Klassekampen.no
Lørdag 23. juli 2016
Vitenskap drives av uenighet

klima

I Klassekampen 21. juli reagerer både Bjørn Vassnes og Gunnar Gjengset på min spalte fra 15. juli, der jeg skriver at klimaeksperter ikke lenger kan ignoreres, men at det er på høy tid å høre på rådene deres og handle deretter.

Med dette mener jeg ikke at debatten må stilne av med en gang noen kaller seg ekspert. Men når 97 prosent av klimaforskerne er enige om at menneskelig aktivitet forårsaker klimaendringer, er det tydelig at det burde tas alvorlig.

Vassnes sier seg enig med meg i dette, men mener det stiller seg annerledes når det gjelder brexit, som jeg også nevner. Fordi fagfolk i dette tilfellet ikke kan gi tydelige svar ennå, burde man ikke ukritisk svelge alle råd de kommer med.

Den tanken forstår jeg godt, men det var da heller ikke poenget mitt. Jeg refererte til sitatet fra Michael Gove («folk i dette landet har nok av eksperter») som et utmerket eksempel på en måte å debattere på, der eksperters innspill blir ignorert uansett om det finnes konsensus eller ikke.

Nettopp fordi Vassnes’ anfører at det er en forskjell mellom eksperter og «eksperter», burde han avvise en såpass generaliserende og nedsettende uttalelse som den Gove kom med.

Å være kritisk overfor eksperter er bra, særlig når de ikke er enige seg imellom, men kritikken må være basert på fakta og ikke på en populistisk magefølelse.

Gjengset påstår på sin side at det er lettere å få forskningspenger så fort prosjektet knyttes til klimaendringer. Hadde det bare vært så vel. I virkeligheten er klimaforskere, som alle andre forskere, pent nødt til å bruke flere måneder hvert år på å skrive prosjektsøknader, der kun fem til ti prosent faktisk får tilslag. Uten forskningspenger, ingen jobb. Jeg vet av egen erfaring hvor vanskelig det er å leve i en slik usikker situasjon.

Å bedrive vitenskap er en kontinuerlig, knallhard kamp for å holde hodet over vannet. Å legge seg altfor tett opp mot enigheten i fagfeltet kan bli fatalt – for kun den beste og mest nyskapende forskningen får penger. Det er derimot ønskelig å gå imot den rådende oppfatningen, for det er den eneste måten vitenskapen drives videre på.

Det var nettopp dét Svante Arrhenius gjorde på slutten av 1800-tallet, da han så en forbindelse mellom den oppvarmende effekten til CO2 og klimaendringene. Enigheten blant 97 prosent av forskerne kommer ikke ut av det blå, men er et resultat av tiår med forskning og uendelige debatter mellom eksperter – hvorav mange var ordentlige skeptikere.

Men ifølge Gjengset trenger vi ikke å bekymre oss, selv om det skulle stemme at klimaendringer er skapt av mennesker. Jorda er 4,2 milliarder år gammel og klimaet er alltid i endring.

Ja, rundt 20.000 år siden, i den siste istid, var Norge dekket av et kilometertykt islag, og for 55 millioner år siden holdt Nordishavet cirka 20 varmegrader. Men naturlig variasjon på en slik tidsskala hjelper ikke når vi selv endrer klimaet med uant hastighet, i løpet av et menneskeliv. Eksperter har advart oss i tiår om akkurat dette – la det ikke bli en tale for døve ører.

frans-jan.parmentier@nateko.lu.se

Artikkelen er oppdatert: 27. juli 2016 kl. 09.04

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk