Tirsdag 2. august 2016
UAVBRUTT VOLD: Både Taliban og IS rammer Afghanistan med stadige angrep. Bildet er fra juli og viser familiemedlemmer som bærer et offer for et av Talibans angrep til en gravplass i Kabul. FOTO: WAKIL KOHSAR, AFP/NTB scanpix
• Terrorangrep ryster Kabul på ny • Kabul-topp: Fred er mulig om Vesten snur
Rammes av nye angrep
Abdel Hakim Mojahed
MULIGHET: Volden herjer Afghanistan. – Men en politisk løsning kan skje dersom Vesten blir mer nøytrale, sier landets tidligere FN-ambassadør.

Afghanistan

Etter at den vestlige Isaf-styrken avsluttet sitt Afghanistan-oppdrag i 2014, har Taliban tatt kontroll over store landområder, samtidig som stadige terrorangrep rammer hovedstaden Kabul.

Natt til mandag gikk en lastebil i lufta utenfor et hotell i byen. Forrige uke ble over 80 mennesker drept og 230 såret i et selvmordsangrep mot en demonstrasjon blant landets sjiamuslimer fra Hazara-minoriteten. Den islamske staten (IS) påtok seg ansvaret.

På tross av voldseskaleringen finnes det ennå folk i Kabul som tror en politisk løsning er mulig.

Abdel Hakim Mojahed var Afghanistans FN-ambassadør under Taliban-regimet. I dag er han medlem i Det øverste råd for fred og forsoning, som jobber for at regjeringen og Taliban skal oppnå en fredsavtale.

– Vi ser en endring i den generelle innstillingen blant de krigende partene i Afghanistan. Ingen tror lenger de vil vinne krigen militært. Det gir en historisk mulighet for å jobbe for politisk forsoning i landet. Den må Vesten bruke til å skape fred, sier Mojahed til Klassekampen på telefon fra Kabul.

Fakta

Afghanistan-krigen:

• 2001: Vestlige styrker med USA i spissen invaderer Afghanistan og styrter Taliban-regimet.

• På det meste var det 150.000 utenlandske soldater i landet.

• Siden 2006 har Taliban styrket seg. Fredag kom en ny amerikansk rapport som slår fast at regjeringsstyrkene taper terreng.

• Juni i år: Godalsutvalget kommer med massiv kritikk av krigen i Afghanistan, som har kostet Norge 20 milliarder kroner og tatt livet av ti norske soldater.

• Over 20.000 sivile er drept i krigen.

Vestens tabbe

Samtidig mener Abdel Mojahed at dette avhenger av at Vesten i større grad forholder seg nøytrale i den afghanske konflikten.

– Vestens største feil Afghanistan er at de tok side i en pågående konflikt. De ekskluderte Taliban, en de-facto politisk aktør. Det var naivt å tro at de med dette visket ut Taliban. Det er den viktigste årsaken til at intervensjonen i landet har vært kontraproduktivt, sier den tidligere FN-ambassadøren.

Vesten invaderte Afghanistan med mandat fra FN om å skape «fred og gjenopprette sikkerhet». Ifølge Mojahed kjempet de en annen kamp på bakken.

– De tok side med Nordalliansen, ga dem milliarder i støtte og ga dem økonomisk og politisk makt i landet. Det førte til at Taliban måtte flykte til naboland. Det var den andre store feilen vestlige styrker gjorde i landet. De har forverret situasjonen, sier han.

Mojahed mener en del av eventuelle fredsforhandlinger vil handle om hvorvidt utenlandske styrker fortsatt skal være i landet.

Fra vondt til verre

Kristian Berg Harpviken er direktør for Fredsforskningsinstituttet og var medlem i Godal-utvalget, som i juni ga ut en rapport om Norges bidrag i Afghanistan-krigen. Konklusjonen var: Alt er blitt verre, og Taliban er sterkere enn noen gang.

– Helt uavhengig av hvilken strategi de utenlandske styrkene har valgt å følge, har situasjonen gått fra vondt til verre i Afghanistan. Og slik ser det ut til å fortsette en god stund framover, sier han.

Han hevder det var et stort feiltrinn å drepe Talibans tidligere leder, Akhtar Mansour, som var en «som skjønte at kompromisser og diplomati var helt nødvendige».

– Dagens leder, Haibatullah Akhundzada representerer nok det motsatte. Han mangler den politiske kompetansen Mansour hadde. Med drapet på Mansour mistet man den som kunne ha lykkes med å gå med på en fredsavtale med Kabul, sier Harpviken.

Mojahed stiller seg bak Harpvikens vurdering av den nye lederen.

– Men Akhundzada har gitt svake signaler om at han vil jobbe for forsoning, sier Mojahed.

Taper terroren i voldsbølge

Fredag lanserte den amerikanske spesialrevisoren for Afghanistan en rapport som slår fast at regjeringsstyrkene i Afghanistan taper terreng til Taliban.

I januar i år hadde regjeringsstyrkene kontroll over 70,1 prosent av distriktene i landet. I mai hadde andelen gått ned til 65,6 prosent. Det er en nedgang på nesten fire prosentpoeng.

Av 407 distrikter i Afghanistans 34 provinser er hele 104 betegnet som «truet» av Taliban. 268 var under Kabuls kontroll, men opprørerne hadde kontroll over 36 distrikter i 15 provinser. Nato endte sitt militæroppdrag, Isaf, i desember 2014, men Nato-styrker er fortsatt i landet for å trene opp afghanske sikkerhetsstyrker.

USAs president Barack Obama bestemte at 8400 amerikanske soldater skal bli værende i det krigsherjede landet også neste år. Det er mange flere enn de 5500 han i utgangspunktet hadde sagt USA ville beholde i Afghanistan.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk