Klassekampen.no
Mandag 20. juni 2016
Norge burde gi asyl til aktivisten Favour Lotachukwu Okolie.
Biafra i Norge

Ett år etter presidentvalget i Nigeria som førte Muhammadu Buhari til makten, kan man lese om oppblomstring av gamle etniske konflikter, som ofte handler om ressurskontroll. Flere befolkningsgrupper i landet føler seg fortsatt fornærmet på grunn av urettferdig behandling. Det har blitt flere konflikter i landet etter at Boko Haram og Fulani-gjeterne (Fulani Herdsmen), har ødelagt gårdene og dreper folk ustraffet i nord-sentrale og sørlige stater. Bare i år har de massakrert hundrevis i seks delstater, uten noen konsekvenser.

Nigerdeltaet, der Nigerias største inntektskilde, olje, produseres, har store utfordringer med miljøet. I dag pågår det på nytt en krig om oljeinstallasjoner med ødeleggelse av rørledninger i deltaet. Konflikten er mellom militære myndigheter og en gruppe som kaller seg for Niger Delta Avengers.

30. mai 2016 drepte nigerianske militære mange unge menn som deltok på demonstrasjoner av Indigenous People Of Biafra (IPOB) og en markering av Biafra-dagen. Igbo-folk fra sør og øst mistet livet i borgerkrigen fra 1967–1970. Biafra var et mislykket løsrivelsesforsøk fra Igbo-folket i det sørlige Nigeria. Det førte til en blodig borgerkrig hvor Norge markert seg som en humanitær aktør.

I snart 18 måneder har Favour Lotachukwu Okolie, leder for Indigenous People of Biafra Norway, sittet på Trandum asyl-internat. Det er et uforholdsmessig inngrep som norsk politi sier er knyttet til problemer med verifisering/fremstilling og utstedelse av reisedokumenter for Okolie. Ifølge politiet er dette en tidkrevende prosess. Den nigerianske ambassaden anser saken som meget komplisert og har derfor ikke bidratt til å skaffe reisedokumenter. Nå går Politiets utlendingsenhet (PU) uvante veier for å få hans identitet verifisert. De inviterer nigerianske immigrasjonsmyndigheter til Norge.

Okolie, som er en kjent politisk aktivist for «Biafra» i det nigerianske miljøet, har også en pågående rettssak i lagmannsretten mot den norske stat. Advokat Maggi Rødvik, som flere ganger har bedt om at Okolie løslates, mener at PUs framgangsmåte i saken har forsterket hennes klients beskyttelsesbehov i Norge, fordi han frykter fengsling eller justismord ved retur til Nigeria på grunn av sitt engasjement og arbeid for at Biafra skal løsrives fra Nigeria.

Okolie kom til Norge i 2004, for å søke asyl på grunn av politisk forfølgelse i hjemlandet. Han tilhører Igbo-folket. Har har vært aktiv i en organisasjon som ønsker Biafra-folkets løsrivelse fra Nigeria, MASSOD (Movement for the Actualisation of the Sovereign State og Biafra), og har senere vært sentral i å etablere organisasjonen Indigenous People of Biafra Norway. IPOB er i dag blitt en stor politisk bevegelse i det sørlige Nigeria for yngre generasjoner som selv ikke opplevde Biafrakrigen, men ser IPOB som en ventileringskanal for manglende muligheter og arbeidsløshet.

Okolie inviterte dagens IPOB-leder Nnamdi Kalu til Norge og fikk til et møte med Stortingets utenrikskomité. Kalu sitter i dag i fengsel i Nigeria etter at han reiste tilbake fra sin base i London.

Okolie tilhører gruppen som har valgt den risikofylte reisen til Europa på grunn av arbeidsløshet, rotløshet, etniske konflikter og generell håpløshet. Denne gruppen utgjør den største gruppen av immigranter fra sør-Nigeria til Europa.

Etter tolv år i Norge sitter Okolie på Trandum med et siste håp om at norske myndigheter ser saken hans i kontekst med dagens politiske situasjon i Nigeria.

chinwosu@hotmail.com

Artikkelen er oppdatert: 22. juni 2016 kl. 14.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk