Klassekampen.no
Onsdag 8. juni 2016
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Enten SSB eller Finansdepartement, eller begge, må være svært forvirret.
Hvem har rett?

Det var antakelig flere som satte kaffen i halsen da de på morgennyhetene 7. februar fikk høre at Produktivitetskommisjonen hadde beregnet at skatten på en vanlig husholdningsinntekt ville øke fra 37 prosent i dag til 64 prosent i 2060. Mens den årlige gjennomsnittlige veksten i BNP per innbygger var 2,4 prosent i perioden 1990–2014, ville den etter kommisjonens beregninger bare være 0,3 prosent i årlig gjennomsnitt i perioden 2014–2060. Veksten ville være 0,7 prosent i året fra 2014 til 2025, og deretter gjennomsnittlig 0,2 prosent i året i de 35 årene fra 2025 til 2060.

Nivået på BNP per innbygger i 2060 ville da være 13,5 prosent høyere enn i 2014, eller nesten ingen økonomisk vekst på de neste 45 årene. I de nærmeste årene, 2014–2025, mener kommisjonen riktignok at det private forbruket vil øke med 2,3 prosent i året. Men deretter vil den årlige veksten i forbruket synke hvert år og i 2035 ligge på null. Fra da av vil det private forbruket per innbygger bli redusert med 0,3 prosent i året, slik at den enkelte vil kunne bruke omtrent 10 prosent mindre i 2060 enn i 2025.

Dette er dramatisk forskjellig fra det bildet som ble gitt i Perspektivmeldingen 2013, som den forrige regjeringen la fram i februar 2014. Finansdepartementets økonomer hadde da regnet ut at BNP ville vokse med 2,3 prosent i året fram til 2060, som ville gi tre ganger så høy produksjon i 2060 som i 2013. De to økonomene fra SSB som har regnet for Produktivitetskommisjonen, er i stedet kommet til at nivået på produksjonen vil være praktisk talt den samme i 2060 som i 2015, uten at det er gitt noen forklaring på hvordan denne enorme forskjellen er oppstått i løpet av en toårsperiode.

Det som er sikkert er at minst én av de to beregningene må være fullstendig feil, og at enten Finansdepartementet eller SSB, eller begge, må ha vært totalt forvirret. Det vi også kan konstatere er at ingen, uansett faglig ballast, kan si noe tilnærmet pålitelig om hvordan nasjonalproduktet vil se ut om førti-femti år.

Da Perspektivmeldingen ble lagt fram ble det sagt at de analyser den inneholdt ville være et godt grunnlag for å utforme en fornuftig politikk i dag og i årene som kommer. Hovedbudskapet var at vi på grunn av den kommende eldrebølgen må jobbe mer fram mot 2060 for å bevare velferdsstaten. Regjeringen skrev at hvis vi ikke lykkes med å øke arbeidstilbudet, vil det bli betydelige innstramninger på offentlige budsjetter. Bakgrunnen var et udekket finansieringsbehov på seks prosent av BNP i Fastlands-Norge for å kunne videreføre dagens velferdsordninger i 2060. Dette var basert på uendret ressursbruk per bruker og uendrede dekningsgrader i de offentlige velferdsordningene. Etter departementets beregninger må derfor gjennomsnittlig timeverk per innbygger mellom 15 og 74 år øke med 120 timer i året i 2060 for å dekke inn underskuddet. Det var da tatt hensyn til endring i alderssammensetningen og at eldre mennesker må forventes å arbeide noe kortere.

Flere kritiserte beregningene i Perspektivmeldingen, ikke minst Civita. Det er helt urealistisk å legge til grunn den samme kvaliteten på helse- og velferdstjenester som i dag og at folk vil være fornøyd med dette i femti år framover, skrev Civita. De siste tiårene har kvalitetsveksten i offentlige tjenester vært på om lag 1,5 prosent årlig i timeverk per bruker. Med samme kvalitetsvekst fram til 2060 ville det udekkede finansieringsbehovet vokse med ytterligere 15 prosentpoeng. Videre har den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden gått ned med 20 prosent siden 1970. Hvis denne trenden fortsetter til 2060, vil finansieringsbehovet øke med ytterligere fem prosentpoeng, slik at det samlede udekkede finansieringsbehovet vil være 26 prosent, ifølge Civita.

Den største svakheten i Civitas og departementets regnestykker var at de ikke hadde tatt hensyn til den store veksten i BNP. Den ville gi en nesten firedobling av det private forbruket. Selv om Civitas regnestykke på 26 prosent var riktig, og man reduserte forbruket slik at hele underskuddet på statsbudsjetter ble dekket inn, ville det fortsatt være rom for mer enn en dobling av det private forbruket. Selv om befolkningen i 2060 er forventet å vokse til sju millioner, vil forbruket likevel kunne økes med over 60 prosent for hver eneste innbygger, liten og stor. I tillegg ville vi kunne arbeide mindre, og ha mye høyere standard på helsetjenester, omsorg og de andre offentlige tjenestene.

Produktivitetskommisjonen har kastet Perspektivmeldingen i bosset uten å gi noen nærmere forklaring. Like over nyttår skal Solberg-regjeringen legge fram sin perspektivmelding. Så får vi se om Finansdepartementet står ved sine tidligere beregninger.

hal-bak@online.no

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen. Hallvard Bakke er gjesteskribent.

Artikkelen er oppdatert: 9. juni 2016 kl. 09.15

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk