Klassekampen.no
Mandag 13. juni 2016
Unntakstilstand? Mens nordmenn koste seg i sola, ble Paris rammet av flom tidlig i juni. Slike situasjoner vil forekomme stadig oftere, skriver Frans-Jan Parmentier. Foto: Charles Platiau, Reuters / NTB scanpix
Ekstremværet i Europa viser hvordan vårt nye klima kan bli. Er vi godt nok forberedt?
Tikk, takk ...

Mens vannstanden i Seinen her om dagen var så høy at Louvre måtte tømme kjellerne sine og flere landsbyer ble rammet av flom i Tyskland, var det i Sør-Norge varmt og solfylt. Med temperaturer opp mot 30 varmegrader var regionen i starten av juni blant de varmeste i Europa.

Når det er varmere på et sted som Voss enn det er i Mallorca, da vet du at det er noe usedvanlig som skjer. Oversvømte kaier i Paris er heller ikke noe man opplever hver dag. Er dette da følger av klimaendring, og hva kan vi i så fall gjøre for å beskytte oss mot dem?

La meg si først: Hovedgrunnen til at det var så vått i Frankrike og Tyskland, var fordi et lavtrykk ble hengende svært lenge over Sentral-Europa. De store mengdene regn som falt, mettet jordsmonnet, noe som gjorde at vannet som kom etterpå, rant direkte av på overflaten. Flom er da nesten uunngåelig.

Så, bare uflaks med været og ikke klimaendringer? Tja. Det er en falsk motsetning. Mens klima og vær er to svært forskjellige begreper, hører de likevel sammen. Forskjellen mellom de to ble godt forklart i en kort animasjon som NRK lagde for fire år siden. I filmen ser du en hund og eieren hans som går tur. Hunden går i bånd og hopper fram og tilbake, det er hele tida uklart hvor den kommer til å være i neste øyeblikk. Kanskje snuser den på et tre til venstre, eller løper fort mot høyre for å bjeffe mot en annen hund. Om du bare følger med på hunden, virker oppførselen uforutsigbar. Men eieren går rett fram, og holder du øye med ham i stedet, så ser du helt klart hvilken retning de to går i.

Som du nok har skjønt, forestiller hunden været, og eieren klimaet. Været kan være vilt og vise periodevis stor variasjon. Klimaet er trenden, det som skjer over lengre tid.

Den langsiktige trenden taler mye tydeligere enn løsrevne eksempler. Nylig kom Tysklands meteorologiske institutt, Deutscher Wetterdienst, med en rapport som viste at ekstrem nedbør i Tyskland har økt i løpet av de siste 15 årene. Og denne våren var den varmeste målt noensinne i Nord-Norge, med hele tre grader over normalen. På Svalbard har det faktisk vært varmere enn normalt i 66 måneder i strekk! Slik ser vi hvordan klimaet sakte, men sikkert endrer seg, og blir det mer og mer til en realitet i stedet for en fjern framtidsvisjon.

Derfor må overgangen til et bærekraftig samfunn fortsette med uminsket fart, for å begrense følgene av klimaendring mest mulig. Det betyr å investere i solcellepaneler, vannkraft og elektriske kjøretøy. Å la fossile drivstoffer ligge der de er, heller enn å lete etter nye oljereserver i Barentshavet.

Dette budskapet har vi selvsagt hørt før, men dessverre har man ikke hørt nok og særlig ikke i tide på det. Det finnes bekymring blant forskere om at vi allerede kan være for seint ute til å unngå en oppvarming av kloden på 1,5 grader – slik som man ønsket seg i Paris i fjor. Klimascenarioene som regner med dette, forutsetter nemlig at vi på et visst tidspunkt begynner å trekke CO2 ut av atmosfæren i stedet for å slippe det ut. Men teknologien for å gjøre dette på global skala finnes foreløpig ikke.

At sol- og vindenergi nå tar igjen på den ene siden, og forskning på ting som kunstig, mer effektiv fotosyntese (kjemisk nedbrytning av CO2 ved hjelp av sollys) på den andre, gir riktignok håp for at et slikt scenario med negative utslipp en gang kan bli virkelighet. Men inntil videre må vi i stor grad regne med å måtte tilpasse oss klimaendringenes følger.

Bedre forberedelse på flom, for eksempel. Selv om Norge hadde flaks med været tidlig i juni, kan en søkkvåt periode som den i Sentral-Europa også forekomme her. Klimamodeller spår mer regn i framtida, spesielt i Vest-Norge. En smart vannforvaltning og mer presise værmeldinger kan hjelpe til å unngå mye problemer.

I Europas lavtliggende land, som Nederland, gir man for eksempel større plass til vannet ved kontrollert oversvømming av ubebodde områder – slik at byer går fri for flom. Og i ulike norske byer gjennomføres det nå tester med grønne tak. Plantene som vokser på et slikt tak, kan holde på store mengder regn, slik at vannet ikke renner av med en gang.

Men også tørkeperioder vil fortsette å forekomme. Og for et land som henter såpass mye strøm fra vannkraft, vil det være et stort problem om vannreservoarene ikke er fylt opp. Dessuten gjør vedvarende tørke at også risikoen for skogbrann øker. Forhåpentligvis ikke på samme skala som brannene som nylig herjet Fort McMurray i Canada – men klimatilpasning betyr også at man må forberede seg på slike horrorscenarioer. Det er utarbeidet tiltaksplan for klimatilpasninger, også i Norge. Spørsmålet er om vi vil være klare tidsnok.

Ekstremværet i Europa som vi så i slutten av mai og begynnelsen av juni, er et eksempel på det som allerede i årtier har blitt nevnt som mulige konsekvenser av klimaendring. Problemet er bare at denne typen ekstremvær hele tida har blitt sett på som en framtidsfenomen, som vi ennå hadde flere tiår på å forberede oss mot. Men vi har ikke flere tiår. Dette skjer nå.

Når vi i tillegg ser at klima­rekord etter klimarekord brytes, er det klart at vi for lengst har kommet forbi det stadiet hvor man oppriktig kunne spørre seg om klimaendringer virkelig var et faktum. Nå er det på tide å forberede seg på vår nye klimarealiteter. Vi må trappe opp eller, der det er mulig, justere de planene for tilpasning som finnes nå, og samtidig må vi jobbe så hardt vi kan for ikke å gjøre det enda verre.

frans-jan.parmentier@nateko.lu.se

Artikkelen er oppdatert: 23. juni 2016 kl. 14.10

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk