Mandag 6. juni 2016
Tenker nytt: Paul Collier (til høyre) mener politiske prioriteringer må overstyre internasjonal rett. Her i samtale med Stephen Ryan, assisterende direktør for EU-kommisjonens asylavdeling.
Utviklings- og migrasjonstungvekter professor Paul Collier omfavner norsk flyktning-initiativ:
Åpen for ny konvensjon
Undersak

Gir refs til Norge

Professor emeritus i flyktningrett og forsker ved Oxford Guy S. Goodwin-Gill var klokkeklar i sin kritikk av initiativet for revisjon av flyktningkonvensjonen da Klassekampen snakket med ham.

Han benyttet anledningen til å hudflette den norske regjeringens forslag til innstramminger i retten til familiegjenforening og midlertidig oppholdstillatelse for enslige, mindreårige asylsøkere.

Goodwin-Gill satte spørsmålstegn ved hvilke deler av flyktningkonvensjonen som trenger revidering.

– Vil de som ønsker en revisjon omdefinere flyktningdefinisjonen, eller ønsker de å sende folk tilbake til forfølgelse og død? I så fall vil de våge å si det?

Goodwin-Gill har vært rådgiver for FNs høykommissær for flyktninger som også er sterkt kritisk til Norges initiativ til revisjon av konvensjonen.

Han mente også at å begrense retten til familiegjenforening vil hindre integrering og tvinge flere desperate familier ut på flukt. Forslaget om å gi enslige barn på flukt en midlertidig oppholdstillatelse fram til 18-årsdagen karakteriserte han slik:

– Det er i strid med barnekonvensjonen og reflekterer en ond og slem tankegang hos byråkrater som bare tenker på hvordan de kan holde antallet asylankomster nede.

EN ANNEN TID: Flyktningkonvensjonen fra 1951 forutså ikke dagens situasjon, mener professor Paul Collier. Her fra en flyktningleir i Hellas. Foto: Reuters/NTB Scanpix
INITIATIV: Norge vil ta et internasjonalt initiativ for å tilpasse flyktningkonvensjonen til dagens situasjon. – Nødvendig, mener tidligere Verdensbank-direktør Paul Collier.

asylpolitikk

I dag legger kommunalkomiteen på Stortinget fram sin innstilling om regjeringens 40 innstrammingsforslag i asylpolitikken.

Ifølge NTB blir det en delt innstilling. Med andre ord er det ikke enighet på tvers av blokkene om hvordan asylforliket fra i høst skal følges opp.

Men ett punkt i Stortingets forlik (som SV og MDG sto utenfor) er det brei enighet om: Norge må ta et internasjonalt initiativ for å tilpasse flyktningkonvensjonen til dagens flyktningsituasjon.

Med dette som ramme, inviterte Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet og European Migration Network til en konferanse fredag hvor tidligere Verdensbank-direktør og akademisk premissleverandør i internasjonal migrasjons- og utviklingsdebatt Paul Collier var en av de inviterte.

I dette intervjuet med Klassekampen ønsker han det norske initiativet for en gjennomgang av flyktningkonvensjonen velkommen.

Fakta

Asylinnstramminger:

• I dag vil kommunalkomiteen på Stortinget avgi en delt innstilling om 40 innstrammingstiltak i asylpolitikken.

• Torsdag skal forslagene trolig stemmes over én for én, slik Frp har ønsket.

• Høyre ville ha et bredt forlikt og har uttrykt misnøye med at Stortinget ikke skal stemme over en helhetlig pakke.

• Det er ventet at Frp ikke vil få flertall for de mest restriktive forslagene.

• Arbeiderpartiet kan trolig se fram til å få gjennomslag for enkelte av sine kompromissforslag.

Rettigheter gir hjerneflukt

– Jeg mener det er nødvendig med en politisk nytenkning om hvordan vi møter flyktning­utfordringen, sier Collier og legger til at politisk nytenkning på noen områder også vil tvinge fram juridiske endringer.

– Jeg aksepterer ikke ideen om at lover ikke kan røres, fordi de er lover. Jussen må forandres og oppdateres. Det finnes ikke noen historisk periode hvor det ikke har skjedd, sier økonomiprofessoren.

– Betyr det at du ønsker det norske initiativet om å revidere flyktningkonvensjonen velkommen?

– Det er åpenbart at 1951-konvensjonen ikke forutså dagens situasjon. Det er absolutt verdt å se på om det kan være nyttig å endre den på en måte som gjør det enklere å levere det som nå bør være politikkens prioriteringer, sier Collier.

Hva som bør være gjenstand for ny politikk var det stor enighet om på fredagens konferanse, som årlig samler eksperter med definisjonsmakt i europeisk asyl- og flyktningpolitikk. Med unntak av professor emeritus i flyktningrett Guy S. Goodwin Gill, mente alle innlederne at innsatsen må rettes mer mot nærområdene og snarlig hjemsending, at skillet mellom flyktninger og migranter må forsterkes, og at det europeiske asylsystemet må reformeres.

Collier gikk så langt som å si at «Europa med sine menneskerettigheter tapper Syria for sin middelklasse».

– Flukt er ikke hva det var

Premisset for mye av argumentasjonen på konferansen var at dagens flyktningsituasjon er en annen enn den etter andre verdenskrig.

– Den gangen var flyktningene i Europa fordrevne som ble repatriert (sendt hjem, red, anm.) i en gradvis prosess. Det var et mer midlertidig fenomen. I tillegg fantes ikke den store migrasjonsstrømmen fra fattige til rike land som vi ser i dag, sier Collier, som har kalt sin siste bok «Exodus: How migration is Changing Our World».

– Du ønsker Norges initiativ for reforhandling velkommen, og du ser behovet for å endre jussen. Men er det behov for å endre selve ordlyden i flyktningkonvensjonen av 1951?

– Jeg vil ikke ta til orde for en spesifikk endring i ordlyden, men nøye meg med å si at det som ble skrevet under veldig annerledes forhold, ikke reflekterer prioriteringene som nå bør innlemmes i moderne internasjonal rett. Essensen i det problemet vi i dag må adressere, er veldig annerledes. Ordene fra den gang kan passe, men de kan like gjerne ikke passe.

aseb@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.
Mandag 9. oktober 2017
PLANER: Amerikanske marinesoldater forbereder innrykk i indre Troms. US Marines beskriver Norge som «slagmarken i en potensiell framtidig konflikt» med Russland.
Lørdag 7. oktober 2017
VIL BLI: Regjeringen har hele tida hevdet at de amerikanske soldatene i Norge bare er her midlertidig, ett år av gangen. Men i amerikanske forsvars­dokumenter legges det planer for flere år fram i tid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk