Onsdag 15. juni 2016
Fikk støtte: «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» er blant de 17 barnefilmene som har fått markedsstøtte fra Norsk Filmforbund de siste åtte årene. Foto: FILMWEB
Offisiell norsk filmpolitikk er at det bare er barnefilmer og historiske filmer som kan slå an blant massene:
Barnefilmer tar kaka
Undersak

Støtte siden 2008:

Disse filmene har fått støtte gjennom Norsk filminstitutts markedsordning siden 2008:

«Julenatt i blåfjell» (2009)

«Knerten gifter seg» (2010)

«Blåfjell 2 – jakten på det magiske horn» (2011)

«Julekongen» (2012)

«Doktor Proktors prumpepulver» (2013)

«Pionér» (2013)

«Solan og Ludvig – jul i Flåklypa» (2013)

«Mormor og de åtte ungene» (2013)

«Beatles» (2014)

«Doktor Proktors tidsbadekar» (2015)

«Solan og Ludvig – herfra til Flåklypa» (2015)

«Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» (2015)

«Birkebeinerne» (2016)

«Dyrene i hakkebakkeskogen» (2016)

«Snekker Andersen og julenissen» (2016)

«Knerten politi og julegaven som forsvant» (2016)

«Askeladden i Dovregubbens hall» (2017)

«Den 12. mann» (2017)

«Karsten og Petra ut på tur» (2017)

«Kings Bay» (2017)

«Trio – Jakten på Olavsskrinet» (2017)

«Solan og Ludvig – Månelyst i Flåklypa» (2018)

17 av 22 filmer som har fått markedsstøtte av Norsk filminstitutt, er barne­filmer. Nå skal ordningen revurderes.

Film

Statistikken over filmer som har fått såkalt markedsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI) de siste åtte årene er tydelig.

Av 22 filmer som har fått markedsstøtte, er 17 barne- og familiefilmer, viser Klassekampens gjennomgang. Fem er rettet mot et voksent publikum.

Markedsstøtte er en tilskuddsordning til filmer som instituttet mener har stor sjanse for å trekke mange nordmenn inn i kinomørket.

– Det sitter et panel av kloke folk, som foretar et estimat over hvor stort besøk en film kan regne med å få på kino. Den filmen som har høyest estimat vil få mest penger. Slik er reglene for markedsstøtte, sier direktør Sindre Guldvog i Norsk filminstitutt.

Norsk filminstitutt er Kulturdepartementets forvaltningsorgan for film og rådgiver i filmpolitiske spørsmål.

Fakta

Markedsstøtte:

• Norsk Filminstitutts tilskuddsordning rettet mot prosjekter med høyt publikumspotensial.

• Deles ut av et panel bestående av en representant fra NFIs lanseringsavdeling samt to eksterne representanter. Disse kan være filmprodusenter, distributører eller kinotilknyttede personer. Panelet er et rådgivende organ for NFI.

• På bakgrunn av manuskript, produsent og regissørs meritter, og prosjektenes markedsplaner, vurderer panelet prosjektets forventede publikumsestimat.

• Prosjektet som har høyest publikumsestimat vil normalt prioriteres. Deretter vil prosjekter med høyt estimat i forhold til sitt budsjett bli vurdert.

• Filmene må ha et estimat på minimum 200.000 besøkende for å bli vurdert.Kilde: nfi.no

Historiske drama støttes

På mandag skrev Klassekampen at NFI i år har fått inn søknader om markedsstøtte til hele tre filmer om livet til eventyrer og nasjonalhelt Roald Amundsen.

Det er kanskje ikke så rart. Filmer basert på livet til historiske personer, eller virkelige hendelser, som «Max Manus» og «Kon-Tiki», har vært blant de største publikumssuksessene i Norge i nyere tid.

Det synes godt når filminstituttet åpner pengesekken merket markedsstøtte.

Av de fem voksen-filmene som har fått støtten de siste åtte årene, finner vi «Pionér», «Den 12. mann», «Kings Bay», og «Birkebeinerne». I tillegg har «Beatles» fått støtte – ikke en historisk film i streng forstand, men med tidskoloritt som tydelig plasserer den på midten av 1960-tallet.

– Har en vanskelig oppgave

Men det er ikke alltid markedsstøtten treffer. «Beatles» falt ikke i smak blant kinopublikummet, mens «Børning» som ikke fikk markedsstøtte, var den mest sette filmen på kino i Norge i 2014.

– Bør ikke instituttet tilpasse kartet etter terrenget og heller gi støtte til filmer som «Børning» enn epokefilmer som «Beatles»?

– Det er en vanskelig oppgave panelet står overfor. I de tilfellene du nevner her var det retningslinjene for ordningen som gjorde at «Børning» ikke fikk tilskudd, sier Guldvog.

– Kan være for ensrettet

Det er ikke bare fordi de er populære at barnefilmer får markedsstøtte av filminstituttet. Mange barnefilmer oppfyller også et annet krav instituttet har satt for å få denne typen støtte: et godt forhold mellom utgifter og inntektspotensial.

– Mange av filmene er forholdsvis rimelige å lage sammenlignet med potensiell inntjening. Det utløser støtte.

Produsenter av norske filmer, som «Karsten og Petra»-filmene, har fått kritikk for å legge produksjonen til Ungarn for å kutte kostnader.

– Er markedslogikken blitt for dominerende?

– Den kan ikke bli for dominerende. Markedsordningen er laget for å gi markedet det markedet vil ha. Andre tilskuddsordninger fokuserer på andre kriterier.

Guldvog innrømmer at han ser at markeds­logikken kan ha uheldige utslag.

– Vi må se på om ordningen stimulerer for mye til ensretting som ikke er ønskelig.

– Skal dere evaluere ordningen?

– Ja, alle ordninger evalueres i forbindelse med at det er kommet en ny filmpolitikk fra regjeringen, sier Guldvog.

Med filmer som «En ganske snill mann» og «Kraftidioten» er Hans Petter Moland en av de mest suksessrike norske regissørene de siste tiårene.

Veteranregissøren mener tallene for markedsstøtte viser en ting:

– Filminstituttet har spesialordninger for alt unntatt kvalitet. Ordningene er rettet mot ungdomsfilm, barnefilm, debutanter og kvotering. Alt dette er prisverdige tiltak i seg selv, men hvis det ikke er under en paraply av kvalitet, er det ganske meningsløst, mener Moland.

– Større publikum

Regissøren mener barne- og familiefilmer har en klar fordel når de søker om støtte.

– Det er mye lettere for en barnefilm å vise sin kommersielle berettigelse enn en voksenfilm.

– Hvordan da?

– Hvis en far eller mor går med to barn på kino, blir det med en gang kjøpt tre billetter. Barnefilmer har automatisk et større publikum.

– Bør ordningen med markedsstøtte endres?

– Jeg kan ikke se at det er gitt at man skal ha en slik ordning i det hele tatt. Det er en ny mekanisme, og det er en sjenerøs mekanisme for dem som får støtten.

Hans Petter Moland mener resultatet av norsk filmpolitikk er lavere kvalitet.

– Norsk film har ikke lyktes godt internasjonalt de siste årene. Det er mye på grunn av at det ikke satses på kvalitet. Politikerne bruker film til å oppnå mål som tar seg godt ut for dem selv, ikke for filmmediet og kulturen som helhet.

Politikerne burde skjønne at god film også er politisk verdifullt, mener regissøren.

– Dramafilmer av høy kvalitet er viktige for en nasjon, sier Moland.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Mandag 21. august 2017
Stadig flere bruker Facebook til å oppdatere seg på det som skjer i lokalmiljøet. Det kan føre til dårligere informasjonskvalitet, mener medie-forsker.
Lørdag 19. august 2017
Sommerens store kulturdebatt har handlet om brunost og bunad. Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen håper en ny bokserie om samtidsfilosofi kan løfte identitets­debatten. Fredrik Wilhelmsen, idéhistoriker
Fredag 18. august 2017
SV og Ap mener NRKs utfrysing av fagorganiserte regissører er uholdbar og i strid med Stortingets krav.
Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk