkia blitt mishandlet, torturert og voldtatt i offisielle og uoffisielle sikringsanstalter i landet».

De siste ukenes utvikling har vist at den tidligere forlagssjefen i Aschehoug var berettiget i sine bekymringer.

– Utviklingen går i feil retning. Vi kan alle frykte at det er nå det egentlige kuppet pågår, sier Nygaard.

Krever handling fra Brende

Pen-lederen mener at Erdogan nå ser sitt snitt til å kvitte seg med opposisjonelle stemmer.

– Han går langt utover det det er dekning for i unntakstilstanden til å foreta utrenskninger. Vi kan faktisk dokumentere at han fjerner og arresterer journalister og redaktører som verken har noe med kuppet eller Gülen-bevegelsen å gjøre, sier Nygaard med henvising til Fethullah Gülen, den muslimske predikanten som Erdogan beskylder for å være hjernen bak kuppforsøket.

Anslaget mot mediene omfattet også 23 radiostasjoner, tre nyhetsbyråer, 15 blader og tidsskrifter og 29 utgivere, ifølge tyrkiske myndigheter.

William Nygaard mener nå det er på tide med konkret handling fra norske myndigheter.

– Så langt har regjeringen operert på det alminnelige, politiske planet med prinsipielle uttalelser. Målet med møtet med utenriksministeren er at vi gjennom god dialog skal kunne få til noe mer.

– Hva vil dere foreslå?

– Jeg ønsker ikke å gå spesifikt inn på det nå. Det kommer eventuelt i etterkant av møtet, sier Nygaard.

Rektor ut mot Erdogan

Det er ikke bare mediene som opplever innstramming etter kuppforsøket. Også den akademiske friheten er under press.

Uka etter kuppforsøket ble fire rektorer, 1577 dekaner og 15.200 ansatte i utdanningssektoren fjernet fra sine stillinger ved tyrkiske universiteter.

Derfor er rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus blant dem som møter Børge Brende i dag.

– De massive oppsigelsene i tyrkisk akademia er et urovekkende signal og vitner om at den akademiske friheten er under sterkt press i Tyrkia. Vi som leder universiteter og høgskoler i Norge, er svært bekymret for forholdene våre tyrkiske kollegaer jobber under, sier Rice.

Han mener norske myndigheter bør være klare på at Erdogans utrenskninger er uakseptable.

– Tyrkia har skrevet under på Bologna-avtalen, som understreker viktigheten av akademisk frihet. Norske myndigheter må ta opp dette med tyrkiske myndigheter, dele våre bekymringer og tilby samarbeid for å beskytte akademikere i Tyrkia.

Rektor Rice trekker fram akademia som en viktig premiss for et demokrati.

– Akademisk frihet er ikke bare en mulighet for professorer til å skape bråk og utfordre. Den er en forutsetning for videreutvikling av et samfunn, og uten denne friheten kan utviklingen fort gå galt. Jeg møter Børge Brende på vegne av våre tyrkiske kollegaer, men også på vegne av det internasjonale forskersamfunnet. Jeg håper han lytter til våre bekymringer, og at vi kan ruste ham med kunnskap og argumenter til hans arbeid, sier Rice.

UD: Vi er bekymret

Utenriksminister Børge Brende hadde ikke anledning å kommentere situasjonen i Tyrkia i forkant av dagens møte med ytringsorganisasjonene.

Brendes statssekretær Tore Hattrem skriver imidlertid til Klassekampen at «Tyrkiske myndigheter har ansvaret for ytringsfrihetens kår i Tyrkia. Tyrkia er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner som har satt og vokter normer for blant annet ytringsfriheten (...) Vi forventer at Tyrkia lever opp til sine internasjonale forpliktelser.»

Hattrem skriver videre:

«Jeg er bekymret for de omfattende tiltakene overfor offentlig ansatte og media. Det er viktig at rettssikkerheten for den enkelte ivaretas når Tyrkia har sitt oppgjør etter kuppforsøket. Engasjement fra norske presseorganisasjoner er en viktig del av den samlede oppmerksomheten Tyrkia får (...)»

morten.smedsrud@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk