Klassekampen.no
Mandag 6. juni 2016
Norrøn arv: På den årlige Up Helly Aa-festivalen i Shetland brennes et vikingskip for å minne vikingenes inntog på øyene. Foto: Andy Buchanan, Ntb Scanpix
Nesten norsk
Skottland kom aldri under norsk styre, men på øyene rundt var det norsk tilstedeværelse i over 600 år.

historie

Skottland har ikke bare blitt presset fra sør gjennom historien, også fra nord har det tidvis vært press. Nordmenn dro til øyene nord og vest for Skottland – Shetland, Orknøyene, Hebridene og Man – fra 800-tallet av, og den norrøne bosetningen på disse øyene holdt seg langt utover vikingtiden. I 1152/53 ble øyene del av det norske erkesetet, med to egne biskoper. I 1195 ble de tettere tilknyttet den norske kongemakten, og på 1200-tallet var kong Håkon Håkonsson en sterk maktfaktor også nord i Skottland.

Konger i krysspress

De skotske kongene opplevde krysspress fra Norge og England, men helt fram til 1286 klarte de å ri stormene av. Kong Håkon ble beseiret i Largs i 1263, og de engelske kongene kom ingen vei før Alexander 3.s død banet veien for et spill om den skotske tronen. Den nærmeste kandidaten var Margrete, datter av kong Alexanders datter Margrete og hennes norske ektemann, kong Eirik Magnusson (norsk konge 1280–99).

I 1290 ble den da syvårige Margrete forlovet med den engelske kong Edward 1.s sønn, uten å ha tatt ham i nærmere øyesyn. Det ble det heller ikke noe av, for på overfarten fra Norge døde Margrete, og den norsk-skotsk-engelske alliansen gikk opp i røyk.

Nikkedukke på tronen

Skottene klarte ikke bli enige om hvem som skulle bli konge etter «den norske jomfruens» død, og de bad kong Edward avgjøre spørsmålet. Det var neppe den klokeste avgjørelse de kunne ha truffet. Edward satte John Balliol på tronen, og behandlet ham som sin nikkedukke, og ydmyket ham ved enhver anledning.

Resten er historie, og myte. Men om Skottland ikke ble norsk, så fortsatte det norske innslaget. Det var ikke før i 1469 at Norge gav slipp på besittelsene som omkranset Skottland – Orknøyene og Shetland, og da typisk nok som ledd i et giftermål.

Kong Christian 1., den første Oldenburgeren på den dansk-norske trone, gav øyene som pant på den lovede medgift til sin datter, som giftet seg med den skotske kong James 3. Senere konger hadde aldri midlene til å innløse pantet, og over 600 års norsk tilstedeværelse på de britiske øyer var ugjenkallelig forbi.

Artikkelen er oppdatert: 8. juni 2016 kl. 15.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk