Klassekampen.no
Onsdag 29. juni 2016
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Ny teknologi er i ferd med å endre maktforholdene i finansbransjen.
Fakta på bordet

«Velkommen til Caspian!» Jeg har fått tilgang til en database fra teknologiselskapet eRevalue. Vil du søke på tema eller selskap, spør Caspian, som er programmert til å lese gjennom 40.000 publiserte rapporter på sekunder. Databasen vurderer selskapenes forpliktelser til god styring, miljø og sosiale forhold, og gjør en kvalitativ vurdering av informasjonen. I et såkalt heatmap kan man rangere selskapene, og se hvilke som tar korrupsjon, klima eller menneskerettigheter på alvor. Og hvilke som ikke gjør det.

Hver dag tar vi avgjørelser som påvirker selskaper og økonomien. Tilbyr Telenor eller NetCom det mest lønnsomme bedriftsabonnementet? Er det lurt å skifte bank? PC eller Mac? Våre avgjørelser som konsumenter, ansatte og ledere, er med på å bestemme hvilke selskaper som lykkes og hvilke som ikke gjør det.

Befolkningsmessig er Norge en liten nasjon med begrenset betydning, men det norske oljefondet er en stor global finansaktør. Når oljefondet kjøper en andel i et selskap, legges det merke til, både av selskapet selv og av andre.

En av oljefondets forvaltere i Kina besøker alltid toalettene når han er på bedriftsbesøk. En annen kommer tidlig og snakker med resepsjonisten. Målet er å finne best mulig informasjon om selskapet, for å kunne predikere den finansielle verdien i fremtiden. Finansielle rapporter og regnskap, kunnskap om bransjen og lokale forhold, rykter, samtaler og intuisjon, påvirker verdi-vurderingen. I tradisjonell finansteori er det økonomiske forhold som er avgjørende, men stadig flere langsiktige forvaltere og investorer inkluderer andre hensyn. Internasjonalt er Norge særlig kjent for de etiske retningslinjene for oljefondet.

De etiske retningslinjene definerer hva vi mener er uetisk produksjon. Det kan være både hva som produseres (tobakk og kull), og hvordan det produseres (hensyn til miljø, menneske- og arbeidsrettigheter og fare for korrupsjon). Etikkrådet vurderer selskapene fondet investerer i, og anbefaler eventuelle uttrekk. I 2015 anbefalte rådet å utelukke fire av totalt 9050 selskaper.

Etikkrådets anbefalinger er basert på et grundig og tidkrevende arbeid. Utfordringen er ikke nødvendigvis manglende informasjon. Snarere tvert imot. Det finnes en uendelig mengde rapporter og artikler, men det er en krevende jobb å lese, systematisere og analysere informasjonen. I hvert fall hvis man er et menneske.

Datamaskiner som kan lese tusenvis av sider på sekunder, sammenligne og vurdere reell praksis, gir kunnskap om selskaper som tidligere har vært svært begrenset. Internett bidro til å gjøre dokumenter fysisk tilgjengelig, men uten en søkemekanisme er de i praksis utilgjengelig for de fleste av oss. Finansbransjen har brukt databaser og søkemotorer i mange år, men først og fremst i vurderingen av finansielle fakta. Det nye er at teknologien blir bedre, billigere og mer anvendelig, og tas i bruk av teknologi- og finanseksperter med en bredere definisjon av hva som skaper verdi i økonomien.

Ny teknologi som kartlegger selskapenes strategier og praksis på sekunder, er del av det mange omtaler som en teknologisk revolusjon i finansbransjen. Våre smarttelefoner med funksjoner for bank, billettbestilling og annen betaling er en sentral del av det, men mulighetene går langt utover å forenkle konsumentenes hverdag. Maktforholdene innad i finansbransjen er i endring, og den tradisjonelle finansrådgiveren er i ferd med å miste sin makt. Informasjon som tidligere var begrenset er i stadig større grad tilgjengelig for alle. Det gjelder også for selskaper som er på jakt etter investorer.

Bærekraft og sosialt ansvar har vært et tema i festtaler og obligatoriske rapporter i mange år. Den praktiske betydningen derimot har vært liten, både for dem som ikke fulgte opp og for selskaper som faktisk investerte i langsiktige strategier. Ny, mer og bedre informasjon, det som ofte kalles big data, er i ferd med å endre dette. Når vi tar en avgjørelse, enten som privatpersoner, finansforvaltere eller politikere, er informasjonen vi har tilgjengelig avgjørende. Ny teknologi kan brukes til å finne selskaper som bryter retningslinjer og regler, men det kan også gi informasjon om hvilke selskaper som er godt rustet til å skape verdi for samfunnet som helhet.

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 20. juli 2016 kl. 11.52

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk