Klassekampen.no
Mandag 18. juli 2016
BITTER STRID: I mars slo amerikansk høyesterett fast at abortlovgivningen i Texas var grunnlovlovstridig. Her møtes demonstranter fra begge sider i Washington. Foto: Drew Angerer Getty, AFP/NTB Scanpix
Den globalt økende abortmotstanden krever en feministisk motoffensiv.
Kamp om kroppen

27. juni 2016 slår USAs høyesterett fast, med fem dommere for og tre imot, at Texas bryter amerikansk lov ved å legge «substansielle hindringer» i veien for kvinner som søker abort. Før denne dommen har ikke abortmotstanderne i USA blitt skikkelig utfordret på mange tiår. De har gått fra seier til seier, og de siste fem årene har delstater innført flere hundre lokale innstramminger i abortlovene.

Å bestemme over egen kropp er det mest grunnleggende i jenter og kvinners liv, hvis vi skal være frie mennesker. Gjennom menneskehetens historie, og for verden sett under ett, har det bare vært mulig de siste 50 til 100 årene. Men, ingen kvinnerettigheter har møtt, og møter så stor motstand som kravene om å få bestemme over egen kropp. I strevet for kvinnenes likeverd, er kampen om kontroll over kvinnens kropp kjernen i de fleste store og små slag.

I 1960 kom den første pillen som ble markedsført som prevensjon. Den kom til Norge i 1967. På syttitallet ble den tillatt for alle – ikke bare gifte kvinner.

Moderne prevensjonsmidler og abortrettighetene som deretter ble kjempet fram, ga i vår del av verden – for første gang i historien – kvinner kontroll. Nå kunne vi selv bestemme om vi ville ha barn, når vi ville ha barn og hvem vi ville ha barn med. Dette har på mindre enn 40 år forandret livene våre på mange flere måter enn vi forestilte oss. Patriarkatet har blitt varig endret og svekket av våre reproduktive rettigheter. Fakta er fakta. All propaganda til tross, de landene der abort er tillatt har bedre tall på det meste. I land med strenge restriksjoner øker tallene på drepte spedbarn og døde mødre i takt med forbudene.

Abort- og prevensjonsrettigheter er altså et kjernepunkt, og den analysen er det ikke bare feminister som klarer å gjøre. Patriarkatet bygger på kontroll over kvinners seksualitet og kropp. Derfor er det logisk og konsistent at patriarkene angriper akkurat her. Taktikken er gjennomtenkt og lik over hele verden. Har motstanderne av legale aborter ikke politisk styrke nok til å fjerne loven, gjelder det å legge praktiske og psykologiske hindringer i veien.

En metode er å begrense lovverket, en annen er å gjøre tilgangen til abort og prevensjon praktisk vanskelig. Antiabortbevegelsen arbeider for å etablere et overordnet nivå, med en «høyverdig» moral som forteller oss alle, og ikke minst den enkelte kvinne, at å ta abort er et moralsk dårlig valg. Skyld og skam er abortfundamentalistenes spesialfelt.

Store deler av Pro Life-bevegelsen er også imot prevensjon, og arbeider for å begrense tilgangen til angrepiller, i tillegg til å spre propaganda om feil og mangler ved prevensjonsmidler generelt, og kondomer spesielt. I Tyrkia sier president Erdogan at det er uislamsk å bruke prevensjon, og at ekte tyrkiske kvinner – spesielt velutdannede kvinner – har plikt til å føde barn. De har spesielt ansvar for å sørge for at den tyrkiske befolkningen vokser, sa presidenten i en tale som ble sendt direkte på tv i slutten av mai. Rene ord for pengene, og helt på linje med Den katolske kirke, som hevder at prevensjon er syndig, umoralsk og i strid med Guds plan for verden.

I Sør-Amerika innskrenkes kvinners reproduktive rettigheter i alle land, sist i Mexico. I Russland har den ortodokse kirka kampanjer mot abort og kvinnerettigheter etter amerikansk modell. I Polen holder de på å innføre en av verdens mest restriktive abortlover. I USA har kristenfundamentalister i årevis terrorisert ansatte og pasienter på abortklinikkene. Og nå er det i mange stater ikke lenger mulighet for abort dersom du er ung og fattig, på tross av at USAs høyesterett vedtok retten til abort i 1973.

Dommen mot Texas i amerikansk høyesterett var overraskende. I de pågående kommentarene i avisspaltene merket jeg meg at flere mente at seieren var et resultat av senere års omlegging fra forsvar av abortrettigheter til en mer offensiv, ideologisk og feministisk begrunnelse for reproduktive rettigheter i den amerikanske offentligheten.

Jo svakere ideologisk oppslutning en sak har, desto lettere er det å ta den fra oss. Derfor må vi igjen og igjen diskutere prinsippene, virkeligheten, alternativene, selvbestemmelsen, og kvinnen som et myndig vesen. I 40 år har abortmotstanderne hatt mye av definisjonsmakten, og gjennom det indoktrinert nye generasjoner. Den internasjonalt økende abortmotstanden er skadelig og farlig fordi den reelt sett fører til flere uønskede svangerskap, farligere aborter og dårligere helse. Og ikke minst fordi det fratar kvinner fundamentale menneskerettigheter.

asta.haaland@lyse.net

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Kristine Leganger Iversen skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 20. juli 2016 kl. 10.12

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk