Torsdag 28. juli 2016
I PARKEN: Når Vilde Nupen (27) (til høyre) og Silje Mygland (28) drar på stranda, har Nupen vanligvis med seg ei bok, mens Mygland leser avis. Nå hadde de ikke sett hverandre på en stund, så i går spilte de ludo.
Ny rapport til Mediemangfoldsutvalget om nordmenns medievaner viser signifikante kjønnsforskjeller:
Kvinner minst oppdatert
Undersak

Håper det er tøys

Vilde Nupen (27) og Silje Mygland (28) er overrasket over at flere kvinner enn menn unnviker nyheter.

Begge er vokalister med høyere musikkutdanning.

– Jeg er mer interessert i å lese enn å se nyheter, så jeg leser mye både på papir og nett, sier Mygland.

Hun mener det både er interessant og viktig «som en del av å være her», som hun sier.

– Derfor leser jeg også analyser og artikler av folk som har peiling på hva som skjer. Jeg er generelt veldig nysgjerrig.

– Enn du, Nupen, er du ikke opptatt av samfunnet?

– Jo, det er jeg, men av og til blir det litt for mye informasjon. Jeg setter likevel pris på debatt og kronikker. Jeg leser mer artikler om musikk og kultur, sier hun.

Samtidig er hun storkonsument av bøker, noe Mygland stemmer i.

– Hva tror dere er årsaken til at flere kvinner er nyhetsunnvikere?

– Jeg kan egentlig ikke fatte at det er sånn. Jeg trodde det ville vært motsatt, sier Mygland.

– Hva betyr dette for demokratiet?

– Det er jo kjekt å vite hva en stemmer på, så jeg leser nok mer nyheter i forbindelse med valg, sier Nupen.

Mygland er enig og føyer til at det også er viktig for orientere seg om eget politisk ståsted.

– Jeg ble så overraska av dette at jeg egentlig håper det er tøys, sier Mygland.

Kvinner har en betydelige lavere interesse for nyheter enn menn og vet minst om nyhetsbildet. Funnet forbauser forskere.

medier

– Dette var svært overraskende. Vi var klar over at kvinner tidligere fulgte mindre med på nyheter og kom dårligere ut på kunnskapstester. Men vi trodde det ville ha endret seg de siste årene. Det har det ikke, sier forsker Hanne Hestvik Kleiven.

Sammen med kollega Arne Moe ved Trøndelag Forskning og Utvikling leverte hun denne uka rapporten «Bruksmangfold – en analyse av nordmenns nyhetskonsum» til det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, under ledelse av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

Rapporten slår fast at andelen unge kvinner som er såkalte nyhetsunnvikere er på 21 prosent. Hos unge menn er andelen 11 prosent.

Forskerne jobbet ut fra en hypotese om at økt likestilling og stadig høyere utdanningsnivå blant yngre kvinner ville gi utslag på statistikken.

– Men til tross for at kvinners utdannelsesnivå har økt, har ikke dette ført til økt nyhetsinteresse og økt kunnskap, sier Kleiven.

Fakta

Mediemangfoldsutvalget:

• Utvalg nedsatt av daværende kulturminister Thorhild Widvey (H).

• Skal vurdere statens økonomiske virkemidler for økt mediemangfold.

• Har elleve medlemmer, blant andre Knut Olav Åmås (leder), Gunnar Stavrum, (Nettavisen), Olav T. Sandnes (TV 2) og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (NRK).

Mannsdominert presse

Forskerne har forsøkt å finne sannsynlige forklaringer på de betydelige kjønnsforskjellene i unge voksnes nyhetskonsum.

– Vi har forsøkt å korrigere for småbarnsperioden der kvinner naturligvis har mindre tid til å følge med i medier og i samfunnet, forteller Kleiven.

Forskeren hadde trodd at slike korrigeringer skulle «berge hele greia», men det skjedde ikke.

– Selv etter at vi hadde tatt høyde for dette, var forskjellene fortsatt der, forteller Kleiven.

Så hva kan årsaken være?

Rapporten er i hovedsak basert på datainnsamling gjennom spørreskjema, og ikke på intervjuer med respondenter. Forskerne har likevel noen teorier om mekanismene bak dataene.

– I mediene er det stor overvekt av mannlige kilder, opp mot 80 prosent. Det gjør noe med hvordan kvinner identifiserer seg med stoffet, sier Kleiven.

Patriarkatet spiller også inn.

– Når man ser og leser nyheter om politikk og økonomi, er det som regel en mann i dress som fronter saken. Det kan bidra til at kvinner i mindre grad enn menn kjenner seg igjen nyhetsbildet. Hvis man snur det på hodet: Hvor interessert ville unge menn vært i politikk og økonomi hvis feltet var dominert av kvinner, spør Kleiven.

– Mindre demokrati

Det er leder for det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget Knut Olav Åmås som har bestilt rapporten.

Han er like forbauset over funnene som forskerne.

– For min del er dette ganske overraskende. Kunnskapstestene i undersøkelsen viser også at unge kvinner viser lavere kunnskap om nyhetssaker enn unge menn, sier Åmås.

– Hva kan bli konsekvensen av dette?

– Mindre engasjement og mindre kunnskap kan føre til mindre demokratisk deltakelse og for eksempel deltakelse i samfunnsdebatten. Det siste vet vi jo allerede er et faktum, sier Fritt Ord-direktøren.

Åmås’ arbeid i Mediemangfoldsutvalget skal lede fram til en stor rapport i serien Norges offentlige utredninger (NOU) i mars neste år.

Det er for tidlig for utvalget å trekke noen konklusjoner om hvordan de kan bidra til å rette opp kjønnsforskjellene i mediekonsumet.

– Denne undersøkelsen er ett av mange forskningsbidrag vi forholder oss til når vi kommer med våre råd og anbefalinger, så det er litt tidlig å si. Men vi kommer til å analysere resultatene nøye, lover Åmås.

Lokalavisa leverer

I tillegg til å si noe om kjønnsforskjeller og «nyhetsunnvikere», tar den nye rapporten for seg lokalavisas betydning i Norge i dag.

Forsker Kleiven kommer med en appell til Mediemangfoldsutvalget om å beskytte Norges sterke tradisjon for lokale medier.

– Vi ser at lokalavisa har stor gjennomslagskraft, også blant nyhetsunnvikerne, forteller Kleiven.

Forklaringen er at lokalavisas mykere stoff, som folkeliv, kultur og sport, er tiltrekkende. Ved å bla gjennom avisa blir leserne likvel eksponert for mer seriøse temaer som politikk, økonomi og samferdsel.

– Dette er et godt argument for at det bør finnes lokalaviser med islett av både nasjonale og internasjonale nyheter, sier Hestvik Kleiven.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
Det er ikke så lenge siden forlagene kostet på seg trådheftet innbinding og offset-trykk når en ny roman skulle i trykken. Nå er digitaltrykk og limfresing i ryggen den nye normen.
Fredag 23. februar 2018
Universitetet trenger finansieringsordninger som lar oss teste ut dristige ideer, mener biolog Dag Hessen.
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk