Klassekampen.no
Torsdag 9. juni 2016
Født sånn? Noen islamkritikere oppfatter religionen som medfødt, skriver Lars Gule. En palestinsk jente ber i Jerusalem under Ramadan, som startet denne uka. 8foto: ammar awad, Reuters/NTB scanpix
Når islam blir gjort til en medfødt egenskap, blir religionskritikk til rasisme.
Religion og rase

Kritikk av islam er ikke rasisme, gjentas det til stadighet. Islam er ikke en rase, ei heller muslimer. Sant nok, men ikke all såkalt kritikk av islam er religionskritikk. En del av uttalelsene om islam og muslimer er hatefulle, trakasserende og rasistiske.

Dette henger sammen med at islam, som er en helt sentral del i muslimers kultur, blir gjort til noe uforanderlig som preger muslimer på en grunnleggende og uforanderlig måte. Dermed har muslimsk kultur blitt gjort til noe som ligner på rasismens oppfatning av menneskelige egenskaper som noe tilnærmet uforanderlig og knyttet til biologiske determinanter.

Det er idéhistorisk interessant at denne rasialiseringen av muslimer innebærer den samme typen forståelse av uforanderlighet i menneskelig adferd som vi så før den vitenskapelige rasismens framvekst i andre halvdel av 1800-tallet. Rasialisering handler om hvordan rase eller raselike forestillinger skapes, opprettholdes og endres over tid. For rasisme er ikke noe nytt fenomen, knyttet spesifikt til «vitenskapelige» biologiske forklaringer. Raseforestillinger har eksistert lenge og vært knyttet til flere variabler, som hudfarge, sosiale forskjeller så vel som kulturelle eller religiøse ulikheter. I tidligere tider har altså klasseforskjeller – for eksempel mellom aristokrati og allmue – blitt oppfattet som raseforskjeller, forskjeller bestemt av genealogi.

Rasisme handler derfor sjelden om hudfarge alene. Eller om bestemte onde ideologier – som nazismen.

Et godt eksempel på denne raselike forestillingen om muslimer, finner vi i en nylig publisert artikkel på Document.no (28. mai). Forfatteren, Kjell Skartveit, er opptatt av at Walid al-Kubaisi, som i mangt kritiserer islam og norsk innvandringspolitikk, likevel finner grunn til å kritisere Thomas Knarviks karikaturer av Ali Esbati. Kubaisi finner tegningene krenkende. Grunnen, ifølge Skartveit, er at Kubaisi ikke har tilegnet seg vestlig kultur og tenkemåte. For i kommentaren avslører Kubaisi «… at hans røtter til Midtøstens kultur stikker dypere enn han muligens vil innrømme, for i sin faste kommentar går han denne gang løs på Thomas Knarvik og hans tegning av Ali Esbati. Walid al-Kubaisi viser her at han ikke har gjort vestlig tankegang til sin egen, han skjønner nemlig ikke tegningen, han ser bare forakt og krenkelser, og det vil han ha seg frabedt.»

Og om dette ikke skulle være nok, er det bare å lese i kommentarfeltet. Der er «bekymringen» for ytringsfriheten og den gale samfunnsutviklingen stor. Max Hermansen skriver «Viktig at vi innser at Walid al-Kubaisi er en del av denne forferdelige utviklingen. Han kan ikke forstås på noen annen måte», mens John Magne Trane siterer Kubaisi og mener at «Bare dette diskvalifiserer irakeren, og hører egentlig mere hjemme i Bagdad: «Eg forsvarer karikarturtegningar av profeten Muhammed der kunstnarene vil få fram at islamistane skader profeten med framferda.» «‘Profeten’ var en islamist. Han ‘skadet’ seg selv med alle sine drap, massakrer, voldtekter, terror og tortur.»

Max Hermansen kommenterer videre: «Når skal alle forstå at om en er muslim, så er en muslim. Kvinneundertrykkelsen, homo- og jødehatet, sammen med en masse annen vold og undertrykkelse er en naturlig del av islam og muslimer. Det finnes ikke moderate muslimer. Er en moderat, er en ikke muslim.»

Skulle noen være i tvil om at denne islam- og muslimfiendtligheten med rette kan kalles islamofobi, er man velkommen til å presentere argumenter. For islam har i løpet av relativt kort tid blitt en nærmest altomfattende identitet hvor identiteten «muslim» ofte blir representert i et sett av negative stereotypier, som om det dreide seg om medfødte egenskaper, eller i det minste slik at ethvert tegn på noe som kan forbindes med islam forstås som bekreftelse på eksistensen av en hel identitetspakke, slik at den andre er alt det man selv ikke er. Dette er en rasialisert oppfatning av muslimer. De kan ikke forandre seg fordi de er «infisert» av islam – fra fødselen. Dermed er også uttrykkene kulturrasisme eller ny-rasisme om muslimfiendtligheten godt begrunnet. For islamofobi handler nettopp om grovt feilaktige, negative, essensialiserte og konspirasjonsteoretisk inspirerte forestillinger om muslimer.

Det er derfor det er nødvendig å bekjempe islamofobi nettopp som den form for rasisme dette er.

lars.gule@hioa.no

Lars Gule, Haavar Simon Nilsen, Gro Steinsland, Gyrid Gunnes og Bjørn Olav Utvik skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 10. juni 2016 kl. 10.32

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk