Klassekampen.no
Tirsdag 12. juli 2016
Industriens krumtapp: En oljeservicearbeider i Andrews, Texas. I USA kalles yrkesgruppa bare «oilfield trash», i Norge utfører de teknologiske underverker, skriver Ommund Stokka. Foto: Spencer Platt, Getty/AFP/NTB scanpix
Norske arbeidsgiverorganisasjoner fratar oljeservicearbeiderne forutsigbarhet i hverdagen.
Nordsjøens tryllekunstnere

NHO og Norsk Olje og Gass prøver å forplikte 6500 oljeservicearbeidere med en dårlig overenskomst de har fremforhandla med 650 oljeservicearbeidere. Et dårlig resultat med de få skal forplikte de mange. Det er et brudd med Industri Energi sin overenskomst. Derfor saksøker vi både NHO og Norsk Olje og Gass.

Hver gang jeg forteller folk om oljeservice, skjønner de ikke helt hva jeg prater om. De tenker på riggarbeidere og folk med logoen til et oljeselskap på kjeledressen sin. De forstår ikke hvor viktig oljeservicearbeiderne er for produksjon på norsk sokkel. De skjønner ikke hvilke teknologiske tryllekunster disse oljearbeiderne – om de er i arbeidsklær offshore, eller sitter som ingeniører på land – utfører.

Eksempelet jeg pleier å bruke, er fra havet. Et flerbruksfartøy er i posisjon over et oljefelt operert av Statoil. Skipet pumper en high-tech suppe ned i reservoaret, før de tar den ut igjen. Suppa er utviklet av Schlumberger sine ingeniører. Dette gir en vanvittig produksjonsøkning. Verdien av denne i en måned alene, er verdt mer enn skipet som utførte jobben – og skipet er verdt 1,4 milliarder kroner.

Oljeservicebedriftene har vært med i oljeindustrien fra begynnelsen av dens historie, og kommer til å bli med til slutten. Det siste som forlater norsk sokkel, vil være et av de fjernstyrte fartøyene – ROV – som nå brukes til å utføre stadig mer avanserte operasjoner. De og oljeservicearbeiderne.

I Norge utfører oljeservicearbeiderne tryllekunstner. I USA kalles de bare «oilfield trash».

I år er det tariffoppgjør. Arbeidsgiverne forsøker å bruke våre medlemmers frykt for å miste jobben til å sette tariffavtalen vår tilbake til starten av 90-tallet. Norsk Olje og Gass vil frata de mest fleksible oljearbeiderne i Nordsjøen forutsigbarhet i hverdagen. De vil gruse kjøpekraften vår.

Årets oppgjør lå an til å ende i storstreik. Riggarbeidere og de ansatte i oljeselskapene forberedte streik, og faren for lønnsnemnd var overhengende. Begge avtalene betyr mye for oljeservice. Vi valgte derfor å utsette forhandlingene til sjøslaget på riggene og oljeinstallasjonene var over. Oljeservice måtte ikke ned i lønnsnemndsdragsuget.

Den viktigste grunnen til at vi valgte å utsette forhandlingene handler om rettferdighet. Vår ambisjon har alltid vært å krympe lønnsgapet mellom oljearbeidere. Vår kamp har alltid handlet om at oljearbeidere er like mye verdt – uansett hvor du jobber. Den ambisjonen har vi også i dårlige tider. Vi ville altså både slå tilbake arbeidsgivernes motkrav, og sørge for harmonisering blant oljearbeidere.

Under forhandlingene fortalte vi YS-forbundet SAFE (Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren) sitt forhandlingsutvalg om vår strategi. Hvorfor vi ville vente med oljeservice til de andre var ferdige, for å sikre harmonisering. Et enstemmig forhandlingsutvalg valgte å gå motsatt vei. Det er synd – samhold er alltid best i ulvetider.

Akkurat nå er det jævlig i mange selskaper. Arbeidskamerater forsvinner, folk mister jobben, betaler den høyeste prisen. Den tragiske helikopterulykken har også truffet oljeservice hardt. I tillegg reforhandler oljeselskapene sine kontrakter i disse krisetider. Kontrakter som lemper mye uforutsigbarhet over på leverandørene.

Dette tar ikke arbeidsgiverne i Norsk Olje og Gass (NOG) alvorlig. I stedet for å snakke oljeservicebedriftene sin sak opp mot oljeselskapene, vil NOG lempe konsekvensen over på oljeserviceansatte. De vil frata oss forutsigbarhet om når vi skal jobbe, noe som ikke er viktig bare for oss, men for de vi deler livet med. Kjærestene og barna våre, som fortjener å vite når mamma eller pappa skal på jobb. Det skal vi sloss for.

Vi gjenopptok forhandlingene med arbeidsgiverne etter at oljeselskapene var ferdige. Vi ville finne en løsning, men etter midnatt valgte NOG å bryte. De skulle i mekling med SAFE dagen etterpå.

Under meklingen pressa arbeidsgiverne forbundet til å godta en avtale vi synes er for dårlig. Vi skjønner at også SAFE ønsker det beste for sine medlemmer. Det er synd de ikke har styrken som trengs når det virkelig gjelder. Det som virkelig er kynisk, er at arbeidsgiverne har pressa en liten YS-fagforening til å akseptere en avtale som de vil skal forplikte den store. Vi mener det er ulovlig. Vår overenskomst har en ufravikelighetsklausul som skal gjøre akkurat dette umulig. I år valgte Norsk Olje og Gass å utfordre denne bestemmelsen. Det tar vi alvorlig, og har derfor, sammen med LO, saksøkt NHO og Norsk Olje og Gass.

Vi mener vi har en god sak. Uansett kommer vi til å gi alt for at våre medlemmer skal få igjen for den avgjørende jobben de gjør. Jobben som sørger for at det norske velferdsmaskineriet skal få klingende mynt i statskassa.

Siste ord er ikke sagt om oljeservice i år.

ommund.stokka@industrienergi.no

Artikkelen er oppdatert: 20. juli 2016 kl. 10.26

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk