Klassekampen.no
Mandag 4. juli 2016
HJEMMETEKNOLOGI: Støvsugerreklame fra 1956. Foto: Bjørn Fjørtoft, Riksarkivet
Med moderne hjelpemidler ble kravene til husholdet kraftig skjerpet.
Husmorens seier

«Den kostbare, moderne fornødenheten er betjent av husfruen selv»: Det viser en hundre år gammel reklameannonse for Hoover støvsuger. Ifølge annonsen må det forlanges av en elektrisk maskin at «den arbeider for os og ikke vi med den». Elektrisiteten i hjemmet skal nemlig erstatte tjenerhjelp og lette husmorens arbeid. Annonsen som opptar nesten en helside, sto på trykk i Nylænde 15. juli 1912. Ja, i Nylænde, Tidsskrift for kvindernes sak, utgitt og redigert av Gina Krog. De første fire og siste fire sidene er kun viet annonser. Blant annet anbefaler fru Inga Weltz sin antiseptiske fotpleiesalong og Olava Jenssen sin hår- og hudpleie. Dameskredder Harald Ildstad tilbyr kåper, drakter og ridedrakter som sys etter bestilling. Og uten Lagermans Kraftskuremiddel «Tomten» bli det umulig fullkommen renslighet i kjøkkenet.

Hvilket overraskende funn jeg gjorde da jeg nylig kom over et enslig nummer av Nylænde. Det fins selvsagt på Deichmanske bibliotek, i samlede årgangsbind, men uten annonsesidene. Med innbindingen gikk viktig kunnskap om Nylænde tapt. Foruten årsabonnementer var det annonseinntekter som gjorde tidsskriftet liv laga. Den fullstendige versjonen gir for øvrig en inngang til kvinnekulturen som Gina Krog og hennes privilegerte medsøstre levde i. Det var jo kun overklassens kvinner som hadde råd til skjønnhetspleie, ridedrakt og elektrisk støvsuger. Tomten kraftskuremiddel derimot, kunne en arbeiderkone også anskaffe seg.

Sopelimen er Norges renslighetssymbol. Det mente Eilert Sundt, sosiologen som ikke visste at han var sosiolog. Da han i 1849 ble reisende forsker, var det for å gi seg folkelivet på landsbygda i vold. Og var det noe Sundt merket seg, så var det at husmor brukte sopelimen. Titt og ofte feide husmor gulvet. Sundt ble svært fascinert av skikken som måtte ha røtter tilbake til Tor og Odins dager. Så hjemme i Kristiania bygde han opp en anselig samling sopelimer. Allikevel falt heksene som red til Bloksberg på dem, utenfor hans interesse. Selv ble imidlertid Sundt betraktet som litt av et troll. Det fordi han stikk i strid med den medisinske ekspertise hevdet at den norske husmors renslighetsstell var upåklagelig.

I løpet av 1800-tallet var det legene som vant. Bakteriologien gjorde kvantesprang, og med det ble det moderne renslighetsstellet med skuring og skrubbing med såpevann født. Husmor var ikke bare husmor lenger, hun ble sjef for hjemmets beredskap mot den usynlige hæren av sykdomsfremkallende organismer. For all del, bakterio­logien brakte mye godt med seg. Men innenfor hjemmets fire vegger fikk det vidtrekkende konsekvenser.

For etter at husmor parkerte sope­limen på Bloksberg, fikk hun paradoksalt utvidede fullmakter. Rent eller ikke rent, det er det bare husmor som ser. Det er alltid husmor som får hjemmeseier. Snakk om kvinnemakt. Kampen mot støv og skitt handler jo om den gode sak. Familiens være eller ikke-være. Men hverken husmødre eller tyranner lever ufarlig.

«De koser Dem sikkert når den første solstripen om morgenen baner seg veg gjennom vinduet. Det blir straks hyggeligere og varmere i stuen», begynte brevet. Det var fra Electrolux, støvsugeren altså, til fru Sigrid Mortensen. Hun kunne lese at solstripen bringer for dagen og påminner om de millioner av små støvpartikler som rastløst hvirvler omkring. At hvert av disse støvkornene rir en hel familie av bakterier. At åtti prosent av støvet i støvsky som blåser inn i et rom, legger seg på gulv og møbler i løpet av to timer. Og at de minste støvpartiklene kan holde seg svevende i dagevis.

Jeg referer ikke til en scene i en Hitchcock-film, men til et autentisk brev gjengitt i Einar Moes «Salgsbrevet» (1946). Saken var at med en Electrolux støvsuger ville fru Mortensen få hjelp med å være hygienens vokter. I den lange fredstiden etter 1945 skulle husmødre i alle samfunnslag etter hvert få hjelp av støvsugeren. Arbeidet gikk lettere, men kravene til renslighet ble kraftig innskjerpet. Støv på hjernen ble vanlig diagnose.

En bekjennelse i bekjennelsenes tid. Min mor var husmor og jeg har arvet husmor-genet. Til min private beredskap hører bøtte med såpevann og gummihansker. Enten hanskene er gule eller røde eller blå, fryder jeg meg når jeg tar dem på. For ikke å glemme støvsugeren. Og ja, den suger.

bodist@getmail.no

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Kristine Leganger Iversen skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 21. juli 2016 kl. 15.39

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk