Klassekampen.no
Onsdag 27. juli 2016
Skal vi forhindre vold, må vi tenke nytt og gå uvante veier.
Kvinner mot krig

Statsministeren har hatt det travelt i sommer med å kommentere vold og drap. Massemord, terrorisme, bomber – medfølende ord er ikke nok. Vi lever i en verden som er over-opprustet, mens freden er under-finansiert. Globalt brukte vi i fjor 1700 milliarder amerikanske dollar (cirka 14.000 milliarder norske kroner) på militæret. Og utgiftene var større enn året før.

Opprustningen øker sannsynligheten for våpenbruk. Vold er en av de ledende dødsårsakene i verden med mer enn 1,6 millioner ofre årlig. Og risikoen for en atomkatastrofe er konstant. I tillegg er militæret en av verdens største forurensere, og det tar ressurser fra helse og utdanning, matvaresikkerhet, fattigdomsbekjempelse og miljøbevaring. Med ti prosent av verdens militærbudsjett kunne vi oppnå betydelige framskritt mot sentrale utviklingsmål.

Det er avgjørende å satse på tiltak på bred basis for å hindre strid og bygge fred. Verden bruker i dag bare én dollar til konfliktforebygging for hver 1885 dollar som går til det militære. For å minske spenninger og vold, må skolene lære barna hvordan de skal løse uenighet uten maktbruk og unngå mobbing. Lokalsamfunnene må sette i verk aktiviteter for å hindre sosiale motsetninger, kriminalitet og brutalitet. Rettsvesenet må gjøre mer for å rehabilitere lovbrytere og re-integrere dem i samfunnet. Folk flest må øke sin tverrkulturelle forståelse, empati og evne til ikke-voldelig problemløsning. Det må også satses mer på internasjonalt diplomati og mekling, demokratibygging og rettferdighet etter konflikter, utviklingshjelp og reduksjon av ulikheter.

I Norge har utviklingen de seinere år gått i feil retning. I tillegg til at vi ruster opp militært, har vi svekket innsatsen vår i internasjonal nedrustning og atomvåpenforbud. Videre har vi lagt ned siviltjenesten for militærnektere og innført kjønnsnøytral militærtjeneste. Det siste begrunnes med «likestilling», fordi kvinner og menn stilles likt.

Men «likestilling» er ikke ensbetydende med mekanisk likebehandling av kjønnene. Kravet er et mer rettferdig samfunn, der både kvinners og menns behov og interesser ivaretas. Vi har kvinnelige ministre, men generelt i dagens samfunn har menn høyere status, mer ressurser og mer makt enn kvinner. Samtidig som kvinners stilling er svakest, har de det tyngste ansvaret for fødsel, amming og ulønnet omsorg av barn, sjuke og gamle. Skal de pålegges militærtjeneste i tillegg, blir samfunnsnødvendige plikter mer ujevnt fordelt mellom kjønnene.

Ingen motsetter seg at kvinner som ønsker det, frivillig søker til forsvaret. Men de må delta på systemets premisser og vil preges av det. Når uvillige kvinner presses inn, vil en del av befolkningen bli militarisert som tidligere har hatt en viktig motstemme mot våpenbruk og vold. I stedet for militærtjeneste bør de stimuleres til å videreutvikle alternative og kreative fredelige løsninger på strid og uenighet.

Skal vi bygge fred, må kvinner sette større preg på samfunnet. Omsorgsverdier og praksis, konflikt-forebygging og fredelig problemløsning må styrkes over et bredt register.

For eksempel: Småbarnsomsorgen forbedres og unge menn og kvinner får foreldreopplæring. Et fredsdepartement opprettes med kvinner i ledende roller, og kvinner og menn som vil styrke freden – nasjonalt og internasjonalt – tilbys opplæring og oppdrag. En samfunnstjeneste for alle bidrar til å øke kompetansen i omsorg, forståelse for annerledestenkende, dialog og ikke-voldelig konfliktløsning. For bare å nevne noe.

toriskar@online.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk