Klassekampen.no
Fredag 8. juli 2016
Ned med gratis p: Hver parkerte privatbil dekker cirka åtte kvadratmeter, som kunne ha blitt brukt til noe annet, skriver Marit M. Simonsen. Her et eksempel fra Brooklyn. Foto: Amanda Moulson, Flickr
Bilen din står på offentlig grunn. Hvorfor i all verden skal det være gratis?
Bortskjemte bilister

Oslo kommune holder på å fjerne rundt 1800 parkeringsplasser i Oslo sentrum for å sikre bedre fremkommelighet for trikk, buss og sykkel. Hurra, roper jeg, kollektivpassasjeren som prøver seg på sykkel på modige dager. Andre ynker seg over at det blir vanskeligere å finne gratis parkering i byen. Jeg synes ikke synd på dem.

Se for deg at du bor i en by, og i gangavstand har du en trivelig park. En solfylt dag tenker du å sette deg på den grønneste flekken, men når du kommer frem er det noen som har dekket arealet med platting, satt opp en låst tønnegrill og hengt kjetting rundt hele greia. Det viser seg at det er en som bor i nærheten som har satt det dit, til eget bruk. Det er jo ikke plass til sånt inne i leiligheten, må vite. Vi som bor i byen må også få grille og ha hage!

Slik klinger bileieres ønsker om gratis beboerparkering i sentrumsområder i Oslo for meg. Hei, byen, jeg har kjøpt meg noe digert som bare kommer meg til gode, men jeg har ikke plass til det på egen eiendom, så dere må nesten ordne med plass til det for meg.

Jo da, en bil har en mer åpenbar nyttefunksjon enn en grill. Men bilen, som gjerne ikke er i bruk 90–95 prosent av tida, tar opp uforholdsmessig stor plass, som blir utilgjengelig for andre. I en bykjerne er det mange om beinet, og mange formål arealet kunne bli brukt til. Så jeg har begynt å lure: Når ble så mye offentlig areal donert vekk til bileiere og følgelig tatt fra oss andre? Hva i huleste gjør boligeiernes biler parkert på veien min?

Vi er så vant med biler langs gatene at det er vanskelig å forestille seg noe annet. Men hvis vi tenker litt prinsipielt, er det egentlig absurd. Tenk på det: Gategrunnen tilhører alle byens borgere, og bør brukes på måter som kommer flest mulig til nytte og glede. Men langs de fleste veiene jeg farter ved, står det privat eiendom henstilt på offentlig grunn, og hindrer min frie ferdsel og effektiv offentlig transport. Likevel synes mange beboere i bykjernen å tenke at de må ha muligheter til å eie egen bil og ha parkeringsplass, i alle fall ifølge kommentarfeltene.

All offentlig plass har en verdi, enten i reell inntekt i leie fra dem som bruker plassen, eller i symbolsk verdiskaping i form av trivelige plasser som gjør byen til et bedre sted å leve. Offentlige parkeringsplasser for privateide biler bringer ikke særlig mye verdi. Ja, enkelte har behov for bil, men bilene er stort sett til plage og ulempe for alle andre enn den som disponerer dem. De tar opp plass, de bråker og de forurenser. Ved at flere bytter til sykkel, kollektivtrafikk eller gange, bedres folkehelsa og bymiljøet.

Hver privateide bil dekker omtrent åtte kvadratmeter som også kunne vært brukt til noe annet. Det ville vært flott om mer av byene ble fylt av fortauskafeer, offentlige benker, plantekasser, alleer med trær, eller sykkel- og bussfelt for raskere fremkommelighet for alle som ferdes der.

Folk later til å tro at parkeringsplass i nærheten av bolig er en menneskerett, men det er det aldeles ikke. Skal man henstille sin private eiendom på offentlig grunn, burde man faktisk være ansvarlig for kostnaden. Jeg har forståelse for at mange behøver bil i en travel hverdag, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke parkeringskostnad innregnes blant prisen av bensin og andre avgifter.

Utenfor storbyene har de fleste hus og blokker enten tilhørende parkeringshus eller egen biloppstillingsplass. Bileiere i byene konkurrerer med enda flere. Parkeringsplass burde begynne å regnes som en egenskap ved en leilighet, som balkong eller flere soverom. Bilister bør begynne å betale for tilhørende parkeringsplass slik vi andre betaler for det arealet vi gjør krav på for oss selv.

Jeg skulle gjerne hatt en privat hageflekk jeg, men jeg kan ikke kjøpe en leilighet uten hage og kreve at kommunen bygger egen park til meg i bakgården. Jeg anerkjenner at jeg må dele på den offentlige parken med andre. Det burde ikke være noe annet for bileierne.

Prinsippet er enkelt. Hver byboer har selv ansvar for å bekoste den eiendommen han eller hun vil disponere alene. Bileiere må slutte å tro at de kan gjøre krav på å kostnadsfritt okkupere massive områder i vår felles by.

marit.simonsen@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 1. august 2016 kl. 17.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk