Tirsdag 28. juni 2016
TIDLIG: Norske studenter må få skrivetrening tidlig i studieløpet, mener geolog og forsker Henrik Svensen. Studentene har styrket seg faglig etter kurs å ha deltatt på kurs i forskningsjournalistikk og formidling ved Universitetet i Oslo. Foto: Klassekampen
Skal man få bukt med innviklet akademisk språk, må man fange opp studentene tidlig, mener forsker:
Kjemper for enkel prosa
Henrik Svensen
Norske forskere blir bedre faglig av å skrive klart og enkelt, mener geologen Henrik Svensen. Han vil ha akademisk skriving som obligatorisk universitetsfag.

– Skal man få bukt med den innviklede akademiske prosaen, må man fange opp studentene tidlig, sier geologen Henrik Svensen.

Han mener norske forskere bør bruke enkle ord for å beskrive det de holder på med. Svensen har selv vært en aktiv skribent innen fagfeltet geologi, og han har gitt ut flere populærvitenskapelige bøker som «Bergtatt» og «Enden er nær».

I tillegg er han også en av initiativtakerne bak et eget fagemne om formidling og vitenskapsjournalistikk som ble startet opp ved Universitetet i Oslo for tre år siden.

Det er et konkret tiltak for å heve kvaliteten på fagtekstene til norske studenter.

– Det ligger en forventning om at de, etter å ha gjennomført et akademisk løp med mastergrad og doktorgrad, kan gå i gang med å skrive gode fagartikler og drive formidling. Men det er svært sjelden tilfellet, sier Svensen til Klassekampen.

Fakta

Akademisk prosa:

• I en serie ser Klassekampen nærmere på den akademiske prosaen.

• Er det slik at norske forskere skriver altfor innviklede og uforståelige tekster?

• Tidligere har vi snakket med litteraturprofessor Toril Moi, idéhistoriker Espen Schaanning og litteraturprofessor Gisle Selnes.

• Serien avsluttes i dag med forsker, forfatter og geolog Henrik Svensen. Han mener norske forskere blir bedre faglig av å skrive klart og enkelt.

– Skriver dårlig norsk

Mange av studentene skriver dårlig norsk, forteller Svensen.

– Det er ikke så rart, for de har lite trening i å skrive. Det er ikke noe som bare gjelder de naturvitenskapelige studentene, men noe som forekommer i de fleste akademiske disipliner. Det å lære seg å skrive, må derfor inn som obligatorisk fag allerede på bachelor- og masternivå på norske universiteter.

Henrik Svensen er overbevist om at denne formen for skrivetrening ikke bare gjør norske akademikere bedre til å formidle det de forsker på, men at de også blir bedre reint faglig.

– Vi har sett at våre studenter har styrket seg faglig, men de har også fått publisert tekstene sine i aviser som Aftenposten og Dagsavisen. Det viser at skrivetrening er effektivt, og det bør norske universiteter snart ta innover seg.

Leser og skriver

Studentene til Svensen får innføring i ulike faglitterære sjangere som essay, aviskronikk og populærvitenskapelig artikkel. De vordende akademikerne leser hverandres tekster kritisk og analyserer tekstflyt og argumentasjon.

– Dette er kunnskap som også er viktig når man arbeider reint vitenskapelig. Og vi ser at mange som deltar på dette kurset, også styrker seg faglig sett.

Problemet er at skriveferdigheter ikke regnes som en sentral del av det akademiske løpet, mener Svensen.

– Jeg tror nok for eksempel at ledelsen ved Universitetet i Oslo gjerne ser at studentene tilegner seg bedre skriveferdigheter, men det må vike fordi det blir ansett som viktigere å lære seg teoretisk og metodisk kunnskap. Det er veldig synd, sier Svensen, som til daglig jobber som forsker ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet på Blindern i Oslo.

Debatt om skrivemåte

Klassekampen har gjennom flere saker sett nærmere på den akademiske prosaen.

I forrige uke tok litteraturprofessor Toril Moi til orde for at norske akademikere må begynne å formulere seg klarere, og hun fikk støtte av idéhistorieprofessor Espen Schaanning.

De møtte motbør fra litteraturprofessor Gisle Selnes som mener komplekse akademiske tekster også har en verdi og at bruken av et faglig vokabular er nødvendig.

Geologen Henrik Svensen er på sin side kritisk til den akademiske sjargongen mange universitetsfolk slår om seg med.

– Det akademiske språket er veldig beskyttende og lett å gripe til når man som forsker blir utfordret til å forklare noe innen sitt eget fagfelt. Problemet er at utenfor det lille forskerfellesskapet, blir slike tekster ofte fulle av klisjeer som ikke betyr så mye, sier Svensen.

– Må man ikke her skille mellom fagartikler, hvor komplisert terminologi har en legitim plass, og formidling gjennom aviser og tidsskrift rettet mot et breiere publikum?

– Jeg vil si at også reine fagartikler i høyeste grad har med formidling å gjøre. Å bruke et enklere språk i fagartikler vil ikke bare hjelpe forskeren å klargjøre hva han faktisk holder med. Det vil også hjelpe vedkommende i den ekstreme konkurransen som eksisterer i de vitenskapelige miljøene.

– På hvilken måte kan norske akademikere styrke sin faglige status ved å skrive enklere?

– Det er dessverre slik at de fleste forskningsartikler ikke blir lest. Det er for eksempel ingen automatikk i at artiklene blir lest selv om de ligger gratis på nettet, sier han.

En viktig nøkkel

Skal man komme noen vei i akademia, er man avhengig av å bli lest og sitert av andre forskere, påpeker Svensen.

– Norske forskere bør spørre seg hvordan artiklene deres skal bli lest, forstått og spredd i det akademiske miljøet. Jeg tror det å skrive enkelt vil være en viktig nøkkel her.

– Er det ikke en fare for at artikkelen blir sett på som lettbeint forskning?

– Akademia er et konservativt miljø, så det kan selvsagt være en risiko for at man stiller seg på sidelinja vitenskapelig sett. Likevel er det aldri negativt at folk forstår hva du holder på med, sier Svensen.

Enkelte vil kanskje mene at skrivetrening først og fremst er noe forskere innen naturvitenskap vil ha nytte av. Og at det vil være mindre aktuelt for akademikere innen klassiske tekstfag som litteratur og historie.

Noe å lære?

De får lite gehør hos Svensen. Han tror derimot at humanvitenskapene har noe å lære av naturviterne på området.

– Akademikere innen de humanistiske fagene kan skrive tunge fagtekster og likevel få dem publisert i en norsk avis eller et magasin. Det vil være utenkelig for forskere innenfor fagfelt som naturvitenskap og matematikk, sier han.

Svensen tror nemlig at også forskere innen humaniorafagene vil ha godt av å reflektere mer rundt hvordan de skriver.

– De bør nok ha noe større bevissthet om hvilke målgrupper de vil nå og i hvilken sjanger de ønsker å skrive, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. juli 2016 kl. 17.54
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Fredag 22. juni 2018
VIL PRØVE: Varaordføreren i Oslo mener Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Torsdag 21. juni 2018
• «Når Mexico sender sine folk, sender de ikke de beste», sa Donald Trump da han for tre år siden lanserte seg som presidentkandidat i USA. «De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, antar jeg, er...
Torsdag 21. juni 2018
NARKO: Dei kriminelle gjengane i Oslo distribuerer narkotika ut i landet. – Me er uroa for utviklinga i Oslo, seier politiinspektør Are Sangolt i Vest politidistrikt.
Onsdag 20. juni 2018
TREND: Fleire røyker hasj. Fleire med psykiske plager. Og mindre tid på leksearbeid. Det er blant resultata etter at 25.000 har svart på ei ungdomsundersøking.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Onsdag 20. juni 2018
• Danskene er nå blant de mest EU-positive i Europa, så lenge de får beholde de særskilte forbeholdene overfor unionen. Danmark har tatt forbehold mot å delta i EUs forsvarssamarbeid, euroen, overstatlig rettspolitikk og mot at...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk